Illustrasjonsbilde.

Andelen ukvalifiserte lærere i skolen like høyt som i fjor

Og på barnetrinnet mangler 1 av 3 engelsklærerne nødvendig fordypning, viser ferske tall. 

Publisert

Hva er en kvalifisert lærer?

Hva som er godkjent lærerutdanning varierer ut fra om læreren ansettes i barneskole, ungdomsskole eller videregående. Det er også egne kompetansekrav for flere undervisningsfag.

Tidligere var kravet i opplæringsloven at en  læreransatt skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse». I den nye opplæringsloven, som trådte i kraft i høst, er dette erstattet med et krav om relevant lærerutdanning. 

Den nye loven tydeliggjør også at det kun er ansatte i lærerstilling som kan ha det faglige ansvaret for opplæringen. 

Dersom ingen søkere er kvalifiserte, vil det også etter ny lov være adgang til å ansette på vilkår om at den som ansettes fullfører sin påbegynte lærerutdanning. Det er også adgang til å ansette midlertidig ut skoleåret (til 31. juli), dersom det ikke er noen kvalifiserte søkere til en lærerstilling.

De som ikke fyller kravet om pedagogisk utdanning, kan likevel ansettes i lærerstilling dersom de var fast ansatt i lærerstilling i grunnskolen eller videregående skole 1. august 2024. Kommunen eller fylkeskommunen må da vurdere at de har tilsvarende pedagogisk kompetanse.

Kilder: Opplæringsloven, Utdanningsdirektoratet.

Nye tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser at andelen undervisningstimer gitt av ukvalifiserte lærere, har stabilisert seg på et høyt nivå. 

For inneværende skoleår er andelen 4,9 prosent, samme som i fjor. Dette er en økning fra pandemiåret 2020, da andelen var 3,6 tre prosent. 

Tallet på ukvalifiserte lærere har gradvis økt de siste årene og er på sitt høyeste siden 2001.

(OBS: Kompetansekravene for ansettelse ble endret med ny opplæringslov. Se faktaboks)

Mange lærere oppfyller ikke kravene

Årets GSI-tall viser også at seks prosent av lærerne ikke oppfyller de formelle kravene ved starten av skoleåret. 

Kravene inkluderer både lærerutdanning og studiepoeng i relevante fag.  Dette er også tilsvarende nivå som før.

Noen fag har større utfordringer. På barnetrinnet mangler 1 av 3 engelsklærerne nødvendig fordypning. 

I matematikk gjelder dette 18 prosent, og i norsk 14 prosent. 

For å dekke manglene i norsk, matematikk og engelsk, trengs det over 17000 plasser til videreutdanning, ifølge GSI-tallene.

Sprikende statistikker

Det er to forskjellige statistikker som viser andel ukvalifiserte lærere i skolen, og de gir nokså ulike resultater.

Statistisk sentralbyrå (SSB) samler også inn tall som viser hva slags utdanning lærerne har, men disse får man ikke for den enkelte skole.

Det har vært stor diskusjon om hvilke tall som gir det riktige bildet av hvor stort problemet er. GSI-tallene ligger betydelig lavere enn tallene fra SSB, noe som blant annet handler om:

  • at tallene fra GSI ikke inkluderer bruk av vikarer, og vikarer er ofte ukvalifiserte. Det som rapporteres inn i GSI er de ansatte som rektor har planlagt skal være der gjennom året. At vikarbruk ikke er en del av GSI-statistikken er det som i hovedsak forklarer spriket mellom GSI og SSB.
  • at de som er registrert som kvalifiserte lærere i GSI-systemet ikke alltid vil ha en av de godkjente lærerutdanningene. Det er fordi dagens lovverk åpner for at arbeidsgiver skjønnsmessig kan vurdere om en ansatt har «relevant utdanning i samsvar med regelverket» ved ansettelse.

Dette betyr at bruken av ukvalifiserte lærere i praksis kan være høyere enn GSI-tallene i denne saken viser.

Her kan du lese mer om hvorfor de to statistikkene spriker.

Powered by Labrador CMS