Lover motiverte og kvalifiserte lærere i skolebygg av god kvalitet 

Det er ikke småtterier til ambisjoner det nye byrådet bestående av Høyre og Venstre har: 

«Oslo skal være verdens beste by å bli født i, vokse opp i, flytte til, leve i og bli gammel i, uavhengig av hvem du er og hva slags bakgrunn du har,» står det i første linje i det Høyre og Venstre har valgt å kalle «Hammersborgerklæringen».

Første avsnitt er om skole: 

«For deg betyr det at vi skal skape den beste skolen. Vi skal løfte Osloskolen og gi skolene større handlingsrom til å prioritere det som er viktig for å løfte den enkelte elev. Oslos elever fortjener en kunnskapsskole med de beste lærerne, gode sosiale støttefunksjoner, gode skolebygg og tilpasset opplæring, slik at alle barn kan realisere sitt potensial og se muligheter for seg selv og sitt liv.»

På pressekonferansen i dag sa påtroppende byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) at byrådets felles plattform slår fast at barn og unges velferd og fremtid er det viktigste byrådet skal jobbe med.

Han la til at det innebærer et godt barnehagetilbud, tilgjengelige fritidsaktiviteter for alle, og ikke minst den beste skolen.

– Foreldre med barn i Osloskolen skal vite at uansett hvilken skole man sender barna sine på her i byen, så skal du møte en kunnskapsskole, med gode lærere og dyktige skoleledere.

– Alle barn fortjener å oppleve mestring og tilhørighet. Og vårt byråd ønsker å gi de unge de beste mulighetene i livet, gjennom en skole som har høye ambisjoner for barna. De som er unge i dag skal om få år overta byen. Da må de være best mulig forberedt på det gjennom den beste skolen.

I løpet av fireårsperioden lover det nye byrådet å fjerne eiendomsskatten. I 2023 tar Oslo kommune inn 1,9 milliarder i eiendomsskatt. Som forklaring på hvilke konsekvenser det får, sa Lae Solberg:

- Vi må gå igjennom hele kommunen og se hvordan vi kan effektivisere og hva vi kan gjøre for å unngå unødvendig dobbeltarbeid og vi må gjøre harde prioriteringer. Det skylder vi velgerne, for det er den måten vi klarer å gjennomføre løftene våre på.

Lærersatsingen

Utdanningsnytt har bedt Lae Solberg om å si noe om bakgrunnen for prioriteringene.

– Flere lærere har vært prioritert i Osloskolen, blant annet på bakgrunn av lærernormen. Høyre har tidligere kuttet i skolebudsjettene. Nå sier dere ikke noe om at dere vil reversere lærersatsingen?

– Nei, vi ønsker å styrke grunnfinansieringen av skolen. Det er en av de tydeligste prioriteringene vi har. Vi har ingen planer om å redusere antall lærere eller reversere lærersatsingen. Vi trenger de dyktige lærerne vi har i Osloskolen.

– Et annet løfte Høyre har kommet med tidligere er at dere vil satse på rehabilitering av skoler og nye skolebygg. Er det et løfte dere har tenkt å holde?

– Forrige gang Høyre overtak makten i Oslo fra Arbeiderpartiet, var da Rune Gerhardsen gikk av som byrådsleder i 1997. Da igangsatte Høyre-byrådet en storstilt satsing på oppgradering av skolebygg. Nå ser vi at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på skolene og det må vi gjøre noe med. Vi mener også at det er riktig å prioritere bygging av nye skoler. For når det blir flere barn i Oslo, så må vi ha flere skoler, flere klasserom og flere lærere.

Sosial utjevning

– Du nevnte i din innledning at dere vil gjøre noe for skoler i bydeler med levekårsutfordringer og det står i erklæringen at dere vil bedre attraktiviteten til skoler med få søkere. Hvor viktig er det for deg?

- Det er veldig viktig. Det betyr mye for meg at barn og unge får muligheter i livet uansett hvor de kommer fra. Og jeg tenker spesielt på barn med foreldre som ikke kan hjelpe dem med skolegangen. Hvem de er, hvilken familie de kommer fra og hvor de bor i byen skal ikke ha betydning. Akkurat dette er den aller viktigste grunnen til at jeg engasjerte meg i politikken. Skal barn og unge gis like muligheter i livet, da må vi begynne med skoletilbudet og tilbudet på fritidsaktiviteter, svarer han. 

– Både du og ordfører Anne Lindboe snakket om de økte sosiale forskjellene i byen. Dere nevnte blant annet økt barnefattigdom og utenforskap. Er dette ny Høyre-politikk?

– Nei, dette har Høyre vært opptatt av lenge. Men det har kanskje ikke vært så stor oppmerksomhet rundt det. Blant annet har vi i mange år jobbet for at barn skal kunne delta på fritidsaktiviteter selv om foreldrene ikke har råd til det. Nå får vi muligheten til å gjennomføre det. I tillegg ønsker vi at familier med lav eller middels inntekt skal få gratis kjernetid i barnehagen. Og så er det selvsagt viktig at skolen skolen ser disse barna og gir dem noe å strekke seg etter.

