Skal lærere og barnehagelærere forhandle lønn hver for seg?

Lærerne i skolen har sakket akterut i lønnsutviklingen de siste ti årene sammenlignet med flere andre grupper med høyere utdanning.

Arbeidstakersiden lurer nå på om det kan være gunstig å skille ut lærerne i et eget lønnskapittel. Det vil i så fall innebære at lærerne også har egne lønnsforhandlinger.

– Lærerne har vært lønnstapere over tid, og vi ønsker derfor å se på muligheten for å løfte ut lærerne slik at dette ikke fortsetter, sa Geir Røsvoll, forhandlingsleder i Unio og leder av Utdanningsforbundet, da årets lønnsoppgjør startet opp.

Unio forhandler på vegne av lærere og barnehagelærere i kommuneoppgjøret. 

I en pressemelding peker de på at å skille ut lærerne vil gjøre at de kan føre egne lønnsforhandlinger for denne gruppen, men med en lik ramme og lønnsmasse som for de øvrige ansatte i kommunesektoren.

Hva er så bakgrunnen for at Unio ønsker å utrede det som i praksis betyr å splitte lærere og barnehagelærere i lønnsoppgjøret?

Derfor kommer dette nå

Utdanningsforbundet er den største fagforeningen i Unio-sammenslutningen. De peker på at de gjennom kravet om en utredning følger opp et vedtak fra landsmøtet i fjor. 

Der ble det vedtatt at det må «utredes og vurderes nye tariffpolitiske virkemidler for å stoppe mindrelønnsutviklingen for undervisningsgruppene i skoleverket, og for å stoppe kompetanseflukten fra barnehagene».

Bak den noe kryptiske formuleringen er det nettopp dette det handler om, å splitte lærere og barnehagelærere i lønnsforhandlingene.

Men det er langt i fra unison enighet blant medlemmene i Utdanningsforbundet om at dette er veien å gå. På flere av årsmøtene i fylkeslagene før landsmøtet, var stemningen negativ til en slik splitting, blant annet i Trøndelag og Vestfold.

«Et kinderegg av en dårlig løsning», var karakteristikken til Lars Elvethun Torskenes i et debattinnlegg i fjor. Også på landsmøtet var det både for- og motstemmer i debatten.

Men like fullt endte det med et vedtak om at det i alle fall bør utredes å skille ut lærerne i skolen i et eget lønnssystem med egne forhandlinger.

Og det er derfor dette nå er et av kravene i lønnsforhandlingene.

For å forstå hva det vil innebære å splitte lærerne i skolen fra resten, må man vite hvordan dagens system ser ut.

Hvordan er dagens system?

Lønnssystemet i kommunesektoren er delt inn i kapitlene 3, 4 og 5.

Kapittel 3 består av ledere, mens kapittel 5 består av enkelte grupper av ansatte med høyere utdanning, som leger, advokater, ingeniører, tannleger og psykologer. Felles for kapittel 3 og 5 er at de har lokale forhandlinger, hvor lønnstilleggene forhandles ute i den enkelte kommune.

Men det er kapittel 4 som omfatter den klart største andelen av de ansatte, og her er det sentrale lønnsforhandlinger. Når man snakker om lønnsforhandlingene i kommunesektoren hver vår, så er det gruppene i kapittel 4 det handler om. 

Dette er blant annet lærere og barnehagelærere, men også sykepleiere, miljøterapeuter, vernepleiere, fagarbeidere, assistenter, ansatte i kommuneadministrasjonene og en rekke andre grupper.

Kapittel 4 er igjen delt inn i forskjellige grupper basert på utdanning. Slik ser den inndelingen ut.

Som man ser er inndelingen delt inn i gruppe 1 og gruppe 2, hvor gruppe 2 er alle ansatte med høyere utdanning.

Alle lærergruppene ligger i gruppe 2.

Barnehagelærerne er plassert i kategorien «Lærer og stillinger med krav om 3-årig universitets- og høgskoleutdanning». Dette er uavhengig av om de har mer enn tre års utdanning, så lenge stillingen de er ansatt i (gjerne barnehagelærer eller pedagogisk leder) kun krever treårig utdanning.

Sammen med barnehagelærerne finner vi også den andre store gruppen med treårig utdanning, sykepleierne. I tillegg er det en rekke andre grupper som vernepleiere, tannpleiere, miljøterapeuter og så videre.

Gruppen med treårig utdanning er altså en stor gruppe som inkluderer mange forskjellige stillinger.

Resten av gruppene i gruppe 2 derimot består nesten utelukkende av lærere.

Slik beregnes lønna

Disse gruppene har så et system med garantilønn (minstelønn) ut i fra hvor lang arbeidserfaring (ansiennitet) de har. 

