– Den økonomiske situasjonen er veldig alvorlig. Det oppleves som krise. Det er veldig mange fortvilte ordførere som ikke skjønner hvilket tilbud de skal fortsette å gi med den situasjonen vi er i, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i kommuneorganisasjonen KS til NTB.
Tirsdag var hun og partene i arbeidslivet i møte med regjeringen for å drøfte statsbudsjettforslaget for 2025, som kom mandag.
Les også: KS: Milliardsprekk i kommunebudsjettene
Hun ga tydelig beskjed til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om kommuneøkonomien.
– Konsekvensen er jo at kommunene sitter og vurderer kutt, kutt, kutt. De spør seg selv: «Hva kan vi ta ned av tjenester til innbyggerne? Hva må vi gjøre annerledes?»
Har avtalt møte
Hun sier at kuttene rammer nærmest alle områder.
– Det er barnehage, skoler, barnevern, eldreomsorg, kollektivtrafikk og så videre. Kulturtilbud, fritidsklubber. Alt blir vurdert nå, sier hun.
Og det har regjeringen sagt ja til. Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter til NTB at kommunalminister Erling Sande (Sp) skal møte KS klokken 15 fredag.
– Både statsministeren og finansministeren gir uttrykk for at de skjønner alvoret i kommunesektoren og har invitert KS til et møte. Det har vi store forventninger til, sier hun.
Støre: – Skal ha nær kontakt
Regjeringen har allerede signalisert at det kommer mer penger i nysalderingen av årets budsjett i desember, men de har ikke sagt hvor mye det blir snakk om.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB at kommunene rammes av høy prisvekst, på samme måte som resten av samfunnet.
– Etter ganske mange gode år så møter mange av dem nå en krevende situasjon. Vi har sagt at vi skal ha nær kontakt med kommunene om dette og bidra til at vi får løst de velferdsoppgavene som er ute i kommunene på best mulig måte, sier Støre.
Beskylder regjeringen for vendetta
I neste års budsjett øker regjeringen overføringene til kommunene med 6,8 milliarder kroner. Samtidig har regjeringen innført et nytt inntektssystem, hvor de tar fra de rikeste kommunene og gir til de fattigste.
For enkelte kommuner slår det ekstra negativt ut. I Bærum er ordføreren rasende:
– Over natten bestemmer de at de skal ta 500 millioner kroner fra oss. I tillegg er det endrede skatteregler som slår inn. Til sammen betyr det 750 millioner kroner i kutt, sier Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) til Budstikka.
Kommunen får økt overføringene sine med 2,7 prosent i 2025. Det er mindre enn den ventede prisveksten på 3 prosent.
– 2,7 prosent? Det er oppsiktsvekkende at vi får så lite, langt mindre enn for eksempel Oslo. Da opplever jeg det som en personlig vendetta fra finansminister Vedum og kommunalministeren overfor Bærum sine innbyggere, sier ordføreren.
– Bør legge bort det språket
Statsministeren svarer slik på beskyldningene om «personlig vendetta».
– Jeg synes vi skal legge det språket bort, for det er ikke slik Norge styres. Bærum er godt stilt sammenlignet med mange andre kommuner, men vi skal jo stille opp for alle kommuner med en god og forutsigbar økonomi, sier Støre.
– Men de får jo nesten et milliardkutt. Kan du skjønne at det er vanskelig?
– Vi gjør en justering i inntektssystemet, som man må gjøre fra tid til annen fordi kommunene utvikler seg. Da er det ikke urimelig at de kommunene som har høyest inntekt, bidrar til spleiselaget, slik at de skattesvake kommunene får et løft, sier han.
Gunn Marit Helgesen i KS sier at tre av fire kommuner har rapportert om at de bruker mer penger enn de hadde planlagt i budsjettet i år.
– Så det er en situasjon som gjelder små og store kommuner og fylkeskommuner over det ganske land, sier hun.
(©NTB)
Den siste budsjettundersøkelsen i kommunene viser at de allerede har brukt 10 milliarder kroner mer enn de har i år, ifølge KS.
– Vi tror at svikten i skatteinntekter blir større enn det Finansdepartementet har beregnet. Så det er grunn til å se på dette på nytt, sier hun.
Og det har regjeringen sagt ja til. Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter til NTB at kommunalminister Erling Sande (Sp) skal møte KS klokken 15 fredag.
– Både statsministeren og finansministeren gir uttrykk for at de skjønner alvoret i kommunesektoren og har invitert KS til et møte. Det har vi store forventninger til, sier hun.
Støre: – Skal ha nær kontakt
Regjeringen har allerede signalisert at det kommer mer penger i nysalderingen av årets budsjett i desember, men de har ikke sagt hvor mye det blir snakk om.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB at kommunene rammes av høy prisvekst, på samme måte som resten av samfunnet.
– Etter ganske mange gode år så møter mange av dem nå en krevende situasjon. Vi har sagt at vi skal ha nær kontakt med kommunene om dette og bidra til at vi får løst de velferdsoppgavene som er ute i kommunene på best mulig måte, sier Støre.
Beskylder regjeringen for vendetta
I neste års budsjett øker regjeringen overføringene til kommunene med 6,8 milliarder kroner. Samtidig har regjeringen innført et nytt inntektssystem, hvor de tar fra de rikeste kommunene og gir til de fattigste.
For enkelte kommuner slår det ekstra negativt ut. I Bærum er ordføreren rasende:
– Over natten bestemmer de at de skal ta 500 millioner kroner fra oss. I tillegg er det endrede skatteregler som slår inn. Til sammen betyr det 750 millioner kroner i kutt, sier Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) til Budstikka.
Kommunen får økt overføringene sine med 2,7 prosent i 2025. Det er mindre enn den ventede prisveksten på 3 prosent.
– 2,7 prosent? Det er oppsiktsvekkende at vi får så lite, langt mindre enn for eksempel Oslo. Da opplever jeg det som en personlig vendetta fra finansminister Vedum og kommunalministeren overfor Bærum sine innbyggere, sier ordføreren.
– Bør legge bort det språket
Statsministeren svarer slik på beskyldningene om «personlig vendetta».
– Jeg synes vi skal legge det språket bort, for det er ikke slik Norge styres. Bærum er godt stilt sammenlignet med mange andre kommuner, men vi skal jo stille opp for alle kommuner med en god og forutsigbar økonomi, sier Støre.
– Men de får jo nesten et milliardkutt. Kan du skjønne at det er vanskelig?
– Vi gjør en justering i inntektssystemet, som man må gjøre fra tid til annen fordi kommunene utvikler seg. Da er det ikke urimelig at de kommunene som har høyest inntekt, bidrar til spleiselaget, slik at de skattesvake kommunene får et løft, sier han.
Gunn Marit Helgesen i KS sier at tre av fire kommuner har rapportert om at de bruker mer penger enn de hadde planlagt i budsjettet i år.
– Så det er en situasjon som gjelder små og store kommuner og fylkeskommuner over det ganske land, sier hun.
(©NTB)
