MEST LEST
ÅRET 2024 PÅ UTDANNINGSNYTT
«Det er noe helt spesielt når vi klarer å snu elever som har hatt et skyhøyt fravær»
Debatt: Å hindre frafall i yrkesfagene dreier seg i stor grad om at ungdom må finne en motivasjon og en retning på hva og hvor de vil. Mye kan tyde på at våre elever er på vei mot akkurat det.
Det er alltid spennende med et nytt skoleår, og skoleåret 23/24 har vært helt spesielt. Aldri før har vi tatt imot så mange elever på en gang, og aldri har det kommet så mange elever rett fra ungdomsskolen. Det er litt ekstra spennende når en 15-åring skal tre inn i voksenlivet, og ta fatt på arbeidslivet. Tidligere har vi rekruttert mange som allerede har forsøkt seg på videregående opplæring og som har mislykkes. Den følelsen har nåværende vg1-kull sluppet. I år har vi per nå 33 elever fordelt på vg1 og vg2. Elevene er fordelt på salgsfaget, logistikkfaget, kokkefaget, konditorfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Miljøarbeider
I år har vi også styrket teamet som jobber med praksisbrev. Lars Einar Brobakken har kommet inn som en 100 prosent ressurs og arbeider tett på elevene som miljøarbeider. Han er med på alle fellesfagstimer for å hjelpe fellesfaglærere, men også for å knytte en relasjon med elevene. De dagene elevene er i arbeid, er hans jobb å følge dem opp, og bistå med det elevene trenger. Forskning utført av Mjaavatn og Frostad (2018, s. 53) viser at manglende indre motivasjon for skolen og manglende mestringsopplevelse på skolen bare i liten grad er med på å forklare at mange elever går rundt med tanker om å slutte på videregående skole. De peker på elevenes opplevelse av det sosiale miljøet som den faktoren som slår sterkest ut. Læreren og skolen har derfor stor mulighet til å påvirke elevenes motivasjon (Skaalvik & Skaalvik, 2005, s. 133). I år har vi enda større fokus på trivsel i skolen. Den ene skoledagen er lang for de fleste, og 7 timer fellesfag i form av samfunnskunnskap, matte og naturfag er tungt. I år har vi tatt valget om å ta med de elever som har lyst ned i gymsalen for en time fotball. Det gir elevene mulighet til å bevege seg og få ut litt energi, og det gjør at de resterende elevene i klasserommet får ekstra tett oppfølging i matte av to dyktige mattelærere. Det har vist seg at det er med på å bygge en bedre relasjon, både elevene seg imellom, men også for Lars Einar og meg der vi blir kjent med elevene på en helt annen måte. Det er en intensiv time med blod svette og tårer, der rollene elev-lærer er byttet ut med likeverdige fotballspillere med et enormt konkurranseinstinkt. Vi har også en avtale med de elevene som blir med i gymsalen om at vilkåret for at vi fortsetter med dette er at de viser innsats i timene etterpå. I tillegg har vi de samme reglene i klasserommet som de har på arbeidsplassen. Både med tanke på oppmøte til rett tid, men også et mobilfritt klasserom der alle elever leverer inn mobilen ved timens start. Det viser seg at ved å fjerne mobiltelefonen klarer elevene i større grad å holde konsentrasjonen. Vi har et stabilt bra oppmøte på skolen, og i de tilfeller elever er forsinket eller syke så melder de ifra på morgenen, akkurat som de gjør på jobb. Flere av elevene som har slitt med oppmøtet på ungdomsskolen har siden oppstart i august knapt vært vekke fra skole og arbeid.
