Cecilie Alvestad er kontaktlærer på vg2. Her gir hun gode råd til elevene Emmeli Tong (i midten) og Isabella Novoa.
På Kalnes videregående kan du få både striper og klipp
De eldste elevene på frisørlinja på Kalnes har alt lang erfaring i yrket. Med skolegang får de endelig papirene på hva de kan.
KariKløvstad
PublisertSist oppdatert
Annonse
Forløperen til Kalnes videregående skole ble grunnlagt så tidlig som i 1870. Da var det en jordbruksskole. Det tilbys naturbruk også i dag, men i tillegg er det kommet til flere utdanningsmuligheter. Den første frisørklassen var på plass i 2014.
Annonse
Skolen ligger i landlige omgivelser, med jorder på alle kanter, og det ble høylytte protester da hele frisørutdanningen ble flyttet fra Glemmen videregående skole i Fredrikstad til Kalnes i 2019.
– Søkertallet på Glemmen gikk ned, og det ble bestemt at det skulle være ett undervisningssted, sier faglærer Trude Haugen, som ble med over.
I dag er hun kontaktlærer for vg2 voksen-frisører.
Det ble ramaskrik blant elevene på vg1 da det ble kjent at de måtte flytte ut av Fredrikstad, men alle ble med over, og de trivdes veldig godt. Dette er en liten skole med helsesøster, psykologtilbud og varm mat i kantina, så de unge følges godt opp, sier Trude.
Det er heller ingen ulempe at skolen ligger rett ved E6 og det er enkelt å ta seg til den med buss fra Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.
– Det kjennes godt å
være i trygge hender, sier Aase Jeanette Gulbrandsen.
Hun sitter i frisørstolen
med hodet lent avslappet bakover og deler av håret er dekket av fargerik folie.
Det er kundedag hos voksenfrisørene på Kalnes videregående skole, og Hevin
Alhesso sørger for at Aase Jeanett får lyse striper og litt kortere sveis.
– Det er rimelig å gå her, og de er flinke og hyggelige, så
jeg kommer tilbake fordi jeg ble så fornøyd sist, sier den smilende kunden.
Hevin Alhesso, som går på frisør vg2, var tidligere frisør i
hjemlandet, Syria, og har lang erfaring, men ingen formell utdanning i faget.
– Jeg lærte av søsteren min, som er frisør, men har ikke noe
svennebrev, så det skal jeg ta nå, sier Hevin, som har vært i Norge i seks år.
Hun og Aase Jeanett småprater sammen, og blir enige om de siste detaljene.
Mye felles
Fagfornyelsen har ført med seg mange endringer på
vg1, men frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (FBIE) er nå i ferd
med å finne sin plass.
– Endringene har i det store og hele vært positive. Vi har
fått en tydeligere profil, og det er blitt mye klarere at det er fire
servicefag det dreier seg om, og at kundene er i fokus, sier Kjersti Riiser,
som er fagleder på FBIE på Kalnes videregående skole.
Arbeidslivets spilleregler, med skatt, rettigheter og
plikter, har også en sentral plass og er nyttig for alle. I tillegg til
fellesfagene kommer også yrkesfaglig fordypning en dag i uka.
– Utdanningsprogrammet kan bli litt smalt for enkelte, så vi
burde hatt et kryssløp med håndverk, design og produktutvikling, slik at det
hadde vært enklere å skifte retning, mener Kjersti Riiser.
På den annen side er det dem som savner mer spesialisering
alt på vg1, for er du bestemt på for eksempel å bli frisør, vil du gjerne gå
rett på dette så fort som mulig.
Ble lærer etter et uhell
Trude Haugen er det som kan kalles
en erkefrisør, men det lå ikke i kortene at hun skulle bli lærer i faget.
– Jeg skulle bli frisør helt fra jeg var liten og klippet
familie og venner, og den første som fikk gjennomgå, var dokka mi, sier Trude.
På den tiden var faget veldig populært, så selv om ungjenta
hadde høyt karaktersnitt, kom hun ikke inn på utdanningen i Fredrikstad. Derfor
ble det gymnas i Sarpsborg i stedet, men hun holdt på frisørplanen.
Som 19-åring hørte hun om Oslo frisørskole, som senere ble
Adam og Eva Akademiet. Der fikk hun utdanning og læreplass, og ble senere
ansatt.
– Jeg har alltid vært stolt av yrket mitt og svennebrevet,
sier Trude.
Hun jobbet senere i Sveins hårverksted i Sarpsborg, og hadde ingen
planer om å gi seg.
Men på en hyttetur gikk det galt. Trude falt, slo skulderen
hardt, måtte opereres og ble sykmeldt. Etter hvert forsto hun at dette var en
brå stopp på yrket hun var så glad i.
– Jeg sto på bakrommet og gråt mellom kundene, for det
gjorde så vondt.
