Disse jentene har stort sett vært på jobb hele videregående
Hedda og Thea har jobbet seg gjennom videregående skole, bokstavelig talt. De har valgt en praktisk utdanning. Nå venter læretiden.
Publisert
Sist oppdatert
Hedda Olsen (18) og Thea Fredriksen Schröder (17) er elever på praksisbrev på Etterstad videregående skole.
Dette er den skolen i Oslo som tar inn elever de mener egner seg for praksisbrev. Kort fortalt går ordningen ut på at eleven tar fagutdanningen på en svært praktisk måte.
Fire dager i uken er eleven på en godkjent arbeidsplass innen sitt fagområde. Den femte dagen foregår undervisningen på skolen, og da står det utelukkende fellesfag på timeplanen. Etter to år går eleven opp til en praksisbrevprøve, og deretter er det mulig å bygge ut utdanningen med ordinær læretid, som forhåpentlig munner ut i fagbrev eller svennebrev etter to år.
Nå venter lærlingtiden
Og det er akkurat det Hedda og Thea gjør, når de har skrevet lærekontrakt med stedet der de har jobbet det siste halvannet året.
De to skal ta fagbrev i salgsfaget.
– Jeg ble superglad å få lærlingplass på Jordbærpikene, og tenker at jeg kan utvikle meg enda bedre i jobben. Det som er bra med å jobbe her, er at det er at vi har et veldig godt arbeidsmiljø, og så har jeg en veldig god sjef i Viviann, sier Hedda.
– Jeg synes det er veldig bra å få lærekontrakt på Jordbærpikene for å kunne lære enda mer. Jeg har jobbet her i snart to år, og jeg liker meg veldig godt, sier Thea.
Viviann Hjelmseth er daglig leder og eier av Jordbærpikene på Storo i Oslo. Hun sier at hun synes det rett og slett er veldig gøy å samarbeide med Etterstad videregående om elevene som tar prakisbrev.
– Sammen med kontaktlærer Åshild har vi klart å få et godt opplegg for elevene hos oss. Elevene kommer motiverte, og de ønsker å lære. Jeg stiller høye krav når det gjelder oppmøte og arbeidsmoral, sier Viviann.
Bratt læringskurve
Hun sier at de på jobben hos Jordbærpikene får en gradvis innføring i arbeidslivet og hva det innebærer å være i en jobb.
– Læringskurven er bratt. Det er 22 kompetansemål som skal bestås fra skolen, i tillegg er det mange arbeidsoppgaver som skal læres, sier hun.
– Hvordan foregår dette i praksis?
– Elevene arbeider selvstendig, men også i team. Jeg følger dem tett og er selv deres nærmeste leder på jobb. De må prestere på et høyt nivå når det gjelder salg og service. Men de får mye tid til å lære. Og de får hyggelige tilbakemeldinger på arbeidet de utfører, sier Viviann Hjelmseth som ikke får understreket godt nok hvor viktig hun mener det er å gi gode tilbakemeldinger.
– Hva tenker du om praksisbrevordningen?
– Jeg tenker det er et godt tilbud til elever som er mer praktisk anlagt. Selv elsker jeg å lede unge mennesker som vil gå denne veien. Jeg opplever at ungdommene ofte gar høy og god arbeidskapasitet. Ikke alle kommer seg gjennom løpet, men jeg har en god erfaring med at flere og flere lykkes. Sammen med Etterstad videregående mener jeg vi får fram flere unge talenter innen salgsfaget, sier Viviann Hjelmseth.
Skal bli mulig for flere
Og målet for Etterstad vgs. er at det skal bli mulig å ta fagbrev i langt flere fag gjennom ordningen.
Enten du vil bli kokk, barne- og ungdomsfagarbeider, frisør eller tømrer, skal det bli mulig å ta praksisbrev på Etterstad, ønsker skoleledelsen.
Skolen har nå elever som tar fagene salg, logistikk, kokk, konditor og barne- og ungdomsfagarbeider.
