Kari-Anne Jønnes fra Høyre, sammen med Grete Wold, SV.
Kari-Anne Jønnes fra Høyre, sammen med Grete Wold, SV.

Høyre og SV vil ha tilbake doktorgrad-krav i lærerutdanninga

Partiene vil gjeninnføre forskningskrav for å bli dosent og førstelektor i profesjonsutdanninger, etter Støre-regjeringa fjerna kravet i fjor sommer.

Publisert

Tirsdag fremmet Høyre og SV et representantforslag i Stortinget om å gjeninnføre forskningskrav for opprykk til førstelektor og dosent i universitets- og høyskolesektoren. 

Forslaget kommer etter at Kunnskapsdepartementet fjernet dette kravet i en forskriftsendring som trådte i kraft 1. august 2024. 

Lovendringen ble først nedstemt i Stortinget av Frp, SV, Høyre og Venstre. Men selv om det var motstand mot å fjerne forskningskravet, ble endringen likevel gjennomført av regjeringen.

– Støre-regjeringens vedtak om å fjerne kravet om forskning for førstelektor og dosent svekker utviklingsarbeidet og kvaliteten i utdanningen. Det er det motsatte av hva vi trenger, sier Kari-Anne Jønnes (H), som sammen med Grete Wold (SV), står bak forslaget.

Venstre og Høyre-siden går nå sammen om en omkamp.

– Vi trenger økt satsing på forskning, ikke mindre. Vi sliter allerede med fallende rekruttering til samfunnskritiske yrker. Når fagmiljøene advarer om at fjerningen av forskningskravet kan svekke rekrutteringen, må vi ta det på alvor, sier Wold.

Fagmiljøer uttrykker bekymring

Flere fagorganisasjoner, blant dem Utdanningsforbundet, Forskerforbundet og Norsk Sykepleierforbund, ønsket å stoppe forslaget om å fjerne forskerkravet.

— Vi er overrasket over at regjeringen så bastant går mot det profesjonene selv mener og det utdanningsinstitusjonene mener, sa Geir Røsvoll til Khrono i fjor vår. 

De frykter det kan svekke kvaliteten på undervisningen, samt rekrutteringen av fagpersonale. 

– Utdanningsforbundet vil at minst 50 prosent av lærerutdannerne har erfaring fra barnehage og skole, men å lempe på forskingskravet vil bidra til en avakademisering og er ikke en god utvikling for lærerutdanning. Å skille undervisning og forskning kan føre til mindre profesjonsnær forskning. Lærere trenger solid akademisk kunnskap og de trenger profesjonsrettet og praksisnær utdanning, sa nestleder Ann Mari Milo Lorentzen til Utdanningsnytt i fjor. 

Hva er dosentstigen?

Dosentstigen er en av to karriereveier for faglige stillinger i universitets- og høyskolesektoren i Norge, parallelt med professorstigen. Den er særlig rettet mot profesjonsutdanninger og vektlegger undervisning og utviklingsarbeid i større grad enn tradisjonell akademisk forskning.

Dosentstigen består av følgende trinn:

  1. Førstelektor – en stilling for personer med omfattende undervisningserfaring og utviklingsarbeid innen sitt fagfelt.
  2. Dosent – et opprykksnivå for førstelektorer med videre kvalifikasjoner innen utviklingsarbeid, pedagogikk og faglig formidling.

Tradisjonelt har dosentstigen inkludert krav om forskningskompetanse tilsvarende en doktorgrad, men dette ble fjernet av Støre-regjeringen i 2024. Dette har ført til debatt om kvaliteten og statusen til dosentløpet.

Faktaboksen er laget ved hjelp av Chat Gpt.

Regjeringen ønsket på sin side å styrke den praksisnære undervisningen. Kunnskapsdepartementet mente det ville bidra til å rekruttere personer med mer yrkeserfaring til undervisningsstillinger.

Høyre og SV mener imidlertid at denne endringen kan svekke profesjonsutdanningene og foreslår derfor at forskningskompetanse tilsvarende doktorgrad igjen blir et krav for opprykk i dosentstigen. 

– Vi sliter allerede med fallende rekruttering til helt samfunnskritiske yrker, som til lærere for våre barn og unge. Når fagmiljøene advarer om at fjerning av kravet kan føre til dårligere rekruttering, så må vi ta det på alvor, sier Wold.

Forslaget skal nå behandles i Stortinget. 

Powered by Labrador CMS