Som lærer reagerer jeg sterkt på KrF

På Dagsnytt 18 mandag (18. november) argumenterte Hadle Rasmus Bjuland fra KrFU for å fjerne undervisning om kjønnsidentitet fra skolen. Moderpartiet KrF støtter dette. De mener temaet «forvirrer» barn og at det ikke er vitenskapelig forankret.

I tillegg hevder Bjuland at vi ser en eksplosiv økning i henvisninger til behandling for kjønnsinkongruens. Det stemmer ikke, ifølge en ny rapport. Rapporten slår også fast at de fleste som henvises er unge voksne, og ikke barn.

Som lærer reagerer jeg sterkt på disse utsagnene. Jeg ser det som alarmistisk, uvitenskapelig og i strid med skolens juridiske grunnlag. Skolen skal være en trygg arena som formidler kunnskap basert på fakta, ikke synsing.

Å ekskludere undervisning om kjønnsidentitet svekker skolens samfunnsoppdrag. KrF-representanten påstår at det bare finnes to kjønn. Han avviser med det eksistensen av transpersoner, ikke-binære og intersex-personer.

Skolen skal fremme demokrati, likestilling og mangfold (opplæringsloven/LK-20). Det innebærer et ansvar for å bekjempe diskriminering og gi alle elever mulighet til å forstå og akseptere mangfold i samfunnet. Undervisning om kjønnsidentitet er en naturlig del av dette mandatet.

Skolens samfunnsoppdrag er å utdanne og opplyse i tråd med samfunnets verdier. Å ikke bli diskriminert er en rettighet barn og voksne har. I tillegg har alle barn en rett på objektiv kunnskap om verdenen de lever i.

Skolen skal til enhver tid forholde seg til de vitenskapelige fakta som fins, uansett hva politikere eller politiske partier måtte føle om dette.

Vi er avhengige av politikk basert på fakta. KrF/KrFU velger å overse forskningen fra Nordlandsforskning om skeives levekår og regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026).

Her slås det fast at alle grupper innenfor LHBT+ opplever diskriminering og manglende kunnskap om dem, noe som fører til psykisk uhelse og dårligere livskvalitet. Transpersoner, og særlig ikke-binære, har høye selvmordstall, og høy marginalisering i samfunnet. Skolen har et ansvar for å motvirke dette.

Utvalget anbefaler at læreplaner inkluderer kjønns- og seksualitetsmangfold, og at lærere får nødvendig kompetanse til å undervise om dette. Det anbefales at skolen skaper trygge miljøer der alle elever føler seg sett og verdsatt.

Forskning fra Universitetet i Bergen viser at lærere må regne med en transelev i hvert klasserom. Skal vi inkludere disse, og sørge for at de ikke blir utsatt for mobbing fordi klassekameratene ikke forstår dem, må vi lære elevene våre at trans finnes, og at de er helt vanlige folk.

KrFs faktagrunnlag er beviselig feil, og tar ikke innover seg den aktuelle forskningsstanden innen blant annet sosiologi, psykologi og medisin. Vi kan, i tillegg til psykologiske og sosiale aspekter, bevise rent fysisk at transpersoner fins – noe Bjuland hevder ikke er tilfellet.

Vi har flere studier innen fag som nevrologi som viser at transpersoner har målbare fysiologiske forskjeller fra cispersoner. Vi vet at kjønn er et spekter – psykologisk og fysisk.

Oppsummert viser nevrologiske studier at transpersoners hjerner har strukturelle og funksjonelle trekk som samsvarer med deres opplevde kjønn, snarere enn kjønn registrert ved fødselen basert på ytre karakteristika. Studier av spesifikke hjernestrukturer, og anerkjente forskere, bekrefter dette. Disse funnene understreker at kjønnsidentitet er fysiologisk reell og medisinsk anerkjent.

Å inkludere dette i undervisningen kan redusere stigma og gi elever en vitenskapelig forankret forståelse av kjønnsidentitet. Undervisning om dette gir kunnskap om hjernen og menneskelig variasjon.

Motstandere av slik undervisning hevder at det «forvirrer» barn. Forskning viser at dette ikke stemmer. Undervisning gir kunnskap, ikke påvirkning, og styrker barnets evne til å forstå både seg selv og andre.

Sammenlign dette med religionsundervisning, som handler om å gi innsikt i forhold som er viktige i møte med andre mennesker, ikke for å påvirke elevens trosforestillinger.

Det er en grunn til at vi i dag har droppet faget «kristendom».

Våre elever fortjener å være forberedt på den verdenen som møter dem der ute. Da må vi benytte oss av det mest oppdaterte faktagrunnlaget vi har. Skolen skal bidra til demokratisering og øke elevenes evner til inkludering og godt medborgerskap.

Et slikt vedtak vil ha faglige konsekvenser. Jeg underviser blant annet i tysk. Tyskland har siden 2018 hatt tre juridiske kjønn, og siden i år en selvbestemmelseslov som forenkler bytte av kjønn. Læreplanen i tysk spesifiserer at elevene skal lære om kulturelle og samfunnsmessige forhold i målområdet.

Om KrF bannlyser undervisning om kjønnsidentitet, vil de samtidig forby en faglig og saklig omgang med et tema som er juridisk og sosialt anerkjent i tyskspråklige land. Grammatisk speiler språket landets samfunnsforhold, blant annet gjennom bruken av pronomen og språklige tilpasninger til kjønnsdiversitet.

Å undervise om kjønnsidentitet er ikke politikk. Det handler om å respektere de elevene som faktisk går i norsk skole, også de som er skeive eller trans.

Norsk skole har en forpliktelse til å skape et inkluderende samfunn. Det gjør vi ikke om vi følger KrFs modell.

Innlegget er først publisert i Dagsavisen. Red.