Elever kan prestere ti prosent bedre med god luft i klasserommet

Gjør elever det bedre eller dårligere enn før på nasjonale prøver? Hvor gode er elevene i Norge sammenlignet med i andre land?

Er det én ting som får politikerne å ta fram tiltakspakkene, så er det hvis elevene gjør det dårligere enn før på diverse tester og målinger.

Samtidig er det ett tiltak som sjelden blir diskutert. Et tiltak som ifølge forskningen ganske sikkert ville bedret resultatene til elevene: God luft i klasserommet.

– Med god innendørs luftkvalitet i klasserommet presterer elevene 5-15 prosent bedre. Det er en nokså stor effekt, sier den danske forskeren Pawel Wargocki ved sivilingeniøravdelingen ved Danmarks Tekniske Universitet.

Han har forsket på innendørs luftkvalitet i en årrekke, og spesielt på hvordan det påvirker prestasjoner. En rekke studier gjennom de siste tjue årene viser at jo bedre luften er i klasserommet, jo bedre gjør elevene det på tester.

– Vi har tilstrekkelig med bevis for at dette skjer. Og i alle fall tilstrekkelig til at politikerne bør gjøre noe, sier Wargocki.

Les også: Over 800 skolebygg i kritisk forfatning:– Dette er den nasjonale skoleskammen, sier foreldreleder

90 prosent av livet innendørs

Pandemien har for alvor vist hvor viktig inneluften er for helsa vår, og nå etterlyser en rekke internasjonale forskere en inneklimarevolusjon etter koronaen. Vi tilbringer rundt 90 prosent av tiden vår innendørs, så det er liten tvil om at kvaliteten på inneluften påvirker oss. Og skole- og barnehagebygg er stedet hvor barna tilbringer mest tid utenom hjemmet.

I en forskningsgjennomgang fra 2020 i det vitenskapelige tidsskriftet Building and Environment skriver Wargocki og tre andre forskere at studier viser at bedre ventilasjon fører til at elever presterer 5 prosent bedre på nasjonale prøver.

I artikkelen påpeker de at negative effekter av dårlig inneklima nok også vil gjelde lærerne, men at det knapt er gjort studier på akkurat det. De understreker at lærere som presterer dårligere også vil påvirke elevenes læring.

De positive effektene av bedre inneluft ble også trukket fram av Covid-19-kommisjonen til det medisinske prestisjetidsskriftet The Lancet i en rapport i 2021. Her skriver forskerne at i tillegg til mindre smittespredning vil bedre ventilasjon sannsynligvis føre til bedre skoleresultater og mindre fravær blant elever og lærere.

– Det er masse forskning som viser hva for mye Co₂ i luften fører til. Det gjør barn trette og uopplagte, og da kan de ikke lære på en god måte, sier den australske forskeren Lidia Morawska, som var en del av faggruppen i kommisjonen.

Hun ble verdenskjent under pandemien, da hun var helt sentral i kampen for å overbevise verdens helsemyndigheter og WHO om betydningen av inneklima for luftbåren smitte. Magasinet Time satte henne på sin berømte liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden i 2021.

Hun er opptatt av også å få fram alle de positive effektene av god inneluft ut over mindre smittespredning. Hun mener regelverket for nybygg bør justeres, slik at framtidige bygg er designet for å sikre optimalt inneklima.

– Som et kortsiktig tiltak i skolene, må vi først undersøke hvordan forholdene er i hvert klasserom. Da må man inn å måle, avdekke problemene og fikse det der man finner dårlige forhold, sier hun.

Les også: Brenna om skoleforfallet:– Mangler oversikt over skolebyggene

Bedre til å regne og lese

I rapporten Schools for Health fra Harvard University i USA trekker forskerne fram at bedre ventilasjon i klasserommene fører til bedre akademiske prestasjoner. Flere studier viser at elevene skårer bedre på matte- og lesetester, hvis luften i klasserommet er bra.

I tillegg viser studier at dårlig inneklima påvirker konsentrasjon, hukommelse og oppmerksomhet. Elevene jobber også saktere når inneluften er dårlig.

Disse effektene bekreftes av flere studier på kontorarbeidere. Forskere ser de samme forskjellene der mellom arbeidstakere i rom med god og dårlig ventilasjon.

Forsker Joseph Allen, som leder Healthy Buildings-programmet ved Harvard, har ledet flere studier på feltet. I en av dem puttet de 24 arbeidere inn et kontorlandskap i seks dager, hvor de jobbet normale dager fra ni til fem. På slutten av hver dag måtte de ta kognitive tester.

Arbeidstakerne visste ikke at forskerne endret på inneluften i rommet, slik at de enkelte dager hadde bedre inneluft enn andre. Så sjekket forskerne om de fant noen forskjeller på resultatene av de kognitive testene på slutten av dagen.

– Vi så dramatiske effekter på hvordan arbeidstakerne presterte, sa Allen til magasinet Harvard Public Health i 2020.

Etter en dag med god inneluft gjorde arbeidstakerne det dobbelt så bra på de kognitive testene.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

Sov også bedre

Videre studier bekreftet funnene, selv om det varierer hvor stor effekten er. I tillegg så de andre positive effekter. Arbeidstakere med god inneluft på jobben sov bedre hjemme, og de rapporterte færre helseplager som hodepine, sår hals og hudirritasjoner.

Også Joseph Allen mener pandemien har ført til langt høyere bevissthet om hvor viktig bygninger er for helsa vår.

– Fremover vil vi ha større forventninger til hvordan bygninger bidrar til helsa vår, og det bør vi ha. Dette kommer til å tvinge frem dramatiske endringer i hvordan vi designer, drifter og vedlikeholder bygningene våre i fremtiden, sa Allen til Harvard Public Health.