Storkommuner til KS før lønnsoppgjøret: 
Unngå lærerstreik!

– Det er viktig for oss at lærergruppene også i 2024 gis særskilt oppmerksomhet, er tilbakemeldingen til KS fra byrådet i Bergen kommune.

Hvert år gir kommunene innspill til kommuneorganisasjonen KS om hva de mener bør prioriteres i årets lønnsoppgjør. Disse innspillene er viktige for hva KS vil vektlegge i forhandlingene.

I mange kommuner har nå lokalpolitikerne vedtatt hva de vil spille inn før årets oppgjør.

Ett av spørsmålene KS har bedt om tilbakemelding på er: Hvilke lønns- og arbeidsvilkår er viktig å ivareta og/eller prioritere ved hovedtariffoppgjøret 2024?

– Unngå lærerstreik

Utdanningsnytt har gått gjennom svarene som er vedtatt av politikerne i rundt 50 kommuner.

I storkommunene Bergen, Trondheim og Stavanger peker de på viktigheten av å unngå en ny lærerstreik.

Byrådet i Bergen: «Vi vurderer at det ved hovedtariffoppgjøret i 2024, som i mellomoppgjøret i 2023, vil være viktig å legge vekt på å unngå en ny lærerstreik. Lærerne har over tid kommet svakere ut lønnsmessig, og det er viktig for oss at lærergruppene også i 2024 gis særskilt oppmerksomhet»

Formannskapet i Trondheim: «Det er svært uheldig hvis vi på ny får en lærerstreik, KS bør strekke seg langt for å unngå det.»

Formannskapet i Stavanger: «Stavanger kommune vurderer at det ved hovedtariffoppgjøret i 2024, som i mellomoppgjøret i 2023, vil være viktig å unngå en ny lærerstreik.» 

– Lærere må prioriteres

I formannskapet i Trondheim var det et tilleggsforslag under behandlingen i formannskapet som førte til at lærerne ble spesielt trukket fram i tilbakemeldingen til KS. Dette ble stemt gjennom av politikerne fra Høyre, Venstre, Senterpartiet, KrF, FrP, Pensjonistpartiet og MDG.

«Det høye tallet av ufaglærte lærere og fallet i søkere til lærerutdanningen tilsier at lærere må prioriteres ved lønnsoppgjøret. Lærerne har over år sakket akterut i lønnsutviklingen. Dette må vi snu for å være en attraktiv arbeidsgiver med konkurransedyktig lønn,» står det i deler av forslaget som ble vedtatt.

Også i storkommuner som Kristiansand og Tromsø ble skole- og barnehagesektoren trukket fram.

«For å forebygge rekrutteringsproblemer bør lønnsøkning for lærere og ansatte i barnehage og skole ha en særskilt oppmerksomhet i forhandlingene», er tilbakemeldingen fra Kristiansand-politikerne.

«Utdanningssektoren må prioriteres i kommende lønnsoppgjør,» skriver flertallet i Tromsø.

Lønn for kompetanse i barnehagene

Fra Tromsø trekker de også fram at barnehagelærere må få et lønnssystem som sikrer økt lønn ved økt kompetanse, på samme måte som lærere. Altså at lengre utdanning bør bety automatisk høyere lønn.

«Ingen er tjent med at ansatte utdanner seg «ut av» barnehagen. Tromsø kommune oppfordrer derfor til at KS sammen med partene, finner løsninger for å sikre økt lønn for økt kompetanse i barnehagen,» står det i tilbakemeldingen fra Tromsø.

Også politikerne i Tønsberg kommune peker på det samme behovet.

«I dag er det flere i barnehagesektoren som tar etter- og videreutdanning som utdanner seg ut av barnehagesektoren, blant annet fordi man ikke får noe mer i tillegg for f.eks. en masterutdanning,» skriver de fra Tønsberg.

Flere barnehagelærere har tatt til orde for at det må gjøres noe med lønnssystemet nå som stadig flere tar videreutdanning og master.

– Denne saken er veldig viktig for veldig mange barnehagelærere der ute. Vi kan ikke ha det sånn at barnehagelærere utdanner seg ut av barnehagene, sa  Beate Louise Lund fra talerstolen på fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet Vestfold i fjor.

Hun sa at hun selv var et glitrende eksempel på en som hadde utdannet seg ut av barnehagen.

– Skal vi ha mer kompetanse i barnehagene, må vi betale for det på lik linje som i resten av skoleverket, sa hun.

Les også: 1 av 3 barnehagelærere med mastergrad får ikke mer i lønn

Her får barnehagelærere med master lektorlønn

– Belønning for lang tjeneste

Et annet punkt flere kommuner diskuterer, er om det bør gjøres noe med ansiennitetsstigen i lønnssystemet. I dag er systemet slik at man får et lønnshopp grunnet ansiennitet etter 6 år, 8 år, 10 år og 16 år. Enkelte kommuner peker på at stigen bør gå lenger enn 16 år.

«Det bør vurderes å innføre 20 års ansiennitet for fagarbeidere og høyskolegruppene,» er tilbakemeldingen fra Asker kommune. Også kommuner som Lillestrøm, Lier, Porsgrunn, Rakkestad og Eidskog mener det kan være fornuftig å forlenge stigen, slik at også ansatte med lang erfaring har ekstra lønnshopp å se fram imot.

«Dette tiltaket kan også gi en mulighet for at ansatte står lenger i stillingen. En belønning for lang og tro tjeneste og innsats,» står det i innspillet fra Lillestrøm kommune.

Enkelte andre kommuner mener imidlertid stigen bør kuttes til 10 år, slik at ansatte går fortere opp i lønn.

Bytter jobb for store lønnshopp

Enkelte kommuner, blant dem Trondheim, peker også på at nye ansiennitetsregler som trådte i kraft i 2022 har skapt høyere turnover, fordi ansatte bytter jobb for å få ansiennitet etter de nye reglene. 

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om hvordan et jobbytte kan føre til over 100 000 kroner mer i lønn grunnet denne endringen.

– Jeg gikk opp over 90 000 i lønn, og nærmere 70 000 av det skyldes ny ansiennitetsberegning, sa Kristine Fjellestad, som var blant lærerne som fikk uttelling av å bytte jobb.

Nå peker flere kommuner på at de nye reglene har ført til hyppigere jobbskifter i kommunen. Fra Hå kommune er tilbakemeldingen at de nye reglene «har utilsiktet skapt uro. Som resultat av dette opplever kommunene uønsket turnover fra ansatte som vil nyttiggjøre seg av ny ansiennitetsberegning ved overgang til ny stilling».

Enkelte kommuner mener de nye ansiennitetsreglene bør gis tilbakevirkende kraft, slik at man unngår en situasjon hvor de som allerede er ansatt opplever det som urettferdig at nyansatte får høyere lønn grunnet de nye reglene.

Unio krever reallønnsvekst

Lærere og barnehagelærere var lønnsvinnere i fjor