Ansiennitetstrinnene er 6, 8, 10 og 16 år. Det vil si at man får et ekstra lønnshopp hver gang man passerer et trinn på denne stigen. Når man har nådd 16 års ansiennitet, stopper stigen. Da har man maks ansiennitet og har ikke mer lønn å hente på mer arbeidserfaring.

Slik ser lønnstabellen med garantilønn ut i 2023.

 Så, hvorfor ønsker Utdanningsforbundet å få utredet muligheten for å skille ut lærerne i skolen i et eget lønnskapittel, når de på sett og vis er skilt ut i egne grupper i dagens system?

Helse vs oppvekst 

I et lønnsoppgjør er det fort å tenke at det kun er arbeidstakerne som kjemper mot arbeidsgiverne om hvor mye mer penger de skal få i lønn. Men så enkelt er det ikke.

Som man ser er også arbeidstakersiden delt inn i forskjellige grupper i lønnssystemet, og fagforeningene til de forskjellige gruppene må kjempe for at akkurat deres gruppe skal bli prioritert i oppgjøret.

Derfor er det også slik at forskjellige grupper, som for eksempel sykepleiere og lærere, på sett og vis kjemper mot hverandre om å vinne fram med sine krav. Det vil si, de har ingen åpen strid, men de forskjellige fagforeningene må bli enige på bakrommet før forhandlingene begynner, om å legge fram et krav som tar vare på alle gruppene i systemet.

Det er hovedsammenslutningen Unio som forhandler på vegne av lærere og barnehagelærere, men de forhandler også for sykepleiere, fysioterapeuter, tannpleiere, prester og andre grupper i kommunal sektor med høyere utdanning (oftest en profesjonsutdanning).

Unios krav i lønnsforhandlingene skal altså ivareta interessene til alle disse gruppene.

Samtidig har arbeidsgiversiden, som er kommuneorganisasjonen KS, sine prioriteringer som er basert på tilbakemeldinger fra kommunene. For dem handler det i stor grad om to ting: hva har kommunene råd til å gi i mer lønn uten at budsjettene kneler, og hvilke yrker sliter de mest med å rekruttere.

De to klart største oppgavene i kommunal sektor er helse og oppvekst (skoler og barnehager). Det er også her det store flertallet av kommunalt ansatte jobber.

Dermed blir det i lønnsoppgjørene gjerne en diskusjon om hvor det er størst behov for å lokke til seg arbeidskraft gjennom økt lønn.

Problemet er at det er store rekrutteringsutfordringer i begge sektorer, både innen helse og oppvekst. Men utfordringene er verst i helsesektoren.

Dermed har lærerne i skolen ofte måttet kjempe i motbakke for å bli prioritert i oppgjørene. Dette fordi å prioritere lærerne i skolen fort går på bekostning av lønna til ansatte i helsesektoren. Et sentralt poeng her er at situasjonen er en annen for barnehagelærerne, men det skal vi komme tilbake til.

Vekk fra sykepleierne

Så lenge lærerne ligger i samme lønnskapittel som sykepleiere og andre helsearbeidere, vil hvert oppgjør være en kamp mellom disse om å få sin del av potten. Dette fordi lærerne i alle hovedsak har 4 år eller mer med høyere utdanning, mens sykepleiere og andre utdanningsgrupper i helsesektoren gjerne har treårig utdanning. 

De er altså i forskjellige grupper i lønnssystemet, noe som gir en mulighet for å prioritere den ene gruppen framfor den andre.

Dette er mye av bakgrunnen for at Utdanningsforbundet nå ønsker å få utredet om lærerne i skolen kan skilles ut i et eget lønnskapittel med egne forhandlinger. Da vil de nemlig ha en egen pott med penger å forhandle om.

Hvorfor er det et poeng?

Én ting er at de slipper å «miste» deler av denne potten til sykepleiere og andre i gruppen med treårig utdanning. 

En annen ting er at pengene i et lønnsoppgjør også kan fordeles til andre ting enn rene prosenttillegg på lønna. For eksempel har deler av potten i flere oppgjør gått til å øke tilleggene for kvelds- og helgearbeid. Dette er ikke noe som kommer lærergruppene til gode, men slike tillegg spiser allikevel av den totale pengepotten som skal fordeles. 

Enkelt sagt, blir det gitt penger til å øke tilleggene for kvelds- og helgearbeid, så blir det mindre penger til mer lønn for lærere og andre grupper som ikke har slike tillegg.

Hvis lærerne skilles ut i en egen gruppe, vil de ikke miste noe av potten de forhandler om til denne type ubekvemtillegg.

Barnehagelærerne, da? 

Men hva da med barnehagelærerne? De vil jo bli igjen i gruppen med de ansatte i helsesektoren. 

