– Det er lærer jeg vil bli. Jeg vil helst jobbe med det resten av livet.

Det sier Olivia Linnea Bessesen (20). 

Denne høsten startet hun på en femårig grunnskolelærerutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun er en av 129 studenter på studiet. 

Men utdanningen har egentlig plass til 200 studenter. 

Mange ledige plasser

UiT Norges Arktiske Universitet er det tredje største universitetet i Norge. 

I høst ble det lyst ut 445 plasser på barnehage-, grunnskole- og lektorutdanningene. Men bare 233 elever startet. 

På noen av studiene er over halvparten av plassene tomme.

Siw Skrøvset, leder for institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT, er bekymret.

– Dette har bekymret oss over flere år, særlig fordi sektoren vil stå uten utdannede lærere i både barnehager og skoler fremover, sier hun. 

Faglig leder på lektorutdanningen ved UiT, Marian Solberg, deler Skrøvsets bekymring. 

Hun forteller at det har vært en nedgang i søkertallene siden 2018, da det ble innført masterkrav for lærerutdanning.  

– Dårlig rekruttering gir mindre kvalitetssikrede oppvekstsvilkår for våre barn og unge, sier hun. 

Skrøvset peker på at dette er noe som går utover mer enn bare skole og barnehage. 

– Mange steder sliter de for eksempel med å få tak i fagfolk i andre yrker som politi, brannkonstabel og lege, fordi det ikke er plass til barna deres i barnehagene.

Hun forklarer at det da blir mindre attraktivt for folk å bo disse stedene, og at dette derfor er alvorlig. 

Olivia Bessesen synes det er trist at søkertallene er så lave. 

– Selvfølgelig passer ikke læreryrket for alle, men om man prøver, vil man mest sannsynlig få mersmak for det, tror jeg, sier hun. 

Hun trekker frem at det også er gode jobbmuligheter for dem med lærerutdanning. Og tror bedre informasjon om nettopp det kanskje kan hjelpe på søkertallene.  

Kun tre nye førsteklassinger

På den femårige lektorutdanningen i realfag ved UiT begynte det kun tre studenter i høst. Der står 22 plasser tomme. 

Siw Skrøvset forteller at realfag har vært det minst populære av lektorutdanningene i lang tid, men synes det er synd at søkertallene er så lave som nå. 

Hun sier at få studenter påvirker hvilket fagtilbud universitetet kan ha. 

Og hun tror det igjen kan påvirke studentenes motivasjon, ettersom de kanskje ikke får tilbud om de fagene de hadde tenkt.  

– Da må de velge et annet fag eller bytte studiested, og det er jo ikke ideelt, sier Skrøvset.  

Olivia Bessessen er uansett veldig motivert for å fortsette på studiet.

– Det er lærer jeg skal bli, det er jeg sikker på. Det hjelper også at foreleserne her er så flinke og vil at vi skal lykkes, sier hun. 

Betinget optimisme 

Til tross for lave søkertall ønsker ikke UiT å kutte i antall studieplasser. 

– Vi er betinga optimister. Vi har litt flere søkere i år enn i fjor. Vi tror ikke på mirakler, men vi jobber på, sier Siw Skrøvseth. 

Fra i høst fikk 35 lærerutdanninger ved 12 universitet og høgskoler fritak fra de tidligere nivåkravene, som er opptakskrav koblet til karakter i matematikk og norsk og/eller studiepoeng, skriver Khrono. 

UiT er et av universitetene som fikk fritak fra nivåkravene, som et tiltak for å øke søkertallene. 

Nå er det kun krav om generell studiekompetanse.

Skrøvseth tror det er en av grunnene til at de har litt høyere søkertall i år. Hun kan fortelle at disse studentene klarer seg fint foreløpig.  

UiT har likevel satt inn tiltak for å plukke opp eventuelt svake studenter, særlig innen matematikk.

– Det er viktig å huske på at det å komme inn er noe annet å komme ut, studentene må jo klare eksamen, sier hun.