Det er alltid
spennende med et nytt skoleår, og skoleåret 23/24 har vært helt spesielt. Aldri
før har vi tatt imot så mange elever på en gang, og aldri har det kommet så
mange elever rett fra ungdomsskolen. Det er litt ekstra spennende når en 15-åring
skal tre inn i voksenlivet, og ta fatt på arbeidslivet. Tidligere har vi
rekruttert mange som allerede har forsøkt seg på videregående opplæring og som
har mislykkes. Den følelsen har nåværende vg1-kull sluppet. I år har vi per nå
33 elever fordelt på vg1 og vg2. Elevene er fordelt på salgsfaget,
logistikkfaget, kokkefaget, konditorfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Miljøarbeider
I år har vi også styrket teamet som jobber med praksisbrev. Lars Einar
Brobakken har kommet inn som en 100 prosent ressurs og arbeider tett på elevene
som miljøarbeider. Han er med på alle fellesfagstimer for å hjelpe
fellesfaglærere, men også for å knytte en relasjon med elevene. De dagene elevene er i arbeid, er hans jobb å følge dem opp, og
bistå med det elevene trenger. Forskning utført av Mjaavatn og Frostad (2018, s. 53) viser at manglende indre motivasjon for skolen og manglende
mestringsopplevelse på skolen bare i liten grad er med på å forklare at mange
elever går rundt med tanker om å slutte på videregående skole. De peker på
elevenes opplevelse av det sosiale miljøet som den faktoren som slår sterkest
ut. Læreren og skolen har derfor stor mulighet til å påvirke elevenes
motivasjon (Skaalvik & Skaalvik, 2005, s.
133). I år
har vi enda større fokus på trivsel i skolen. Den ene skoledagen er lang for de
fleste, og 7 timer fellesfag i form av samfunnskunnskap, matte og naturfag er
tungt. I år har vi tatt valget om å ta med de elever som har lyst ned i
gymsalen for en time fotball. Det gir elevene mulighet til å bevege seg og få
ut litt energi, og det gjør at de resterende elevene i klasserommet får ekstra
tett oppfølging i matte av to dyktige mattelærere. Det har vist seg at det er
med på å bygge en bedre relasjon, både elevene seg imellom, men også for Lars
Einar og meg der vi blir kjent med elevene på en helt annen måte. Det er en
intensiv time med blod svette og tårer, der rollene elev-lærer er byttet ut med
likeverdige fotballspillere med et enormt konkurranseinstinkt. Vi har også en
avtale med de elevene som blir med i gymsalen om at vilkåret for at vi
fortsetter med dette er at de viser innsats i timene etterpå. I tillegg har vi
de samme reglene i klasserommet som de har på arbeidsplassen. Både med tanke på
oppmøte til rett tid, men også et mobilfritt klasserom der alle elever leverer
inn mobilen ved timens start. Det viser seg at ved å fjerne mobiltelefonen
klarer elevene i større grad å holde konsentrasjonen. Vi har et stabilt bra
oppmøte på skolen, og i de tilfeller elever er forsinket eller syke så melder
de ifra på morgenen, akkurat som de gjør på jobb. Flere av elevene som har
slitt med oppmøtet på ungdomsskolen har siden oppstart i august knapt vært vekke
fra skole og arbeid.
Finne motivasjon
Å hindre frafall
i yrkesfagene dreier seg i stor grad om at ungdom må finne en motivasjon og en
retning på hva og hvor de vil, og forskning viser at elever som fullfører
yrkesfag gradvis utvikler en form som yrkesidentitet, og ser seg selv som en
framtidig yrkesutøver i faget. Mye kan tyde på at våre elever er på vei mot
akkurat det. Motivasjonen styrker mestringen, og elevene er villige til å
streve mer for å oppnå et mål. Samtidig ser vi at motivasjonen blir styrket av
økt mestring, og vi ser her at møtet med yrkesfagene har gitt en ny
mestringsfølelse fordi fagene tilbyr andre læringsarenaer enn klasserommet, der
mange har opplevd å mislykkes tidligere (Nyen & Tønder, 2014, s.
