– Faglærerne får dobbbeltarbeid ved anonym retting
– Hvis oppgavene skal rettes anonymt, må oppgaven også gjennomgås av faglærer for at denne skal gjøre seg kjent med elevenes besvarelse, sier lærer Øystein Jetne.
Øystein Jetne er lærer ved Ullern videregående skole i Oslo.
Forslaget om anonym retting av oppgaver synes han ikke er en god idé.
– Vi lærere kjenner elevene og ser helheten på en annen
måte. For eksempel vet vi hvor elevene står i faget og skjønner lettere hva han
mener hvis ting er uklart. Det er jeg som lærer som har fagsamtaler med
elevene, det vil jo bli dobbeltarbeid hvis oppgavene skal rettes anonymt for så
å gjennomgås av faglærer for at denne skal gjøre seg kjent med elevenes
besvarelse, sier Jetne.
– Det er nok lettere å være mild når en kjenner elevene enn
når en ikke vet hvem som har levert inn oppgaven. Karakternivået er høyt, så
det at vi kjenner elevene godt gjør nok at karakterene går litt opp.
– Hender det at flere lærere ser på oppgaver sammen?
– Hvis det er en oppgave en er i tvil om, kan faglærere sette
seg sammen for å vurdere oppgaven sammen. Det er en metode jeg har tro på, i
stedet for at vi bytter oppgaver.
I de lyse lokalene på Oslo vest er det elever som har et
forholdsvis høyt snitt fra ungdomsskolen som kommer inn. Presset på å få høye
karakterer på avgangsvitnemålet er stort.
– Mange elever har mål om å komme inn på studier som har
høyt snitt, så jaget etter de beste karakterene er stort. Det er ikke
lett å komme igjennom til elevene med at det er andre studier som kan være vel så spennende
som de mest prestisjetunge, som lege og advokat.
Øystein Jetne underviser i geografi, samfunnsfag og norsk. I
og med at det er store fag, har han kollegaer å samarbeide med.
– Men jeg har jo kollegaer som har mindre fag der det er få
faglærere å samhandle med. Der burde det nok vært mer samhandling på tvers av
skoler. Der kan det bli større variasjon i hvordan en tolker lærerplanenen.
KI kan rette
Han synes de nye lærerplanene har veldig vide mål og dermed er det heller ikke lett å vurdere hvordan en skal tolke kriteriene for de ulike
karakterene.
– Det kan bli veldig mange tolkninger av felles lærerplan og
vanskelig å få en felles norm. Tidligere var det tydeligere hva elevene skulle
igjennom på det enkelte trinn. Nå kan en risikere at elever som skifter skole
ikke har gått igjennom det samme som de andre. Da kan en få hull i
fag.
Anonym retting på tvers av skoler vil dermed bli vanskelig.
Alle elevene har ikke gått gjennom det samme stoffet, og lærerne som retter vet
ikke hva elevene har lært.
– Hvis jeg fikk en bunke fra en annen skole som jeg skulle
rette, hadde jo ikke jeg vist hva de hadde gått gjennom. Hvilke fagsamtaler
har disse elevene gjennomført? Det ville ikke vært til elevenes beste at jeg
ikke viste noe om dem og deres progresjon i faget.
For å gjøre det klarere hvor kriteriene ligger ønsker Jetne
seg eksempeltekster fra Utdanningsdirektoratet.
– Da tror jeg det ville ha blitt mer samsvar i hvordan de
ulike skolene og lærerne vurderer oppgavene. Vurdering er noe vi bruker mye tid
på, så vi ønsker at det skal bli best mulig og oppleves som rettferdig.
Med 32 elever i hver klasse er det ikke lett å tilpasse
undervisningen og oppgavene til alle.
– I tillegg skal vi se hver elev. Vi kan være enige om hva
vi i teorien skal kunne, men det er ikke mulig i praksis.
Elever skal også vurderes muntlig i flere fag.
– Jeg har noen ganger transkribert den muntlige
fremføringen. Det er interessant, en får et annet blikk på besvarelsen da. Men
det er også veldig tidkrevende og ikke noe jeg har tid til å gjøre så ofte.
– Kan en se for seg at en skal bruke KI for å rette
oppgaver?
– Vi er ikke der ennå, men det kan nok skje i fremtiden. Jeg
misliker den tanken sterkt og håper at det er lærerne som skal vurdere sine
egne elever, sier Øystein Jetne.
Annonse
Ber om råd
Marie Aarrestad Torrealba er lærer ved Kongshavn videregående
skole i Oslo.
– Å vurdere elevene er det viktigste vi driver med i tillegg
til å undervise elevene, sier Marie Aarrestad Torrealba.
Hun er lærer i spansk, norsk og historie. Forlaget om anonym
retting liker hun ikke.
– Jeg kan forstå at tenåringer kan være mistroisk til at
lærere klarer å behandle alle rettferdig og objektivt, men at politikere ikke
har større tiltro til oss, synes jeg er mer oppsiktsvekkende. Tilliten til at vi
er profesjonelle burde vært større.
Hun mener at anonym retting også strider veldig mot de nye
lærerplanene.
– Læreren vet hva elevene har gjort tidligere, og gir
tilbakemeldinger tilpasset den enkelte på bakgrunn av dette. Mine råd om hva
den enkelte må jobbe mer eller videre med er viktig for den enkelte eleven.
Elevene sier også at de vurderingene de lærer mest av, er når vi jobber i
prosess, at de får tilbakemelding underveis. De setter også pris på en åpen
dialog med lærerne om hvordan de ligger an i fagene, sier Torrealba.
Presset om å sette høyere karakterer tiltar og andelen elever
som får høyeste karakter har økt med 150 prosent de siste 15 år. Norske elever
har ikke bedret resultatene sine tilsvarende.
– Jeg har ikke merket at presset fra elevene har økt. Det
er noen situasjoner der de forsøker å forhandle seg til høyere karakterer, men
jeg vil påstå at vi lærere ikke lar oss påvirke i så måte.
Når hun er i tvil om karakteren hun setter blir riktig, ber
hun om råd fra kollegaer.
– Det er alltid rom for å be andre om råd her hos oss.
Hun er tilhenger av ulike vurderingsformer.
– Jeg har god erfaring med at elever og lærer sammen
planlegger hvordan en skal vurdere og hvilke kriterier som skal gjelde, sier
Marie Aarrestad Torrealba.