På samling. Foran sitter de tre faglærerne Hårek Kristoffersen (til venstre), Hans Peter Jenssen og Ståle Johann Fossheim. Studentene er fra venstre: Håvard Hiller, Oslo, Daria Zarbeeva, Stavanger, Leif Egil Barth, Sortland, Alfred Minge, Oslo, Emil Mathisen, Oslo, Fredrik Warvik, Tromsø, Vegard Steinnes, Stavanger, Oliver Meursinge, Lillestrøm, Freddy Haug, Oslo og Malin Eiersland, Oslo.
De er scenekunstnerne som ikke synes - nå har de sin egen fagskoleutdanning
Det er ikke bare å knipse med fingrene og si «bygg reis deg» eller «bli lys». Det er mange sceneteknikere i sving for at det skal bli en bra konsert eller forestilling. Nå har de fått sin egen fagskoleutdanning.
KariKløvstad
Publisert
Annonse
Sceneteknikerne er vant til å holde seg i kulissene. Der
rigger de, styrer lys og lyd eller har andre oppgaver. Men da all
kulturaktivitet gikk i dvale under koronapandemien, var sceneteknikerne så usynlige
at det var få som tenkte på at de også var arbeidsledige der ute, og trengte
støtte.
Annonse
Nå er det gjort en innsats for å heve statusen til
sceneteknikerne, sikre bransjen dyktige fagfolk og øke profesjonaliteten. Fagskolen
Oslo dro i gang studiet i sceneteknisk produksjon høsten 2023, og det strekker
seg over tre semester. Dette er det første av sitt slag i Norge, og studentene
kommer fra store deler av landet.
Møtes til samlinger
Denne formiddagen sitter studentene samlet rundt skjermer
for å løse en oppgave. Bilder av ulike scener og tekniske rom er delt ut, og
alt skal navnes på engelsk, for det er viktig å kunne fagterminologien på annet
enn norsk. Det er 18 studenter i det første kullet. Du kan komme inn med
relevant fagbrev, studiekompetanse eller realkompetanse.
Studentene møtes til
samlinger, pluss at det er et ukentlig møte på Teams, eller torsdagskaffe, som
det også kalles. Ellers studerer de i grupper og på egen hånd i tillegg til at
de er ute i jobb eller praksis halve tiden.
Arbeidsplassene varierer mye fra kulturhus og lokale
arrangement til teater, opera, tv eller konserter på de største arenaene.
Den fødte lysdesigner
Hans Peter Jenssen holder oppsyn med det hele. Han er
fagansvarlig for studiet og han har også ledet arbeidet med å realisere den
scenetekniske utdanningen, i samarbeid med bransjen. Til daglig jobber han 50
prosent på Fagskolen Oslo og den andre halvdelen hos Creative Technology, som
leder for designgruppen. Dette er Norges største utleieselskap i sitt slag.
Da Hans Peter Jenssen var liten grublet han aldri over hva
han skulle bli. Veien åpnet seg da han gikk på barneskolen, og SFO-barna skulle
ha juleavslutning.
– Jeg fikk være med å skru litt på knappene som styrte
lyset. Litt senere var jeg mye i Skjetne grendehus i Trondheim der både koret,
korpset og teaterlaget holdt til. I huset var det mye fast, teknisk utstyr, som
ble tatt hånd om av noen voksne menn, og jeg ble en del av gjengen. Vi yngre
laget også ungdomskvelder med fester og DJ.
Etter hvert ble Jenssen kjent med mange dyktige fagfolk, og
dro til Oslo for å studere ved det som i dag er Kristiania. Veien gikk videre
til Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), som ble stiftet av Beatles-legenden
Paul McCartney.
– Her var det som på film. Studentene kunne bryte ut i en
musikal, der både sangere, musikere, dansere og sceneteknikere var involvert,
sier 39-åringen og ler.
Det var også på LIPA Hans Petter Jenssen traff kona si, som var
danser, og etter studiene bestemte de seg for å sette av et år og dra på
eventyr. Nå skulle det vise seg at hun kom inn på det ettertraktede Goldsmiths
Univerity. Han ble med og overbeviste en professor i London om at han måtte få
starte på masterstudiet for interiørarkitekter. Kvalifikasjonene var ikke helt
på plass, men etter å ha ringt og skrevet brev, ordnet det seg til slutt.