– At Høyre vil beholde fritt skolevalg er ingen overraskelse. Men nå ser det ut til at dere også ønsker å åpne for fritt valg av grunnskole, gjennom at foreldre kan velge profilskoler for barna?

– Nei, det vil fortsatt være sånn at nærskoleprinsippet gjelder i grunnskolen. Samtidig ønsker vi at noen skoler kan lage en egen faglig profil, skoler det kan være mulig å søke seg til dersom det er ledig plass. Det vi tenker er at profilskolene kan ha litt større kapasitet, så det kan være mulig å søke seg dit for spesielt interesserte. Men ikke en ordning tilsvarende fritt skolevalg i videregående.

"Ploging" i videregående

– Et forslag vi ikke har sett før, er forslaget om semesterinndeling i videregående. Hva betyr det?

– Det er et prøveprosjekt som må fylles med innhold. Men det er for å gjennomgående gi skolene litt større fleksibilitet i hvordan man legger opp skoleløpet og studietiden. For det som passer for noen elever passer kanskje ikke like godt for andre. Kan dette føre til at noen elever blir mer inspirert og får større læringsglede er det verdt å prøve ut.

Tidligere har det vært mulig å periodisere i videregående skole. Det vil si at alle timer i et fag tas innenfor et halvår og at eleven kan ta lokalt gitt eksamen som sluttvurdering, såkalt "ploging". Hvordan dette gjøres er blant annet beskrevet av Utdanningsdirektoratet i 2015.

Alternativ eksamen

– Avtroppende byråd ønsket å sette i gang utprøving av langtidsoppgave, på sikt også som et alternativ til eksamen. Det forsøket setter dere nå en stopper for. Hvorfor det?

- Vi mener eksamen er en rettferdig og god ordning og mer rettferdig enn oppgaver der man har mulighet til å få hjelp hjemme. Vi mener eksamen er best som sluttvurdering, fordi ordningen i større grad likestiller barn og unge.

– Den 13. november kommer forslagene fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har gjennomgått all vurdering i skolen. Vil dere lytte,  eller lage eget opplegg for vurdering, prøver og eksamen i Oslo?

– Vi er åpne for gode forslag, så det får vi ta når forslagene kommer, sier Lae Solberg.

Men en ordning byrådet i Oslo lover å gjennomføre, selv om den er avviklet nasjonalt, er lærerspesialistordningen.

 Inkludering og utenforskap

I erklæringen står det at Osloskolen skal være best i landet til å løfte elevene og utjevne sosiale forskjeller. Barn og unge skal få like muligheter til å forme sin egen fremtid. Byrådet vil satse på Osloskolen for å fremme økt motivasjon hos både elever og lærere, slik at flere kan fullføre en utdanning, realisere sine drømmer og bidra til et bedre samfunn.

Det står også at en god skole tar hensyn til at barn og unge er forskjellige. Derfor skal alle elever få reell tilpasset opplæring. Byrådets mål er at alle elever skal oppleve mestring, tilhørighet og trivsel, samt ha et godt støtteapparat rundt seg.

Skolen er avgjørende for å sikre inkludering og hindre utenforskap.

Byrådet har høye forventninger til den faglige og sosiale læringen i Osloskolen, og mener det er et stort potensial for mer og bedre læring. Ingen elever skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne godt og ha gode digitale ferdigheter.

Det står også at alle barn har rett til et trygt og godt skole- og barnehagemiljø fritt for mobbing. Barn med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser skal få nødvendig tilrettelegging. Videre står det at byrådet har høye forventninger til Utdanningsetaten og skolens lederskap. Oslo kommune skal bli en skoleeier som stiller tydeligere krav til pedagogisk utvikling og faglige resultater.

Vil ha samarbeid politi - skole - barnevern

Under tiltaket som handler om forebygging av kriminalitet, er det også listet opp flere tiltak som angår skolen, blant annet kveldsåpne skoler, innføring av Oslo-vakter, styrking av politiets forebyggende arbeid i utsatte delbydeler, bedre informasjonsflyt mellom politiet, skolen, og barnevernet. Et annet tiltak er å prøve ut en modell der barnevernet har fast tilstedeværelse på skoler med behov for det.

Under et eget kapitel om å bekjempe ungdomskriminalitet skal skolen også ha en sentral rolle. Det er blant annet forslag om én-til-oppfølging på skolen av en fast voksen etter en modell fra Nørrebro i Danmark. Det skal også stilles krav om at foreldre skal delta i møter med politi, barnevern og rettsvesen etter en modell fra Nederland.

Elever kan prestere ti prosent bedre med god luft i klasserommet

De ble syke av skolebygget – reagerer på at Brenna ikke tar ansvar for skoleforfallet

Brenna vil ikke ha en oppussingsplan for Skole-Norge