Finne motivasjon
Å hindre frafall i yrkesfagene dreier seg i stor grad om at ungdom må finne en motivasjon og en retning på hva og hvor de vil, og forskning viser at elever som fullfører yrkesfag gradvis utvikler en form som yrkesidentitet, og ser seg selv som en framtidig yrkesutøver i faget. Mye kan tyde på at våre elever er på vei mot akkurat det. Motivasjonen styrker mestringen, og elevene er villige til å streve mer for å oppnå et mål. Samtidig ser vi at motivasjonen blir styrket av økt mestring, og vi ser her at møtet med yrkesfagene har gitt en ny mestringsfølelse fordi fagene tilbyr andre læringsarenaer enn klasserommet, der mange har opplevd å mislykkes tidligere (Nyen & Tønder, 2014, s. 154-155). Flere motivasjonsteoretikere ser motivasjon som en situasjonsbetinget tilstand som påvirkes av verdier, erfaringer, selvvurdering og vurderinger, og de påpeker elevens at miljø og tilretteleggingen av læringssituasjonen har stor betydning for elevens motivasjon (Skaalvik & Skaalvik, 2005, s. 133). Videregående opplæring skal gi elevene en opplæring som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel, og skolen har da et særlig ansvar for å tilrettelegge for å mest mulig påvirke elevenes motivasjon (NOU 2018:15, 2018).
Praksisfellesskap
Vi tilhører alle ulike fellesskap, både hjemme, med venner eller på arbeidsplassen. Vi har lært gjennom praksisfellesskap siden vi var små, og lære fra andre er en naturlig måte å lære på. Voksne kan ikke lære barn å sykle ved å manipulere barnets balanse, men ved å hjelpe til og komme med oppmuntrende og støttende ord, og med det fremme barnets egen læringsprosess. Representanter for det situerte perspektivet på læring mener at mye av den institusjonelle undervisningen bryter med disse måtene å lære på. Konsekvensen av å forsøke å bygge opp læring med teoretiske skolefag fører til at undervisningen blir abstrakt og rives løs fra de metodene mennesker har erfaring fra når det gjelder å lære og skape kunnskaper. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Ved å undervise praktisk i et klasserom skaper skolen lærevansker som ikke eksisterer på samme måte i andre sammenhenger, og det ser jeg hver dag med mine elever (Säljö, 2016, s. 138-139).
Frafall i videregående skole har vært og er et stort samfunnsproblem, og frafallet har helt siden Reform 94 omfattet en tredjedel av hvert kull (NOU 2019: 25, 2019, s. 14). Vi kan lese i media at tusenvis av pulter står tomme i Norske klasserom, og beregninger TV2 har gjort viser at minst 30.000 barn har et så høyt fravær på barne- og ungdomsskolen, at de kan falle ut av skolen. Det blir beskrevet som et skyhøyt og økende problem. I artikkelen TV2 har publisert kan vi lese at ingen vet eksakt hvor stort problemet er ettersom det ikke føres statistikk over fraværet fra 1. til 9. trinn i Norge (Oksvold, 2023). Mange av mine elever har vært elever som har vegret seg for klasserommet, og flere kunne sikkert ha vært del av den dystre frafallsstatistikken. Jeg har sagt det før, og jeg må si det igjen: Vi må tørre å tenke alternativt for de elever som trenger et alternativt løp, også for elever på ungdomsskolen.
Foreldre ringer
Pågangen i år er større en noen gang. Jeg får oftere og oftere telefoner fra desperate foreldre til 10.-klassinger som ikke aner hva de skal gjøre. Barna deres møter ikke på ungdomsskolen. Heldigvis samarbeider jeg med mange løsningsorienterte bedrifter. Forrige uke så startet to 10- klassinger opp i prøvejobbing hos Meny Lambertseter. De jobbet tre dager hver, og planen er at de skal jobbe en dag i uken frem til sommeren, i tillegg til at de fullfører 10. klasse. Dette er en vinn-vinn for alle. Bedriftene får mulighet til å prøve ut elevene før oppstart i august, og elevene får smakt på arbeidslivet og testet ut om salgsfaget er noe for dem. Vi trenger flere folk som Kristian og Sara på Meny som ser viktigheten av å gi ungdommen en sjanse. Håpet er jo at det skal gå så fint at de går rett ut i full jobb fra august.