Målet er at denne praktiske utdanningen skal være mulig å ta i nær sagt alle yrkesfag, ønsker skoleledelsen.
– Så sant vi klarer å finne arbeidsplasser som egner seg for elevene, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal kunne gjennomføre praksisbrev i alle fag, sier kontaktlærer for praksisbrev Åshild Johanne Tårnesvik.
Annerledes
Målgruppen for faget er ungdommer som ellers står i fare for å droppe ut av skolen. Men det er også elever som tas inn for eksempel fordi de har gjort feilvalg og ønsker en mer praktisk rettet utdanning, som for eksempel Hedda Olsen (18).
Hun forteller at hun først kom inn på sitt førstevalg på Edvard Munch videregående i Oslo, men at hun forsto at hun hadde valgt feil, det var salg og service hun ville arbeide med.
– Da ringte mamma litt rundt, og fant dette tilbudet. Jeg er veldig fornøyd med det. Jeg liker å være ute og jobbe, jeg liker å arbeide med kundeservice, det er mye mer fart i arbeidslivet, det passer meg, sier Hedda til Yrke.
Intervju
Før Hedda kom inn på Etterstad, måtte hun som de andre i klassen gjennom et intervju med kontaktlærer Tårnesvik. Det går ikke an å søke på praksisbrev i ordinært opptak, hver elev håndplukkes til tilbudet.
Thea Fredriksen Schrøder (17) er også fornøyd med at ordningen er så praktisk..
– Jeg har aldri likt skole, men jeg liker å jobbe. Jeg er ute i kafeen og i disken. Jeg trives bedre med arbeid enn skole, sier hun.
Det går omtrent like mange jenter som gutter i
vg2-klassen på praksisbrev. En av guttene er Niklas Wang-Hansen, som tar
logistikkfaget på Diakonhjemmet.
– Etter ti år på barne- og ungdomsskolen var jeg i grunn ganske lei av skole, så dette er et tilbud som passer meg bra, sier han til Yrke.
– Det er bra at det går an å ta utdanning gjennom praktisk arbeid, legger han til.
Stor interesse
Rektor ved Etterstad videregående skole, Elin Stavrum, og lærer Åshild Tårnesvik forteller om en stor interesse for praksisbrev.
– Vi har til nå tilbudt praksisbrev i først og fremst salg og service og reiseliv, men nå har vi elever på restaurant- og matfag og teknologi og industrifag (logistikk). Men vi har også utvidet til å ta med barne- og ungdomsarbeiderfaget, et programfag vi selv ikke har på Etterstad.
Åshild Johanne Tårnesvik sier at hun mener det ikke er noe i veien for å ta inn alle yrkesfag, dersom arbeidslivet stiller opp.
– For eksempel bør det være mulig å få på plass en kontrakt for en elev som vil bli tømrer, bare vi finner en arbeidsplass som er godkjent læreplass, forteller Tårnesvik.
Praksisbrevklassene har nå 33 elever fordelt på vg1 og vg2.
Målgruppen for tilbudet er den samme som oppfølgingstjenestens målgruppe.
Ikke tilrettelagt
– Det er viktig å understreke at dette ikke er rettet mot elever som trenger tilrettelegging på grunn av kognitive problemer, men det er elever som ikke har følt seg hjemme i den ordinære skolen, understreker rektor Stavrum.
– Jeg tror en del forveksler ordningen med praksisbrev med lærekandidatordningen. Dette er ikke tilrettelagt undervisning, men en undervisning som krever et stort samarbeid med arbeidslivet, og som bidrar til at alle får en mulighet, sier Etterstad-rektoren.
Tårnesvik, som leder fagområdet, har fått flere henvendelser fra skoler i nær sagt hele Norge, og er svært interessert i å fortelle mer om praksisbrevene, både til skoleeiere, skoler og rådgivere.
– Flere rådgivere burde kjenne til denne muligheten, mener hun.
