Ble kjent som Norges mobbebygd – nå har de snudd trenden

For fire år siden ble Drangedal kommune i Telemark Norgeskjent for mobbeproblematikk vd Drangedal tiårige skole. De opplevde en stor økning i mobbesaker og en av sakene endte i retten.  

Men etter å ha jobbet intensivt med å forbedre situasjonen de siste årene, viser de ferske tallene fra  elevundersøkelsen en betydelig forbedring. På ungdomsskolen i Drangedal oppgir nå bare 4 prosent av elevene at de blir utsatt for mobbing. Det nasjonale gjennomsnittet for det trinnet er på 11,5 prosent. På mellomtrinnet ligger Drangedal også godt under det nasjonale gjennomsnittet, med 4-5% mot 14%.

– Det er nesten som om jeg må klype meg selv i armen, sier Lene Heibø Knudsen, kommunalsjefen for oppvekst mangfold og kultur, til Telemarksavisa. 

Tok grep

Mobbesakene for fire år siden var mange og rystet Drangedal kommune og Norge. I media kunne man lese at om lag 50 personer sa de var utsatt for mobbing i Drangedal over en periode på nesten 50 år. 

I saken som endte i rettssystemet ble til slutt kommunen frifunnet, men de fikk samtidig kraftig refs fra Fylkesmannen for å ha brutt opplæringsloven og ikke fullt ut oppfylt sin følge-med-plikt. 

Det førte til at kommunen bestemte seg for å ta grep. 

Politikerne vedtok en skolepolitisk plan som skulle gjelde til 2024. Den ble et grunnlagsdokument for satsing og utviklingsarbeid i grunnskolene, og hadde to hovedmål: Å trygge og gode skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og tidlig innsats og økt læringsutbytte for alle elever. 

I jobben for trygge og gode barnehage- og skolemiljø har de fått drahjelp av læringsmiljøprosjektet og veiledere fra læringsmiljøsenteret som ligger under Universitet i Stavanger. På Læringsmiljøsenterets hjemmesider beskrives prosjektet nærmere. 

Involverte alle

Det har bestått i kompetanseheving og tydelig ansvarsfordeling. Kommunen opprettet også en referansegruppe som bestod av kommunedirektøren, kultursjefen, hovedtillitsvalgte, FAU/SU, leder for rus- og psykisk helse og en politiker i posisjon.  Referansegruppen hadde tre møter i halvåret, og etterlyste blant annet mer involvering av foresatte, lag og foreninger. I tillegg ble det arrangert storforeldremøter og møter der også lag og foreninger ble invitert. 

–  Vi har jobbet knallhardt med det i fire år. Vi har endret innfallsvinkel, vi har fått mye mer kompetanse, og samtidig har vi satt alt inn i et system, forteller Knudsen til Telemarksavisa. 

Men til tross for de gode resultatene, understreker Knudsen viktigheten av fortsatt å ta hensyn til de som opplever skolemiljøet som utrygt. 

Den kontinuerlige innsatsen for et trygt og positivt læringsmiljø er en prioritet, og suksessen så langt gir motivasjon til videre arbeid for å opprettholde og forbedre resultater. Elevundersøkelsen tjener som et viktig verktøy for å overvåke skolemiljøet, med mål om å sikre at alle elever har en positiv og støttende skolehverdag.

– Vi er fornøyd med jobben som er gjort, men vi hviler ikke på laurbærene, sier Knudsen.