I skrivende stund sitter jeg og lager en lokal læreplan i snekkerfaget. Vi har fått med oss en bedrift som ser viktigheten av å tilby en alternativ læringsarena, og som stiller en ledig plass til en heldig elev fra høsten av. Vi arbeider fortløpende med å knytte til oss flere bedrifter, og vi forsøker å møte elevenes ønske om linje innenfor rimelighetens grenser. Vi har fortløpende inntakssamtaler med kommende elever, og vi er tydelig fra første stund på hva som kreves i dette løpet. Spesielt hva oppmøte angår. Elevene på vg2 søker læreplasser og går på intervju. Hedda Olsen og Thea Schröder som det ble skrevet om i Yrke 1 har skrevet lærekontrakt på Jordbærpikene Storo. Diakonhjemmet sykehus gjennomførte i høst for første gang praksisbrevprøven i logistikkfaget, der begge elevene besto med glans. Guttene er nå lærlinger på samme plass, i tillegg til at Niklas Wang-Hansen snart er ferdig med vg2 og søker læreplass. Han har også fått selskap av to nye gutter på vg1. Vi bruker tidligere elever som rollemodeller inn hos nåværende elever, og med det så viser vi at det er mulig å få det til.
Snu til mestring
For det er noe helt spesielt når vi klarer å snu elever som tidligere har hatt et skyhøyt fravær, som kanskje mangler karakterer på grunn av oppmøte, og som har null tro på seg selv, til å faktisk klare det. For elevene klarer det. År etter år. Så kanskje, om vi hadde turt å satse enda mer på det alternative, så hadde enda flere elever klart det, og vi hadde sluppet å telle alle de tomme pultene i norske klasserom.
Til høsten satser vi på å ha 45 elever fordelt på vg1 og vg2 ved oppstart. Til det så trenger vi flere bedrifter som ser nytteverdien av å forme fremtidens fagarbeidere. Vi trenger bedrifter som er villige til å gi sjanse på sjanse til elever som ikke har opplevd mestring i skolen, og som ser forbi en kanskje litt knotete oppstart. Som i stedet for å lete etter feil ser etter styrker hos hver enkelt, og som tilrettelegger for at elevene skal få vist sitt potensial. Erfaringsmessig er akkurat den biten veldig individuell. Enkelte av elevene kommer raskt inn i rutiner, mens andre trenger litt mere tid. Og det er akkurat det som er så morsomt med dette. Tilpasse hverdagen til hver enkelt, og bidra til at elevene får en opplæring som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel, noe som vi som jobber med opplæring har en plikt til å gjøre (NOU 2018:15, 2018).
Mjaavatn, P.E. & Frostad, P. (2018). Fra ungdomsskole til videregående skole – hvordan opplever elevene overgangen?, 282–297. https://www.researchgate.net/publication/328677539_Fra_ungdomsskole_til_videregaende_skole_-_hvordan_opplever_elevene_overgangen
NOU 2018:15. (2018). Kvalifisert, forberedt og motivert. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-15/id2621801/?q=motivasjon&ch=2#match_0
NOU 2019: 25. (2019). Med rett til å mestre- Struktur og innhold i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-25/id2682947/
Nyen, T. & Tønder, A. H. (2014). Yrkesfagene under press. Universitetsforl.
Oksvold, R. (2023). Skolevegring og ufrivillig fravær:
Titusenvis av pulter står tomme i norske klasserom. Hentet 14. juni fra https://www.tv2.no/aktualitet/titusenvis-av-pulter-star-tomme-i-norske-klasserom/15710192/
Skaalvik, E.M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena: selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforl.
Säljö, R. (2016). Læring: en introduksjon til perspektiver og metaforer (I.C. Goveia, Overs.). Cappelen Damm akademisk.