154-155). Flere
motivasjonsteoretikere ser motivasjon som en situasjonsbetinget tilstand som
påvirkes av verdier, erfaringer, selvvurdering og vurderinger, og de påpeker
elevens at miljø og tilretteleggingen av læringssituasjonen har stor betydning
for elevens motivasjon (Skaalvik & Skaalvik, 2005, s.
133).
Videregående opplæring skal gi elevene en opplæring som fremmer lærelyst,
motivasjon og trivsel, og skolen har da et særlig ansvar for å tilrettelegge
for å mest mulig påvirke elevenes motivasjon (NOU 2018:15, 2018).
Praksisfellesskap
Vi tilhører alle
ulike fellesskap, både hjemme, med venner eller på arbeidsplassen. Vi har lært
gjennom praksisfellesskap siden vi var små, og lære fra andre er en naturlig
måte å lære på. Voksne kan ikke lære barn å sykle ved å manipulere barnets
balanse, men ved å hjelpe til og komme med oppmuntrende og støttende ord, og
med det fremme barnets egen læringsprosess. Representanter for det situerte
perspektivet på læring mener at mye av den institusjonelle undervisningen bryter
med disse måtene å lære på. Konsekvensen av å forsøke å bygge opp læring med
teoretiske skolefag fører til at undervisningen blir abstrakt og rives løs fra
de metodene mennesker har erfaring fra når det gjelder å lære og skape
kunnskaper. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Ved å undervise praktisk
i et klasserom skaper skolen lærevansker som ikke eksisterer på samme måte i
andre sammenhenger, og det ser jeg hver dag med mine elever (Säljö, 2016, s. 138-139).
Frafall i
videregående skole har vært og er et stort samfunnsproblem, og frafallet har
helt siden Reform 94 omfattet en tredjedel av hvert kull (NOU 2019: 25, 2019, s. 14). Vi kan lese i media at tusenvis av pulter står tomme i Norske
klasserom, og beregninger TV2 har gjort viser at minst 30.000 barn har et så
høyt fravær på barne- og ungdomsskolen, at de kan falle ut av skolen. Det blir
beskrevet som et skyhøyt og økende problem. I artikkelen TV2 har publisert kan
vi lese at ingen vet eksakt hvor stort problemet er ettersom det ikke føres
statistikk over fraværet fra 1. til 9. trinn i Norge (Oksvold, 2023). Mange av mine elever har vært elever som har vegret seg for
klasserommet, og flere kunne sikkert ha vært del av den dystre
frafallsstatistikken. Jeg har sagt det før, og jeg må si det igjen: Vi må tørre
å tenke alternativt for de elever som trenger et alternativt løp, også for
elever på ungdomsskolen.
Foreldre ringer
Pågangen i år er
større en noen gang. Jeg får oftere og oftere telefoner fra desperate foreldre
til 10.-klassinger som ikke aner hva de skal gjøre. Barna deres møter ikke på
ungdomsskolen. Heldigvis samarbeider jeg med mange løsningsorienterte
bedrifter. Forrige uke så startet to 10- klassinger opp i prøvejobbing hos Meny
Lambertseter. De jobbet tre dager hver, og planen er at de skal jobbe en dag i
uken frem til sommeren, i tillegg til at de fullfører 10. klasse. Dette er en
vinn-vinn for alle. Bedriftene får mulighet til å prøve ut elevene før oppstart
i august, og elevene får smakt på arbeidslivet og testet ut om salgsfaget er
noe for dem. Vi trenger flere folk som Kristian og Sara på Meny som ser
viktigheten av å gi ungdommen en sjanse. Håpet er jo at det skal gå så fint at
de går rett ut i full jobb fra august.