Målet var å lære form, farge og design i sin helhet. I
masteren ville han finne ut om det er noen sammenheng mellom det kalde
skandinaviske klimaet og hvordan det ser ut hjemme hos folk, derfor fartet han
Norge på kryss og tvers.
– Og konklusjonen ble?
– Vi er bønder og fiskere, uansett hvor vi bor, og beredt
til å klare oss ute i naturen, kommer det med et stort smil.
Med årene har Hans Petter Jenssen skaffet seg bred erfaring
som lysdesigner, scenograf og nå også som lærer. Han har blant annet vært
ansvarlig for de tekniske tegningene til Nobelkonserten og VM på ski i Oslo, og
han var lysbordoperatør under 10-årsmarkeringen for 22. juli.
– Hadde jeg trykket feil, hadde det blitt mørkt, du du må
øve like mye for å bli god i faget, som en topp musiker.
Ulik bakgrunn
Studentene på dette første kullet har ulik alder og det er
stor spredning når det gjelder bakgrunn Mange har også med seg mye erfaring.
Dette kan alle dra nytte av, og de deler med hverandre. Flertallet har jobbet
med lys og lyd, mens andre har rigget.
Innen bransjen trengs det folk som er gode teknisk, visuelt
eller organisatorisk.
– Hva er det viktigste studentene lærer?
– Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Vi håndterer mye strøm,
og det henger mange ting over hodet på folk, så dette må trygt på plass for å
unngå ulykker. Det er også viktig å kunne bruke digitale verktøy og lese
tekniske tegninger
Mye av studiet er bygget opp rundt oppgaver som løses i
grupper.
– Vi legger lista høyt og pusher, så de skal lære så mye som
mulig, sier Hans Peter Jenssen. Han understreker at det også er viktig å forstå
hvordan bransjen fungerer.
Det har vært en enorm utvikling de siste 25 årene både når
det gjelder HMS og teknologisk utvikling. Profesjonaliteten har økt og
tariffavtalene er kommet på plass.
Også lærere og ledere vil gjerne utvikle seg videre, så Hans
Peter Jenssen pønsker på å gi seg selv en doktorgrad i 50-årsgave.
– Den skal handle om å lyssette klassisk musikk. For det må
se bra ut og verken være forstyrrende eller støyende.
Annonse
Tett samarbeid med bransjen
Det var fagforbundet Creo og hovedorganisasjonen Virke som
tok kontakt med Fagskolen Oslo etter pandemien. Førstnevnte er organisasjonen
for kunstnere og kulturarbeidere. Organisasjonene ønsket seg en
fagskoleutdanning for sceneteknikere for å heve seriøsiteten i bransjen og
sørge for mer kompetanse.
– Det var slik dette partssammensatte samarbeidet kom i
gang, sier Anne Kristine Eggen Lervik, som er leder for strategisk innovasjon
og kommunikasjon ved Fagskolen Oslo.
Noen lignende utdanning fantes ikke i Norge så først måtte forarbeidet
gjøres. Ballansekunstmodellen ligger i bunnen. Den tar utgangspunkt i at
kompetanse som bygges opp i arbeidslivet kan overføres til det formelle
utdanningssystemet.
– Vi tok kontakt med de mest sentrale teknikerne i bransjen og
intervjuet dem. De fikk blant annet spørsmål om hva de gjorde i jobben og hva
som var mest sentralt. Svar kom inn fra dyktige fagfolk over hele landet, og
disse samlet vi i en rapport. Denne ble grunnlaget for en studieplan, som er
godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), forklarer Anne
Kristine Eggen Lervik.
Fagskolen kan også dra nytte av arbeidet som er gjort når
den skal vurdere realkompetanse hos noen av søkerne til studiet.
– Vårt opplegg er slik at halvdelen av studiet skjer ute i
praksis. Det ansvarliggjør også arbeidslivet, sier fagskolelederen.