SV vil ha mer lek og flere lærere i førsteklasse

Tirsdag denne uken fremmet SV et representantforslag om å ta leken tilbake i 1. klasse. Partiet vil også styrke bemanningen og innføre en egen kategori i GSI-statistikken for bemanning i 1. klasse.

– Vi mener det haster med å ta nødvendige grep for å stoppe en uheldig utvikling i skolen. Det betyr blant annet at de fysiske forholdene må legges mer til rette for frilek for de minste, sier Grete Wold. 

Hun er stortingsrepresentant for SV og medlem i Utdannings- og forskningskomiteeen.

På sitt landsmøte 28. februar til 2. mars vedtok Rødt å reversere seksårsreformen. Det vil ikke SV.

– Mange av oss tenker nok at det hadde vært en god idé å la barna gå ett år til i barnehagen. Men SV har så langt ikke foreslått å skrote seksårsreformen. Grunnen er bemanningssituasjonen i barnehagene, sier Wold.

Samtidig utelukker hun ikke at reversering av seksårsreformen kan bli tema på SVs kommende landsmøte, 14. til 16. mars.

– Den gjør at vi ikke ser på Rødt-forslaget som realistisk. Vi foreslår i stedet å løfte barnehagelærernes kompetanse på frilek, og deres måte å møte 5- og 6-åringene på, inn i skolen.

– Da evalueringen av seksårsreformen ble lagt fram i juni 2024, kom det klart fram at de yngste barna trenger skolearealer som er mer egnet for lek. Hvordan skal dere løse dette? 

– Vi ber regjeringen utrede både behovet for areal og lærere for at det skal være mulig å styrke den lekbaserte undervisningen på 1. trinn.

Vil lære av nye arbeidsmetoder

Wold legger til at mange skoler nå har kastet ut pultene og utformet klasserom som i større grad legger forholdene til rette for lek og lekbasert undervisning. Flere slike tiltak blir nå evaluert.

– Jeg har besøkt flere skoler som prøver ut alternative måter å innrede klasserommene på og andre måter å drive pedagogisk arbeid på. Mange vil kanskje si at det ikke er behov for flere evalueringer. Vi vet jo at disse tiltakene fungerer. Men jeg tror likevel det er lurt å lytte til  erfaringene til de lærerne som nå har testet ut ulike måter å jobbe med de yngste på, sier hun.

Les også:  I klasserommet hos 6-åringene Kristine og Ingrid er pultene kastet ut

Med seksårsreformen og utvidet timetall i grunnskolen, tilsvarende to år, har målet vært å bedre resultatene på nasjonale og internasjonale tester. Det har ikke skjedd. Wold synes det er lite vits i å prøve ut mer av det samme.

– Evalueringene har viset at Høyre-sidens teste- og måleskole ikke gir ønskede resultater. I SV er vi sikre på at flere tester og kartlegginger av elever ikke er det som skal til. Forskning har vist at både lærere, elever og foreldre rapporterer om negativt stress og press i skolen. Og mange lærere slutter. Flere leste denne uken lærer Gunnar Jakobsens oppsigelse som han publiserte i Aftenposten. Han sier nå opp lærerjobben etter 21 år.

Jakobsen skriver:  «Jeg er lei av å kjenne på at både elevene og jeg er objekter som skal måles og veies, og av å være svar skyldig i møte med elever som ikke når opp i skolen.»

Denne beskrivelsen av skolen mener Wold det er all grunn til å lytte til.

Les også:  Hun har evaluert seksårsreformen – her er hennes oppskrift for førsteklasse

Vil kutte kartlegging i 1. klasse

SV foreslår blant annet å kutte ut kartleggingsprøven på 1. trinn. Det er i tråd med Prøitz-utvalgets forslag.

– Kartleggingen av elever og elever som skal kartlegge seg selv helt ned i 1. klasse har tatt skolen i feil retning. Lærernes oppgave er å gi alle elever mestringstro og en variert og mer praktisk skolehverdag. For å få til det må praktiske og estiske fag tilbake. Men det krever ressurser. For de siste årene har det gått motsatt vei. Klasserommene er ikke tilrettelagt for en praktisk og variert skole, seir Wold.

Samtidig er hun opptatt av lærerkompetansen rettet mot de yngste. Men ordningen med lærerspesialister i begynneropplæring, som Høyre-regjeringen innførte, vil hun ikke ha tilbake. 

– Vi er ikke imot etter- og videreutdanning for lærere. Det er noe vi har prioritert. Men vi mener det kan gjennomføres uten å gjeninnføre lærerspesialistordningen som en karrierevei i skolen. Høyre-regjeringen vil ha en kunnskapsskole med vekt på resultatstyring. Det vil ikke SV. Vi har et annet syn på læring. Jeg frykter at hvis vi ikke endrer dagens regime og lytter til lærerne, da får vi lærerflukt. De siste årene har vi sett flere eksempler på at erfarne lærere ikke orker mer og slutter i jobben, sier hun.