I skrivende
stund sitter jeg og lager en lokal læreplan i snekkerfaget. Vi har fått med oss
en bedrift som ser viktigheten av å tilby en alternativ læringsarena, og som
stiller en ledig plass til en heldig elev fra høsten av. Vi arbeider
fortløpende med å knytte til oss flere bedrifter, og vi forsøker å møte
elevenes ønske om linje innenfor rimelighetens grenser. Vi har fortløpende
inntakssamtaler med kommende elever, og vi er tydelig fra første stund på hva
som kreves i dette løpet. Spesielt hva oppmøte angår. Elevene på vg2 søker
læreplasser og går på intervju. Hedda Olsen og Thea Schröder som det ble
skrevet om i Yrke 1 har skrevet lærekontrakt på Jordbærpikene Storo.
Diakonhjemmet sykehus gjennomførte i høst for første gang praksisbrevprøven i
logistikkfaget, der begge elevene besto med glans. Guttene er nå lærlinger på
samme plass, i tillegg til at Niklas Wang-Hansen snart er ferdig med vg2 og
søker læreplass. Han har også fått selskap av to nye gutter på vg1. Vi bruker
tidligere elever som rollemodeller inn hos nåværende elever, og med det så
viser vi at det er mulig å få det til.
Snu til mestring
For det er noe
helt spesielt når vi klarer å snu elever som tidligere har hatt et skyhøyt
fravær, som kanskje mangler karakterer på grunn av oppmøte, og som har null tro
på seg selv, til å faktisk klare det. For elevene klarer det. År etter år. Så
kanskje, om vi hadde turt å satse enda mer på det alternative, så hadde enda
flere elever klart det, og vi hadde sluppet å telle alle de tomme pultene i
norske klasserom.
Til høsten satser vi på å ha 45 elever fordelt på vg1 og vg2
ved oppstart. Til det så trenger vi flere bedrifter som ser nytteverdien av å
forme fremtidens fagarbeidere. Vi trenger bedrifter som er villige til å gi
sjanse på sjanse til elever som ikke har opplevd mestring i skolen, og som ser
forbi en kanskje litt knotete oppstart. Som i stedet for
å lete etter feil ser etter styrker hos hver enkelt, og som tilrettelegger for
at elevene skal få vist sitt potensial. Erfaringsmessig er akkurat den biten
veldig individuell. Enkelte av elevene kommer raskt inn i rutiner, mens andre
trenger litt mere tid. Og det er akkurat det som er så morsomt med dette.
Tilpasse hverdagen til hver enkelt, og bidra til at elevene får en opplæring
som fremmer lærelyst, motivasjon og trivsel, noe som vi som jobber med
opplæring har en plikt til å gjøre (NOU 2018:15, 2018).
Mjaavatn, P.E. & Frostad,
P. (2018). Fra ungdomsskole til videregående skole – hvordan opplever elevene
overgangen?, 282–297. https://www.researchgate.net/publication/328677539_Fra_ungdomsskole_til_videregaende_skole_-_hvordan_opplever_elevene_overgangen
NOU 2018:15. (2018). Kvalifisert, forberedt og motivert.
Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-15/id2621801/?q=motivasjon&ch=2#match_0
NOU 2019: 25. (2019). Med rett til å mestre- Struktur og innhold i
videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-25/id2682947/
Nyen, T. & Tønder, A. H.
(2014). Yrkesfagene under press.
Universitetsforl.
Oksvold, R. (2023). Skolevegring og ufrivillig fravær:
Titusenvis av pulter står tomme i norske klasserom. Hentet 14. juni fra https://www.tv2.no/aktualitet/titusenvis-av-pulter-star-tomme-i-norske-klasserom/15710192/
Skaalvik, E.M. & Skaalvik,
S. (2005). Skolen som læringsarena:
selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforl.
Säljö, R. (2016). Læring: en introduksjon til perspektiver og
metaforer (I.C. Goveia, Overs.). Cappelen Damm akademisk.
