Differensiering for høytpresterende elever

Masteroppgaven, som ble gjennomført høsten 2022, dreide seg om syv erfarne læreres tanker om høytpresterende elevers behov og kjennetegn, og om lærernes differensieringspraksis i undervisningen generelt og spesielt rettet mot de høytpresterende elevene. 

Tre av lærerne jobbet i privat skole, og fire lærere jobbet i offentlig skole. De semistrukturerte dybdeintervjuene varte i 30 til 90 minutter.

Lærernes holdning og tanker om differensiering

Lærerne som deltok i studien min, viste variasjon og bredde i sitt syn på differensiering, ikke minst i sin praksis. Alle lærerne svarte i intervjuene at differensiering var noe de anså som viktig, og at de opplevde å få gode resultater fra differensieringspraksisen de gjennomførte. 

Alle uttrykte også at de hadde et ønske om å differensiere undervisningen i enda større grad. 

En av lærerne sa at hun så på differensiering som viktig, men vanskelig. En annen av lærerne hadde på egen hånd skaffet seg kunnskap om temaet høytpresterende elever, og denne læreren viste ekstra stor interesse for temaet og forskjellige strategier for tilrettelegging.

Høytpresterende elever og evnerike elever

Idsøe & Skogen (2011, s. 91–95) deler gruppen evnerike elever inn i seks ulike typer: den autonome, den vellykkede, den dobbelteksepsjonelle, drop-out-eleven, den skjulte og den utfordrende. Blant disse kan en tenke seg at den autonome og den vellykkede vil være elevtyper som kan falle innunder betegnelsen høytpresterende. Samtidig kan det hende at flere av de andre typene evnerike elever, hvis de får rett type tilrettelegging og differensiering, kan bli høytpresterende. Med andre ord kan rett differensiering være helt avgjørende for evnerike elever med stort læringspotensial.

Idsøe oppsummerer etter en gjennomgang av forskningslitteratur at god differensieringspraksis kan bidra til å øke utbytte og akademisk vekst også for klassen som helhet (Idsøe, 2020, s. 17). Det kan være ulike årsaker til at elever presterer på et høyt nivå. 

Elevene kan ha sterk motivasjon og sterkt engasjement og yte stor grad av innsats. De kan også være intellektuelt sterke og ha gode læringsstrategier. Sosioøkonomisk bakgrunn kan også spille inn (Aarseth, 2014, s. 168).

Høytpresterende elevers behov og kjennetegn

Lærerne som deltok i min studie, framhevet visse trekk hos høytpresterende elever. Lærerne uttrykte i stor grad enighet om at høytpresterende elever jobber raskt og selvstendig, og at de har god evne til å forstå systemer og strukturer (Weisser, 2023, s. 34). 

I intervjuene kom det fram at flere av lærerne så høytpresterende elevers behov for faglige utfordringer som en styrke spesifikt hos disse elevene (Weisser, 2022, s. 19–20). 

Faglige utfordringer kan hjelpe høytpresterende elever til å bli kjent med sine egne ressurser og i å videreføre kunnskap fra ett område til et nytt.

Oppsummerende tanker og tips til differensiering

Bardel & Österberg (2015, s. 4.) beskriver høytpresterende elevers tendens til å være bevisste på sin egen læringsprosess fra et metaperspektiv. De framhever viktigheten av at elever med stort læringspotensial får litt høyere tempo i undervisningen og får oppgaver som stimulerer deres læringsnivå. Videre påpeker forfatterne at visse høytpresterende elever kan oppleve å bli benyttet som undervisere overfor andre elever, noe som kan oppleves frustrerende.

Lærerne i min studie formidlet derimot at å sette høytpresterende elever sammen samt å veksle mellom dette og å lage heterogene nivågrupper kunne fungere som en fin variasjon i undervisningen og stimulere til relasjonsbygging. De mente dette kunne fungere som en god differensieringsstrategi, der høypresterende elever kunne utfordres faglig på sitt nivå i en homogen gruppe, og at de i en heterogen gruppe kunne bidra til faglig kunnskap og læring sammen med ulike typer elever.