Hos NAV fikk Trude spørsmål om hun kunne tenke seg å bli
lærer i stedet. Svaret var ja, og det ble tre år på høgskolen i Halden. Etter
fullført utdanning fikk hun jobb som lærer i frisørfag på Glemmen videregående
skole i 2006, og i 2019 ble hun med over til Kalnes.
Mange jobber, få læreplasser
Det er manko på frisører og
stor etterspørsel. Men det er ikke like lett å finne læreplasser, selv om
skolen har et godt samarbeid med opplæringskontoret i Viken.
– Det er ikke så mange salonger med flere ansatte lenger. De
leier bare ut stoler til en og en frisør. Elevene må bruke yrkesfaglig
fordypning (YFF) som en «søknad» om å få læreplass og jobb. Vi har også god
erfaring med å invitere bedrifter til oss på en samling, for å spleise dem med
elevene og få ut lærlinger, sier Trude Haugen.
I tillegg til ordinær frisør vg2,
fikk skolen et eget tilbud for voksne elever over 25 år i 2021, med både vg1 og
vg2. Kravet for å komme inn er å ha fullført ungdomsskolen, og i løpet av
utdanningen må elevene gjennom fellesfagene og programfagene de ikke har fra
før. En ekstra utfordring er at alle fag er på norsk, så her må det pugging
til.
Erfarne
– Mange som tar voksenopplæring, har utenlandsk bakgrunn, og
flere av dem har jobbet som frisør, men mangler papirer på det de kan. De er
motiverte og vet hva de vil, men for noen kan det være vanskelig å få
utdanningen til å gå sammen med barn og familieliv, sier Trude Haugen.
I frisørstolen ved siden av er Marifat Farahn i gang med å
farge håret til Isabell Gulbrandsen.
–Jeg har hele tiden drømt om å bli frisør. Men fram til nå
har det bare vært en hobby der jeg har frisert venner og familie, sier Marifat,
som i 16 år har vært ansatt i butikk.
Fembarnsmoren er glad for at det finnes en voksenlinje på
Kalnes slik at hun slipper å bruke tid på å reise til Oslo.
– Jeg var over 40 år før jeg fikset å bli frisør, så det er
aldri for sent.
De tre døtrene hennes har stadig hår i alle mulige farger,
og vennene deres synes de har en kul mamma.
Når det gjelder kundene som kommer til skolen, så er det
alltid lærerne som har oppsyn og det faglige ansvar for det ferdige resultatet.
Prøver og feiler
I et område med mange iskrigere er det ikke
så rart at hockeysveisen er tilbake. Den går nå under det litt mer faglige
navnet mullet, men vi snakker fortsatt om kort på toppen og langt i nakken.
Inne i salongen til vg2-elevene, som går ordinært løp, er det modellhoder som
får kjørt seg under saksa. De starter med langt hår om høsten, og ender gjerne
med barbering inn til skinnet når våren kommer.
– Når elevene er i gang vil jeg at de skal diskutere,
reflektere og resonnere. De må ha grunnleggende teori i bunnen, men lærer mye
av å prøve og feile. Jeg liker at fagfornyelsen legger vekt på at elevene kan
utforske fagene, sier kontaktlærer Cecilie Alvestad. Hun har drevet egen salong
i ti år, fikk lyst til å prøve noe nytt og utdannet seg til yrkesfaglærer på
OsloMet.
En del av oppgavene er åpne, der elevene kan tenke mer
fritt.
Annonse
På rett spor
Benedikte Olsen (24) hadde mange år der hun
ikke visste hva hun skulle bli.
– Jeg hadde udiagnostisert ADHD og slet på skolen.
Lærevanskene gjorde at jeg ble sett på som skolevegrer og lat, og selv trodde
jeg at jeg var dum, sier Benedikte, mens hun klipper et dukkehode.
Hun fikk
hjelp hos NAV, og bestemte seg for å prøve ut frisørfaget.
– Det har gått bra, og jeg trives. Men det skulle vært mye
mer frisørfag første året, men jeg var for ung til å begynne på
voksenopplæring, sier Benedikte.
Ved frisørstolen litt bortenfor står Emmeli Tong Meland og
arbeider raskt og konsentrert med saksa. Her blir dukkeherren kort i nakken.
– Jeg var hos frisøren i sommerferien og fikk en idé om at
jeg kunne søke FBIE på videregående. Etter vg1 lurte jeg på om jeg skulle
fortsette på utdanningen til smed, men det kostet penger. Da ble det frisør, og
jeg vet at det er lurt med svennebrev i bunnen. Så får vi se hva jeg gjør
videre, sier Emmeli Tong Meland, og klipper videre.
Etter at klassen var
medhjelpere under oppsetningen av operaen «Den flygende hollender» på
Fredriksten Festning, åpnet det seg også flere muligheter innen teaterverdenen