De er scenekunstnerne som ikke synes - nå har de sin egen fagskoleutdanning

Sceneteknikerne er vant til å holde seg i kulissene. Der rigger de, styrer lys og lyd eller har andre oppgaver. Men da all kulturaktivitet gikk i dvale under koronapandemien, var sceneteknikerne så usynlige at det var få som tenkte på at de også var arbeidsledige der ute, og trengte støtte.

Nå er det gjort en innsats for å heve statusen til sceneteknikerne, sikre bransjen dyktige fagfolk og øke profesjonaliteten. Fagskolen Oslo dro i gang studiet i sceneteknisk produksjon høsten 2023, og det strekker seg over tre semester. Dette er det første av sitt slag i Norge, og studentene kommer fra store deler av landet.

 Møtes til samlinger

Denne formiddagen sitter studentene samlet rundt skjermer for å løse en oppgave. Bilder av ulike scener og tekniske rom er delt ut, og alt skal navnes på engelsk, for det er viktig å kunne fagterminologien på annet enn norsk. Det er 18 studenter i det første kullet. Du kan komme inn med relevant fagbrev, studiekompetanse eller realkompetanse.

 Studentene møtes til samlinger, pluss at det er et ukentlig møte på Teams, eller torsdagskaffe, som det også kalles. Ellers studerer de i grupper og på egen hånd i tillegg til at de er ute i jobb eller praksis halve tiden.

Arbeidsplassene varierer mye fra kulturhus og lokale arrangement til teater, opera, tv eller konserter på de største arenaene.

 Den fødte lysdesigner

Hans Peter Jenssen holder oppsyn med det hele. Han er fagansvarlig for studiet og han har også ledet arbeidet med å realisere den scenetekniske utdanningen, i samarbeid med bransjen. Til daglig jobber han 50 prosent på Fagskolen Oslo og den andre halvdelen hos Creative Technology, som leder for designgruppen. Dette er Norges største utleieselskap i sitt slag.

Da Hans Peter Jenssen var liten grublet han aldri over hva han skulle bli. Veien åpnet seg da han gikk på barneskolen, og SFO-barna skulle ha juleavslutning.

– Jeg fikk være med å skru litt på knappene som styrte lyset. Litt senere var jeg mye i Skjetne grendehus i Trondheim der både koret, korpset og teaterlaget holdt til. I huset var det mye fast, teknisk utstyr, som ble tatt hånd om av noen voksne menn, og jeg ble en del av gjengen. Vi yngre laget også ungdomskvelder med fester og DJ.

Etter hvert ble Jenssen kjent med mange dyktige fagfolk, og dro til Oslo for å studere ved det som i dag er Kristiania. Veien gikk videre til Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA), som ble stiftet av Beatles-legenden Paul McCartney.

– Her var det som på film. Studentene kunne bryte ut i en musikal, der både sangere, musikere, dansere og sceneteknikere var involvert, sier 39-åringen og ler.

Det var også på LIPA Hans Petter Jenssen traff kona si, som var danser, og etter studiene bestemte de seg for å sette av et år og dra på eventyr. Nå skulle det vise seg at hun kom inn på det ettertraktede Goldsmiths Univerity. Han ble med og overbeviste en professor i London om at han måtte få starte på masterstudiet for interiørarkitekter. Kvalifikasjonene var ikke helt på plass, men etter å ha ringt og skrevet brev, ordnet det seg til slutt.

Målet var å lære form, farge og design i sin helhet. I masteren ville han finne ut om det er noen sammenheng mellom det kalde skandinaviske klimaet og hvordan det ser ut hjemme hos folk, derfor fartet han Norge på kryss og tvers.

– Og konklusjonen ble?

– Vi er bønder og fiskere, uansett hvor vi bor, og beredt til å klare oss ute i naturen, kommer det med et stort smil.

Med årene har Hans Petter Jenssen skaffet seg bred erfaring som lysdesigner, scenograf og nå også som lærer. Han har blant annet vært ansvarlig for de tekniske tegningene til Nobelkonserten og VM på ski i Oslo, og han var lysbordoperatør under 10-årsmarkeringen for 22. juli.

– Hadde jeg trykket feil, hadde det blitt mørkt, du du må øve like mye for å bli god i faget, som en topp musiker.

 Ulik bakgrunn

Studentene på dette første kullet har ulik alder og det er stor spredning når det gjelder bakgrunn Mange har også med seg mye erfaring. Dette kan alle dra nytte av, og de deler med hverandre. Flertallet har jobbet med lys og lyd, mens andre har rigget.

Innen bransjen trengs det folk som er gode teknisk, visuelt eller organisatorisk.

– Hva er det viktigste studentene lærer?

– Helse, miljø og sikkerhet (HMS). Vi håndterer mye strøm, og det henger mange ting over hodet på folk, så dette må trygt på plass for å unngå ulykker. Det er også viktig å kunne bruke digitale verktøy og lese tekniske tegninger

Mye av studiet er bygget opp rundt oppgaver som løses i grupper.

– Vi legger lista høyt og pusher, så de skal lære så mye som mulig, sier Hans Peter Jenssen. Han understreker at det også er viktig å forstå hvordan bransjen fungerer.

Det har vært en enorm utvikling de siste 25 årene både når det gjelder HMS og teknologisk utvikling. Profesjonaliteten har økt og tariffavtalene er kommet på plass.

Også lærere og ledere vil gjerne utvikle seg videre, så Hans Peter Jenssen pønsker på å gi seg selv en doktorgrad i 50-årsgave.

– Den skal handle om å lyssette klassisk musikk. For det må se bra ut og verken være forstyrrende eller støyende.

Tett samarbeid med bransjen

 Det var fagforbundet Creo og hovedorganisasjonen Virke som tok kontakt med Fagskolen Oslo etter pandemien. Førstnevnte er organisasjonen for kunstnere og kulturarbeidere. Organisasjonene ønsket seg en fagskoleutdanning for sceneteknikere for å heve seriøsiteten i bransjen og sørge for mer kompetanse.

– Det var slik dette partssammensatte samarbeidet kom i gang, sier Anne Kristine Eggen Lervik, som er leder for strategisk innovasjon og kommunikasjon ved Fagskolen Oslo.

Noen lignende utdanning fantes ikke i Norge så først måtte forarbeidet gjøres. Ballansekunstmodellen ligger i bunnen. Den tar utgangspunkt i at kompetanse som bygges opp i arbeidslivet kan overføres til det formelle utdanningssystemet.

– Vi tok kontakt med de mest sentrale teknikerne i bransjen og intervjuet dem. De fikk blant annet spørsmål om hva de gjorde i jobben og hva som var mest sentralt. Svar kom inn fra dyktige fagfolk over hele landet, og disse samlet vi i en rapport. Denne ble grunnlaget for en studieplan, som er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), forklarer Anne Kristine Eggen Lervik.

Fagskolen kan også dra nytte av arbeidet som er gjort når den skal vurdere realkompetanse hos noen av søkerne til studiet.

– Vårt opplegg er slik at halvdelen av studiet skjer ute i praksis. Det ansvarliggjør også arbeidslivet, sier fagskolelederen.

Her møter de eldrebølgen: Tilbyr utdanning til "fremtidens helsefagarbeidere"

Fagskolelederen som brenner for yrkesfag