Ny doktorgrad: Barnehagelærere som blir pålagt å bruke programmer, får en rekke moralske dilemmaer

I denne spalten omtaler vi ferske doktorgrader. I dag: 

Elin Førde, høgskulelektor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda. 

– I doktorgraden ser jeg nærmere på hvordan det økte ytre kravet til bruk av standardiserte program påvirker det profesjonelle arbeidet til barnehagelærerne, sier Førde. 

Hun er høgskulelektor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda. 

I doktorgraden sin har hun intervjuet barnehagelærere som bruker ulike typer standardiserte program som en del av det daglige arbeidet. 

Det kan være kartleggingsprogram, der formålet er å undersøke barns trivsel eller ferdigheter, eller mer manualbaserte adferdsregulerende program. 

– Det er også kompetansehevingsprogram ment for å strukturere arbeidet på systemnivå. Barnehagelærerne har selv valgt hvilke program de ville snakke om. Det har gitt meg innsikt i program jeg ikke visste eksisterte. Kort fortalt undersøker jeg det som av mange barnehagelærere blir omtalt som «nannypedagogikk» eller «pedagogikk på boks», sier Førde. 

– Hva har du funnet ut?

– Basert på foreløpige funn kan jeg trekke frem at barnehagelærerne har ulike standpunkt og holdninger til programmene de benytter. Det i seg selv er ikke så overraskende og understøtter tidligere forsking, men det som går igjen, er at programmene der barna er direkte involvert, ser ut til å skape en rekke moralske dilemmaer for barnehagelærerne. De er langt mer positive til program som hjelper dem med å strukturere arbeidet bedre.

– Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene i Norge?

– Forhåpentligvis vil forskningen bidra til ytterligere innsikt i de dilemmaene barnehagelærerne opplever i møte med ulike program. Forskningen vil også kunne si noe om konsekvensene av de drastisk økte kravene til implementering av program utviklet av eksterne kommersielle aktører. Dette er et fenomen som blir vist til som «programindustri». Resultatene fra studien vil etter hvert munne ut i to empiriske artikler og en kunnskapsoppsummering.

– Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Som forsker kjenner jeg på at jeg fortsatt er relativt nær feltet. Det er ikke så mange år siden jeg var i feltet som barnehagelærer selv. Med 18 års fartstid, der jeg har fylt ulike roller, skal det kanskje litt til for å overraske meg. Men noe jeg vil trekke frem som et paradoks, er at alle barnehagelærerne i studien min har høy utdanning. Alle har en form for videreutdanning utover bachelorgrad – og noen er til og med lektorer med fullført mastergrad. Dette var ikke etterspurt, men viser at dagens barnehagelærere er mer kvalifiserte enn noen gang tidligere. Likevel fortsetter kommunene å kjøpe inn program som de blir pålagt å bruke. Det er et tankekors og signaliserer en sterk mistillit til barnehageprofesjonen.

Derfor er denne doktorgraden viktig: 

– Elin setter søkelyset på de verdimessige vurderingene barnehagelærere må gjøre når de bruker ulike pedagogiske program. I tillegg problematiserer hun hvordan en toppstyrt innføring av pedagogiske program utfordrer barnehagelæreres profesjonalitet i form av tillit og skjønn. Forskningen hennes vil både kunne bidra til ny kunnskap om barnehagelæreres vurderinger i møte med pedagogiske program, samt rede grunnen for gode og mer spissede diskusjoner om temaet blant barnehagelærere, ledere og politikere, sier Hilde Wågsås Afdal, professor ved Senter for profesjonsforskning ved OsloMet.