Differensiering for høytpresterende elever kan se ut på forskjellige måter. Man må likevel alltid tenke på klassen som helhet. I min studie fortalte en av lærerne at hun var påpasselig med å skjerme elevene i differensieringspraksisen. Læreren satte seg ned ved elevens pult og formidlet beskjeder med lav stemme, mens andre elever jobbet. Én lærer utviklet et system der hun skrev beskjeder i elevenes bøker, og hver elev kunne dermed få en tilpasset og differensiert oppgave og tilbakemelding avhengig av behov og nivå.

Lærernes praksis var ulik med tanke på i hvor stor grad de differensierte undervisningen innenfor og utenfor klasseromskonteksten. Noen av lærerne ga de høytpresterende elevene egne oppgaver og samtaler på skolens plattformer utenfor den generelle undervisningen, mens andre vektla at differensieringspraksisen skulle foregå i klasseromskonteksten, men da likevel på en skjermet og hensynsfull måte.

En av lærerne forklarte at hun benyttet seg aktivt av humor i differensieringspraksisen overfor høytpresterende elever. Denne læreren beskrev humor som et viktig verktøy for å be elevene ta faglige utfordringer i utkanten av sin nærmeste utviklingssone. Én lærer forklarte at en nyttig måte å undervise en klasse med elever på ulikt faglig nivå på kan være å la høytpresterende elever vise fram en tekst eller arbeid slik at alle elevene kan lære av dette. Den samme læreren fortalte også om en metode hun benyttet med metalæring. Dette fungerte på den måten at hun ba de høytpresterende elevene å fortelle om sine læringsstrategier, slik at alle elevene kunne reflektere, fra metaperspektiv, over hvordan de selv kunne finne fram til gode måter å lære på.

Til sist vil jeg dele noen spørsmål som lærere kan reflektere over, og så komme med noen tips til hvordan det går an å differensiere.

Refleksjonsspørsmål til lærere

1. Foregår differensieringen av undervisningen for høytpresterende elever i eller utenfor klasseromskonteksten?
2. Kan uro være et tegn på at det er behov for å gi disse elevene større faglige utfordringer slik at elevene får brukt sine ressurser?
3. Kan høytpresterende elevers mestringsnivå og kompetanse benyttes som ressurs for klassen som helhet og løfte klassens læringsnivå?

Tips til lærere for differensiering av undervisningen

• Differensier undervisningen etter mengde, nivå, oppgavetype, innhold og tid.
• Benytt litteratur som tema med nivådifferensierte oppgaver.
• Benytt grammatikkrelaterte oppgaver og differensier etter nivå og innhold.
• Varier mellom heterogene og homogene elevgrupper etter nivå.
• Tilrettelegg for et godt læringsmiljø i hele klassen gjennom å betone at alle har sine styrker og kan lære av hverandre.

Mariken Hedvig Weisser er lektor i spansk og religion og etikk.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papir- og e-bladutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 3, 2024. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk klikk her

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver + forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Aarseth, H. (2014). Lyst til læring eller «fit for fight»? Middelklassefamiliens læringskulturer. I: H.B. Nielsen (red.) Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen (s. 168–186). Universitetsforlaget.

Bardel, C. & Österberg, R. (2015). Ämnesdidaktiskt stöd i moderna språk. Skolverkets stödmaterial för arbete med särskilt begåvade elever. Skolverket. URL: Ämnesdidaktiskt stöd i moderna språk (skolverket.se)

Idsøe, E.M.C. & Skogen, K. (2011). Våre evnerike barn. En utfordring for skolen. Høyskoleforlaget.

Idsøe, E.M.C. (2020). Differensiering i skolen. En praktisk bok om tilpasset opplæring. Cappelen Damm Akademisk.

Weisser, M.H. (2023). Differensiering for høytpresterende elever i språkundervisningen. Communicare – Et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedsrpåksenteret, s. 33–35.

Weisser, M.H. (2022). Differensiering for høytpresterende elever i spanskfaget: En kvalitativ studie av læreres differensieringspraksis og rammevilkår i spanskfaget. Masteroppgave, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Faglige utfordringer kan hjelpe høytpresterende elever å bli kjent med sine egne ressurser.