Drangedal skole.
Foto: Karen Aarhus/NTB
Ble kjent som Norges mobbebygd – nå har de snudd trenden
Fire år siden mobbesakene fra Drangedal rystet både lokalmiljøet og Norge, viser ferske tall at kommunen har lykkes med å snu trenden.
For fire år siden ble Drangedal kommune i Telemark Norgeskjent for mobbeproblematikk vd Drangedal tiårige skole. De opplevde en stor økning i mobbesaker og en av sakene endte i retten.
Men etter å ha jobbet intensivt med å forbedre situasjonen de siste årene, viser de ferske tallene fra elevundersøkelsen en betydelig forbedring. På ungdomsskolen i Drangedal oppgir nå bare 4 prosent av elevene at de blir utsatt for mobbing. Det nasjonale gjennomsnittet for det trinnet er på 11,5 prosent. På mellomtrinnet ligger Drangedal også godt under det nasjonale gjennomsnittet, med 4-5% mot 14%.
– Det er nesten som om jeg må klype meg selv i armen, sier Lene Heibø Knudsen, kommunalsjefen for oppvekst mangfold og kultur, til Telemarksavisa.
Tok grep
Mobbesakene for fire år siden var mange og rystet Drangedal kommune og Norge. I media kunne man lese at om lag 50 personer sa de var utsatt for mobbing i Drangedal over en periode på nesten 50 år.
I saken som endte i rettssystemet ble til slutt kommunen frifunnet, men de fikk samtidig kraftig refs fra Fylkesmannen for å ha brutt opplæringsloven og ikke fullt ut oppfylt sin følge-med-plikt.
Det førte til at kommunen bestemte seg for å ta grep.
Politikerne vedtok en skolepolitisk plan som skulle gjelde til 2024. Den ble et grunnlagsdokument for satsing og utviklingsarbeid i grunnskolene, og hadde to hovedmål: Å trygge og gode skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og tidlig innsats og økt læringsutbytte for alle elever.
I jobben for trygge og gode barnehage- og skolemiljø har de fått drahjelp av læringsmiljøprosjektet og veiledere fra læringsmiljøsenteret som ligger under Universitet i Stavanger. På Læringsmiljøsenterets hjemmesider beskrives prosjektet nærmere.
Involverte alle
Det har bestått i kompetanseheving og tydelig ansvarsfordeling. Kommunen opprettet også en referansegruppe som bestod av kommunedirektøren, kultursjefen, hovedtillitsvalgte, FAU/SU, leder for rus- og psykisk helse og en politiker i posisjon. Referansegruppen hadde tre møter i halvåret, og etterlyste blant annet mer involvering av foresatte, lag og foreninger. I tillegg ble det arrangert storforeldremøter og møter der også lag og foreninger ble invitert.
– Vi har jobbet knallhardt med det i fire år. Vi har endret innfallsvinkel, vi har fått mye mer kompetanse, og samtidig har vi satt alt inn i et system, forteller Knudsen til Telemarksavisa.
Dette har kommunen gjort
- Tydelig rolleavklaring i starten: Hvem har ansvar for hva?
- Politisk forankring. Jevnlig rapportering i for eksempel hovedutvalgsmøter og kommunestyremøter forplikter hele kommunen til å bidra og jobbe jevnt og trutt.
- Referansegruppe! Høres kanskje ikke viktig ut, men Heibø Knudsen mener referansegruppen hele tiden har holdt prosjektet på rett kurs. De har stilt spørsmål og kommet med tilbakemeldinger som har vært uvurderlige for helhetstenkningen.
- Egne og planlagte fag- og refleksjonsmøter for styrere og rektorer fordi hverdagen er preget av drift. Det er viktig å sette av tid til å løfte blikket, drøfte, dele, problematisere og tenke de store tankene.
- Vær lydhør. Alltid. Noen ganger trenger arbeidsgrupper mer rom eller tid. Så vær lydhør, men ikke slipp dem.
- Og det viktigste: Ha hele tiden for deg hvem endringsarbeidet gjøres for! Og det er for barna våre.
Men til tross for de gode resultatene, understreker Knudsen viktigheten av fortsatt å ta hensyn til de som opplever skolemiljøet som utrygt.
Den kontinuerlige innsatsen for et trygt og positivt læringsmiljø er en prioritet, og suksessen så langt gir motivasjon til videre arbeid for å opprettholde og forbedre resultater. Elevundersøkelsen tjener som et viktig verktøy for å overvåke skolemiljøet, med mål om å sikre at alle elever har en positiv og støttende skolehverdag.
– Vi er fornøyd med jobben som er gjort, men vi hviler ikke på laurbærene, sier Knudsen.
