Frida har kompleks epilepsi og barneautisme.

Frida har et eget team i barnehagen

Hun har to alvorlige diagnoser, men deltar på alle aktiviteter i barnehagen takket være en ekstra voksen.

Publisert Sist oppdatert

Frida begynte å gå på ettårsdagen sin. Det neste året tok hun ikke et eneste skritt. Foreldrene, Anita Vetteren og Stian Pettersen ble bekymret. Etter omfattende utredning, fikk Frida diagnosene kompleks epilepsi og barneautisme. Hun kan ha opptil 75 epilepsianfall i døgnet, de fleste merkes ikke av andre. For Frida er gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk vanskelig.

– Jeg ble så glad og rørt første gang hun sa mamma, sier Anita.

– Nå sier hun det ikke lenger, men hun kan si «titt tei» og «ga i deg».

 Et stort team rundt Frida

Frida går på gruppa Revemor i Grasmyr naturbarnehage på Stathelle i Bamble kommune. Hun bruker medisiner mot epilepsien, og er fortsatt under utredning på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Bærum.

– Frida har vedtak på 10 timer med spesialpedagog i uka og 100 prosent støtteassistent, forteller støttepedagog Elisabeth Stranddal, som er én av et stort team rundt Frida.

Støttepedagogen veileder også de andre ansatte, samt Fridas foreldre, slik at alle kan kjøre samme rutiner, og vet hva de skal gjøre hvis noe skjer. Styrer Mirjam Øvretveit forklarer at i gruppa Revemor bytter alle på å følge Frida gjennom dagen. At så mange kjenner Frida og hennes diagnoser godt, gjør oppfølgingen mindre sårbar ved sykdom.

 Alltid i beredskap

– Vi er innflyttere uten familie her, og det gode barnehagetilbudet betyr utrolig mye, sier mamma Anita.

– Ferier, når barnehagen er stengt, oppleves ofte triste. Når andre gleder seg til reiser og opplevelser, vet vi at det ikke er mulig for oss, sier hun. 

Anita forteller at foreldrene er i beredskap 24/7. Frida sover også på foreldrenes soverom. Hun eier ikke frykt, og må hele tiden passes på. To døgn i måneden er Frida hos et ektepar med relevant utdanning. Hun er også ett døgn i avlastningsbolig.

– Vi kjemper for å få mer avlastning, men må forsikre oss om at Frida blir 100 prosent ivaretatt når hun er sammen med andre, ellers kan vi ikke slappe av et sekund, sier Anita.

Frida kan ikke synge selv, men hun peker på dyrene som nevnes i teksten støttepedagog Elisabeth Stranddal synger.

Hun forteller at Frida er mye syk, og at det har blitt en del sykehusinnleggelser.

Autisme

Autisme er en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Barn med autisme sliter med sosial samhandling, kommunikasjon og språk og har et begrenset og repeterende mønster av aktiviteter og interesser.

Alvorlighetsgraden varierer fra person til person.

Kilde: Helsenorge.no

 Trening og forutsigbarhet

Støttepedagog Elisabeth forteller at de jobber med såkalt tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling (EIBI) i flere økter hver dag (se faktaboks). 

En oppgave kan være å finne riktige former i en puttekasse. Frida gjør fremskritt, selv om det går sakte. Hun gir tydelig uttrykk for glede når hun klarer oppgavene og får belønning, for øyeblikket i form av iPad-bruk.

– Vi bruker symbolkort og tegnstøtte for å gi Frida forutsigbarhet, og vi opplever at også mange av de andre barna liker tegnstøtte, sier støttepedagogen.

– Vi jobber også med energiøkonomisering, for eksempel ved å bruke vogn på transportetappene på tur, slik at Frida har mest mulig krefter til det som skjer der vi skal være. 

Støttepedagogen forteller at Frida bruker spesialsko og trener på å reise seg fra gulvet uten støtte. Hun trener for å styrke benmuskulaturen og balansen, blant annet ved å gå i trapper. Hun klarer nå å gå opp en trapp med støtte, noe som er stor fremgang.

 Åpenhet viktig

Frida er mye sammen med de andre barna, men leker ikke med dem. Hun er glad i musikk, og liker sanger med bevegelse. De andre barna viser stor omsorg, og vil gjerne være med og hjelpe Frida. De er informert om hennes utfordringer, og viser forståelse for hvorfor hun ikke snakker og leker med dem. 

Det foregår likevel en form for kommunikasjon, for eksempel ved at andre barn gir Frida en leke.

Frida er tydelig glad når mamma Anita Vetteren og pappa Stian Pettersen kommer til barnehagen. Det at Frida har et godt og trygt barnehagetilbud, betyr svært mye for foreldrene.

Kompleks epilepsi

Det er epilepsi med nevrologiske, psykiatriske, kognitive eller læringsmessige tilleggsvansker.

Epilepsi kan påvirke hjernens utvikling og føre til mer autismesymptomer.

Epilepsi er ikke én sykdom, men en betegnelse på flere kroniske tilstander med forskjellige årsaker. Det vanligste symptomet er epileptiske anfall. Anfallet kan vare fra et par sekunder til flere minutter.

Kilder: Epilepsi.no/ Oslo-universitetssykehus.no

– Takket være åpenheten til Fridas foreldre, er også de andre foreldrene informert, noe som gjør situasjonen enklere, sier styrer Mirjam Øvretveit. 

Støttepedagog Elisabeth Stranddal forteller at Frida fort blir sliten og trenger pauser. Da kan en voksen ta henne med inn til et speil, hvor Frida koser seg med å prate og bevege seg mens hun titter på seg selv. Hun kan også slappe av på avdelingen, og hun sover i vogn ute hver dag.

 Lærer å vise hva hun trenger

Styreren forteller at Frida også alltid har en voksen sammen med seg ved bordet, fordi hun har lett for å putte for mye mat i munnen. 

Frida har spesialsko og trener mye for å forbedre styrken og balansen. Her hjelper styrer Mirjam Øvretveit henne i garderoben.
Frida blir ivrig når de voksne og andre barn synger sangleker, som Hode, skulder, kne og tå. Her er hun sammen med Alma Tønnesen (4) (f.v.), Lars-Johan Kvamme-Lauritzen (4) og Tuva Andersson Haugvik (4).

Frida vil gjerne putte alle slags fremmedlegemer i munnen, derfor finnes det for eksempel ikke små-Lego på Revemor. Ute må hun holdes under oppsikt, så hun ikke putter stein eller andre ting i munnen.

– Målet er at Frida ved hjelp av symbolkort kan vise hva hun vil og trenger, forteller styreren.

© Utdanningsnytt

Fakta om EIBI

EIBI står for tidlig og intensiv atferdsanalytisk behandling (Early Intensive Behavioral Intervention) og er ment for barn mellom 2 og 5 år med autisme.

Behandlingen er intensiv, helst 20–40 timer i uken over to år.

Målet med EIBI er å lære autisten å fungere best mulig, som å kunne stå i kø, kommunisere og gjøre hverdagslige oppgaver. Det betyr ikke at autisten må kamuflere sine vansker, men at man forsøker å gi hen verktøy som kan gjøre livet enklere samt å bedre livskvaliteten.

Kilder: Autismepodden.no og Psykologitidsskriftet.no

Powered by Labrador CMS