Det er duket for kaos ved innføring av ny opplæringslov

Ny opplæringslov trer i kraft i august, og med den innføres endringer knyttet til sakkyndig vurdering fra Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), og i enkeltvedtak som skal fattes.

Individuelt tilrettelagt opplæring erstatter dagens spesialundervisningsbegrep, og personlig assistanse og fysisk tilrettelegging er skilt ut som egne bestemmelser. I praksis vil det erstatte dagens assistansetimer, som i dag er en del av spesialundervisningen. Det er et nødvendig og godt grep i ny lov.

Samtidig går Utdanningsdirektoratet (Udir) ut den 19.02.24 med følgende uttalelse:

«Sakkyndig vurdering skal følge det regelverket som til enhver tid er gjeldende. Det betyr at PP-tjenesten skal bruke den nåværende opplæringsloven når de før 1. august utarbeider sakkyndig vurdering om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning, selv om denne skal ligge til grunn for vedtak for skoleåret 2024–2025 når ny lov har trådt i kraft. Det gjelder også sakkyndig vurdering for elever som har rett på personlig assistanse og fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler. Når kommunen/fylkeskommunen skal fatte vedtak høsten 2024, må de vurdere om den sakkyndige vurderingen gir godt nok grunnlag for å fatte vedtak, eller om det er behov for ytterligere opplysninger. Endringer i begreper og lovhenvisninger utgjør ikke alene et slikt behov.»

Med andre ord vil PPT landet rundt skrive sakkyndige vurderinger på gammel lov, som skal gjelde i et skoleår med ny lov. Mange PP-tjenester gir sakkyndige vurderinger som gjelder for to, tre og fire år frem i tid. Det står seg dårlig i lys av at eleven ikke får tilstrekkelig oppfølging av egen utvikling med behov for justeringer innen omfang og organisering av støtte, men denne praksisen gjelder ofte. 

Med ny lov vil sakkyndige vurderinger være for elever som har rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Det er skolen som skal ta stilling til hvilken personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging en elev har rett til å få. PPT skal gi en helhetlig vurdering der eleven, i tillegg til individuelt tilrettelagt opplæring trenger personlig assistanse eller fysisk tilrettelegging.

I lang tid har Løvemammaenes hjelpetjeneste med skoleprosjektet «Da klokka klang» vært bekymret for hvordan selve overgangen fra gammel til ny lov vil kunne skape uklarhet og usikkerhet ute i kommuner og fylkeskommuner. Daglig blir vi kontaktet av foreldre, støttepedagoger og andre som har spørsmål om hvilke rettigheter eleven har. Vi har oppfordret alle til å avklare hvordan løsninger er tenkt i kommunen og hos skoleeier. For ingen sårbare elever bør starte neste skoleår uten avklaring av hvordan skoletilbudet skal se ut.

Løvemammaene var i møte med Kunnskapsdepartementet og stilte en rekke spørsmål angående overgangen. Departementet viser til at skolen vil ha en utredningsplikt etter forvaltningslovens paragraf 17. Denne plikten innebærer at saken skal være så godt opplyst som mulig, før skolen fatter vedtak. Utredningsplikten innebærer at skolen må̊ innhente nødvendige opplysninger, hvis de selv ikke har tilstrekkelig kunnskap til å fatte vedtak. Dette vil i noen tilfeller bety at det vil være behov for en sakkyndig vurdering fra PPT. I andre saker vil skolen ha behov for å innhente vurderinger fra andre instanser, for eksempel helsetjenesten. Dette må̊ skolen vurdere fra sak til sak, og her er det duket for uklarheter. Løvemammaene frykter at store forskjeller kan skapes, og vi er bekymret for at kommuner krymper tilbudet ned til minimumsregning av behov, i håp om å få tallene ned og spare penger.

Mangelfulle vurderinger og vedtak

Løvemammaenes hjelpetjeneste har saker over hele landet, som omhandler at sakkyndige vurderinger og påfølgende vedtak er mangelfulle. Akkurat nå følger vi over 100 aktive skolesaker, og ventelisten øker daglig. Særlig er vi bekymret for barn med store, sjeldne og sammensatte helsebehov, og for barn med «usynlige» funksjonsvariasjoner som det krever kunnskap for å se omfanget av. Vi er også bekymret for elever som for har behov for ADL-trening.

For vi erfarer ofte at kommuner strever med å samordne seg i tilråding og forståelse av hva som er rettigheter etter helse- og omsorgstjenesteloven, og hva som er rettigheter etter opplæringsloven. Med personlig assistanse menes praktisk hjelp og bistand fra en person som kan følge med og hjelpe eleven i skolehverdagen. En elev kan ha rett til assistanse både etter helse- og omsorgstjenesteloven og etter opplæringsloven. Vi savner en klargjøring av hvem som har hovedansvaret for å ivareta barn har behov for helsehjelpen i skoletiden.

Stridens kjerne

Det er presisert i forarbeidene til den nye loven at ADL-trening kan regnes som opplæring når det er gitt under skolens ansvar og ledelse, og når tiltaket er en del av en individuell opplæringsplan og hjemlet i et vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Dette er en videreføring av dagens praksis. Men formuleringen om at hjelp kan regnes som en del av opplæringen i noen sammenhenger, og som helse- og omsorgstiltak i andre sammenhenger, er stridens kjerne. 

For når tilrådning i omfang og timer skal komme fra ulike instanser, risikerer enkelte sårbare elever å bli kasteball mellom instanser i helsesektor og opplæringssektor, der alle mener at elevens behov er noen andres bord. I verste fall fører dette til at elever ikke får oppfylt sin rett til personlig assistanse eller til ADL-trening. Løvemammaene erfarer at resultatet i slike saker ofte blir et omfattende ufrivillig og alvorlig skolefravær, og med det et opplæringsfravær fordi eleven ikke får den opplæringen som de har behov for og rett til.

Kunnskapsdepartementet forsikret oss om at Udir ville legge ned mye arbeid i å implementere og veilede om det nye regelverket, slik at alle er forberedt når de nye reglene trer i kraft. Når Udir ikke tydeliggjør at sakkyndige vurderinger på gammel lov våren 2024 ikke må skrives for skoleår fremover, dukes det for kaos, og ikke for veiledet implementering av det nye lovverket.

Det er lite praktisk logikk i at PPT i slutten av juni kan sende ut sakkyndige vurderinger på gammel lov, mens 1. august skal disse sendes ut på ny lov, når begge kan peke årevis fremover i tid. Skoler som mottar sakkyndig vurdering i juni, vil med all sannsynlighet fatte vedtaket i august. For noen elever går det mange måneder før de mottar noe vedtak. Det vil si at til høsten vil en rekke sårbare elever motta enkeltvedtak som bygger på sakkyndig vurderinger med gammel lov.

Elevenes rettssikkerhet i fare

Det er alvorlig for elevenes rettssikkerhet. For hvordan skal klageretten bli på vedtak om § 5-1 når § 5-1 ikke lenger eksisterer, og hvordan klage på at timer som fra august heter individuelt tilrettelagt opplæring og har et kompetansekrav jf § 11-9, når det eleven har er en sakkyndig vurdering på § 5-1, med § 10-11 som over lang tid har gitt spesialundervisning til de som har størst behov gitt av en ufaglært person. Det som ny lov nettopp ville endre på, dekker Udir nå opp for at bare vil reproduseres i praksis. Mye vil måtte skrives på nytt, og PPT sin kapasitet vil spises opp av opprydningsarbeidet.