Ressurslærere trengs på alle skoler

For snart ti år siden initierte daværende regjering en rekke satsinger for å bygge kunnskapkulturer i skole og lærerutdanning. Strategien «Kvalitet i lærerutdanningen 2025» ble lagt fram samtidig som en ny ordning for kompetanseutvikling ble etablert, ofte kalt Dekomp. Samtidig var ordningen med lærerspesialister godt i gang.

Høsten 2022 foreslo et utvalg, som undersøkte muligheter for etter- og videreutdanning, flere tiltak for å synliggjøre og styrke læreren som spesialist og kunnskapsarbeider. 

Utvalget pekte på fire mulige karriereveier for å blant annet styrke forholdet mellom lærerutdanningene og praksisfeltet. Hensikten var å gi den enkelte lærer en utviklings- og karrieremulighet samtidig som man styrket de profesjonelle fellesskapene på skolene.

 Daværende kunnskapsminister Tonje Brenna takket pent for utvalgets arbeid. Deretter avsluttet hun prøveordningen med lærerspesialister. Hun lovet å komme opp med noe nytt og bedre. 

Dette løftet ble avgitt for to og et halvt år siden. Hvor mye støv skal gode forslag til karriereveier for lærere rekke å samle? Når skal den pågående dialogen mellom organisasjonene og myndighetene føre til noe konkret, som kanskje også kan bedre rekrutteringen til læreryrket?

Å bygge bro mellom forskning og skole

Som leder av enheten Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS, UiO) opplever jeg at det er lite støv og mye utviklingskraft i partnerskapene vi arbeider i med profesjonsfelleskapene på skolene. Lærere er kort sagt opptatt av utvikling på arbeidsplassen sin, som så mange andre profesjonelle yrkesutøvere.

De siste åtte årene har jeg blitt stadig mer overbevist om hvor viktig det er å ha lærere involvert i alle ressurs- og utviklingsgrupper når vi samarbeider med skolene. Sammen med ledelsen er det disse gruppene som skaper et godt lokalt utviklingsarbeid. Nøkkelen er å sette av tid, gi lærere som skal lede utviklingsarbeidet et tydelig mandat, og gradvis la lærere bygge opp en identitet som ressurs- og utviklingslærere, eller lærerspesialist om du vil. 

Det kan være en krevende rolle. Evalueringen av lærerspesialistordningen viste at mange synes mandatet var uklart og arbeidsoppgavene var for lite definert. Likevel mener jeg det er potensial i en slik ordning.

Min erfaring som leder i FIKS er at utviklingslærere har avgjørende og kritiske roller i lokal skoleutvikling. Både på den enkelte skole og hos lokale skolemyndigheter. Med en ny ordning med tydelige rammer, kan utviklingslærere sammen med ledelsen skape god skoleutvikling, ideelt sett i likeverdige partnerskap med lærerutdannere i høyere utdanning.

Innovasjonsarbeid i partnerskap

Forskjellene i Skole-Norge blir særlig tydelige når vi ser nærmere på hvilke skoleeiere som har ressurser til å søke prosjekter, som for eksempel Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Her er det de store kommunene som går i partnerskap med høyskoler og universiteter. Resultater fra slike prosjekter kan likevel få viktig betydning i hele skole-Norge.

I et innovasjonsprosjekt er det mulig å utvikle ressurser og «kunnskapsobjekter» langt utover det lokale utviklingsarbeidet. I over fire år arbeidet 20 lærere med fire forskere sammen i prosjektet Multimodal læring og Vurdering i 1:1 klasserom. Resultatet er ressurser på Utdaningsdirektoratet sin kompetanseportal og boken Læring og vurdering i den digitale skolen som blir lagt gratis på nett etter påske.

Slike langsiktige innovasjonsprosjekter gir lærere mulighet til å skape seg en ny identitet. 

Forskning viser at denne identiteten har tre viktige komponenter. For det første handler det om å utvikle egen individuell kunnskap og ekspertise. For det andre får slike lærerspesialister en identitet gjennom å utvikle sitt team eller profesjonsfellesskap på skolen. Og sist, men ikke minst, får disse lærere større innsikt i hvordan en arbeidsplass og organisasjon som det en skole er, utvikler seg.

Slik blir de i større grad en viktig stemme i lokale skolemyndigheters planarbeid der de kan bidra med spesialisert kunnskap.

Blås støv av gode forslag

Det er ingen tvil om at lærere med spesialiserte ferdigheter, kunnskaper og kompetanser finnes i Skole-Norge. På en rekke skoler organiseres utviklingen av profesjonsfellesskapene med lokale krefter, ofte i samarbeid med et miljø fra lærerutdanningen. 

Slik kan også lærerutdannere forstå mer om hvordan skoler selv utvikler profesjonskunnskap og ny undervisningspraksis. Dette er viktig lærdom å ta med seg tilbake til de studentene som skal bli en del av skolens hverdag i framtiden.

Det er på tide at nasjonale myndigheter viser at de anerkjenner dette arbeidet. Jeg tror det er viktig, også for rekrutteringen til yrket. 

Satt på spissen finnes det i dag to karrieremuligheter i norsk skole. Bli skoleleder – eller forlate skolehverdagen for å arbeide andre steder (med eller uten utdanning og læring som arbeidsoppgaver). Hvorfor lar nasjonale myndigheter forslag om å utvikle læreren som spesialist og kunnskapsarbeider støve ned i en tid der søkningen til yrket er på bunnivå?

Forskningen viser at dersom vi gir lærerne tillit, tid og ikke minst en tydelig rolle, har de mulighet til å bygge seg en identitet som lærerspesialist på sin egen arbeidsplass, og opparbeide tillit til denne rollen blant sine kolleger. Uten statlige, nasjonale initiativer som tilrettelegger for slike roller kan vi stå i fare for å skape enda større forskjeller i Skole-Norge.

---

Kronikken er en forkortet utgave av artikkelen En bro er lett å tegne - men ikke å bygge som er publisert i første nummer i 2025 av medlemsbladet Skolelederen.

Øystein Gilje er professor ved ILS /Institutt for lærerutdanning og skoleforskning), Universitetet i Oslo og leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen). Han har ledet prosjektet Multimodal læring og vurdering i 1:1 klasserom, et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Han leder i dag et tilsvarende prosjekt om kunstig intelligens og læring, Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) i samarbeid med Asker kommune.