I saksutredningen før landsmøtet i Utdanningsforbundet, argumenterte sentralstyret med at en oppsplitting også kan gi fordeler for barnehagelærerne. 

For det første vil de slippe å bli «offer» for skolelærernes kamp om å ta igjen et etterslep. De slipper å streike på vegne av lærerne i skolen, noe de senest måtte i 2022. Det kan i verste fall føre til dårligere uttelling fordi man kan tape penger på å streike (fordi lønnstilleggene kommer senere på året).

Sentralstyret i Utdanningsforbundet argumenterte også for at det kan være enklere å få på plass et kompetanselønnssystem for barnehagelærerne, dersom det kan gjøres uavhengig av systemet for lærerne i skolen.

I sentralstyrets utredning før landsmøtet skrev de: «De ulike yrkesgruppene med krav om bachelorutdanning har en felles lønnspolitisk interesse av å utvikle et eget system for lønn for tilleggsutdanning og masterutdanning. Denne fellesinteressen kan gi større kraft opp mot arbeidsgiver. Dette potensialet er det vanskeligere å hente ut når man må passe på å ikke svekke lærernes kompetanselønnssystem.»

– Utfordrer tanken om  én profesjon

Men, flere stemmer i Utdanningsforbundet er, som tidligere nevnt, også skeptiske til å splitte.

– Vi har jobbet mye for å etablere tankegangen om én profesjon. Vi mener dette vil utfordre den profesjonstanken, sa Lars Kristian Waale, fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestfold, da de diskuterte saken på sitt årsmøte i fjor.

Lærerne i skolen er den største gruppen i Utdanningsforbundet. Mange barnehagelærere har ytret bekymring for om en slik splitting vil gjøre at de blir nedprioritert og glemt. Og barnehagelærerne kan fortsatt risikere at deler av deres lønnsmasse ender opp med å gå til økte kvelds- og helgetillegg til helsearbeiderne.

Haiker med sykepleierne

Et siste poeng er at barnehagelærerne nå er i samme lønnskategori som sykepleierne og andre utdanningsgrupper i helsesektoren. Denne gruppen i lønnssystemet har vært høyt prioritert fra KS grunnet den skrikende mangelen på ansatte i kommunehelsetjenesten, og dette er også en gruppe mange av de andre fagforeningene kjemper for, som Norsk Sykepleierforbund.

Enkelt sagt så surfer barnehagelærerne med disse gruppene på en medvindsbølge, noe som også har ført til at barnehagelærerne har kommet nokså godt ut i lønnsutvikling de siste årene. 

Det er like fullt et faktum at barnehagelærerne fortsatt tjener dårligere enn lærerne i skolen, og flere av dem benytter muligheten til å øke lønna gjennom å ta en jobb i skolen isteden. Det er også stor mangel på barnehagelærere, noe Utdanningsforbundet selv har kalt en bemanningskrise.

Den store kampen mange barnehagelærere nå etterlyser, er at de også skal få lønn etter utdanning, ettersom mange barnehagelærere etter hvert tar mastergrad. I dagens lønnssystem får ikke barnehagelærerne uttelling for å ta mastergrad eller videre utdanning.

– En master burde gi uttelling, uansett om man jobber i skole eller barnehage. Når barnehagelærere ikke får kompensasjon for sin videreutdanning, ender de med å bli stående på samme plass i systemet. Det vil enten føre til at mange velger bort masteren, eller går videre til andre yrker som faktisk betaler dem for kompetansen de har, sa  Ingunn Aihonen, pedagogisk leder i Nordskogen barnehage i Horten, til Utdanningsnytt før årets lønnsoppgjør.

Lønnsoppgjøret i kommunal sektor startet opp 15. april og fristen for å komme til enighet er ved midnatt 30. april. Frist for eventuell mekling er 23. mai.

Dette var de økonomiske kravene til Unio da oppgjøret startet:

– Reallønnsvekst med sentrale tillegg til alle i kapittel 4. 

– Et generelt tillegg til gruppe 2 med prioritering av: 

• de med lengst utdanning 
• de med lengst ansiennitet 

– Garantilønnsnivåene i tabellen heves tilsvarende det generelle tillegget 

– For å stanse mindrelønnsutviklingen til undervisningspersonalet i skoleverket, krever Unio at det utredes egen HTA eller et nytt kapittel med sentrale lønns og stillingsbestemmelser for undervisningsstillinger i grunnskole og videregående skole (U5), basert på egen lønnsmasse etter mønster av dagens kap. 4 med lik ramme som i kap. 4 uten undervisningsstillinger. Utredningen bør også belyse systemendringens betydning for resten av kapittel 4.

Her finner du Unios krav 1 i oppgjøret 2024.