Lærere og barnehagelærere var lønnsvinnere i fjor

Fredag ble tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) lagt fram. Disse tallene viser hvordan lønnsutviklingen endte opp i 2023 og legger grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

I pandemiperioden 2020-2022 endte undervisningsansatte med betydelig lavere lønnsvekst enn andre grupper, men i 2023 snudde det.

Tallene fra TBU viser at undervisningsansatte hadde en lønnsvekst etter oppgjøret i 2023 på 5,4 prosent (korrigert for konsekvenser av streiken i 2022), noe som også var resultatet i kommuneoppgjøret. 

Andre ansatte i kommunene, blant dem barnehagelærere, hadde tilsvarende lønnsvekst som lærerne.

Frontfaget, som er industrien, hadde på sin side en langt lavere lønnsvekst på 4,8 prosent.

Dermed var det offentlig ansatte som trakk det lengste strået i fjorårets lønnskamp.

Slik endte lønnsveksten for utvalgte yrkesgrupper i 2023:

Fornøyde i Unio og KS

I Unio er de fornøyde med at pila pekte riktig vei for offentlig ansatte i 2023.

–  Men en svale gjør ingen sommer. Offentlig sektor sliter fremdeles med å rekruttere og beholde arbeidskraft med høyere utdanning fordi lønnsnivået er for lavt og gapet til privat sektor er for stort. Lønn burde i større grad være et virkemiddel for å sikre nok kvalifisert arbeidskraft også i offentlig sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

I TBU-rapporten har de sett på reallønnsvekst etter skatt for 2023, blant annet for kommuneansatte, hvor lærere og barnehagelærere inngår. De kommuneansatte hadde en vekst i reallønn etter skatt på 0,5 prosent i fjor, ifølge TBU.

Unio og Utdanningsforbundet mener på sin side, gjennom å bruke andre deler av tallmaterialet, at tallene  viser svekket eller ingen utvikling i kjøpekraften også for offentlig ansatte. De peker på at prisstigningen var 5,5 prosent i 2023, mens de kommuneansatte fikk 5,4 prosent lønnsvekst dersom man trekker fra effektene av lærerstreiken i 2022.

I KS peker de på at det var reallønnsvekst for ansatte i kommunene.

– Det er gledelig at ansatte i kommuner og fylkeskommuner samlet sett fikk reallønnsvekst i fjor. Det var vårt mål i lønnsoppgjøret, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, i en pressemelding.

Han viser til at KS strakk seg i fjorårets oppgjør for å ta igjen noe av etterslepet fra pandemiårene.

– Både lavtlønte og høyt utdannede, som lærere, fikk et løft. Løsningen var innenfor frontfagsmodellen, og viser at modellen fungerer fleksibelt, sier Gangsø.

– Tappes for kompetanse

Leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll, sier TBU-tallene ble som forventet, hvis man trekker fra effektene streiken i 2022 fikk på 2023-tallene.

– Vi fikk et resultat i fjorårets oppgjør på 5,4 prosent, noe som lå 0,2 prosentpoeng over rammen fra frontfaget. Det er også den lønnsveksten vi ser i TBU-tallene både for lærere og barnehagelærere, sier Røsvoll.

Han sier resultatet i fjorårets oppgjør kom fordi det er behov for å demme opp for noe av etterslepet fra pandemiårene, da offentlig sektor kom dårlig ut i lønnsoppgjørene.

– Det viser også at det er mulig å praktisere frontfagsmodellen mer fleksibelt, sier Røsvoll.

Han er glad for at de kommuneansatte kom bedre ut i fjor enn tidligere år, men understreker at man må se på lønnsutviklingen over tid.

– Realiteten er at undervisningsansatte over tid har hatt lavere lønnsvekst enn alle andre grupper. Og når både skoler og barnehager tappes for kompetanse, er det en situasjon vi som samfunn er nødt til å ta på alvor. Vi må få lønnsnivået til barnehagelærere og lærere opp på et nivå som gjør at det virker rekrutterende, sier Røsvoll.

Streiken påvirker tallene

Lønnsveksten for undervisningsansatte i 2023 er egentlig 6,1 prosent i tallene fra TBU, men lærerstreiken med påfølgende tvungen lønnsnemnd i 2022, gjør at dette er kunstig høyt. Årsaken er at de undervisningsansatte fikk forsinket virkningstidspunkt for lønnstilleggene i 2022, noe som påvirker tallene for 2023.

Ifølge TBU er det 0,7 prosentpoeng av tallet på 6,1 som er knyttet til konsekvenser av streiken i 2022.

– Hvis man trekker fra det, har undervisningsansatte en lønnsvekst i nærheten av de andre områdene, sa Geir Axelsen, leder av TBU, da han presenterte tallene.

Den reelle lønnsveksten som et resultat av oppgjøret i 2023 var derfor på 5,4 prosent for lærerne.

– Ligger tett på rammen

De siste årene har det vært mye debatt om grunnfjellet i norske lønnsoppgjør, frontfagsmodellen. Flere arbeidstakerorganisasjoner for ansatte med høyere utdanning i offentlig sektor har ment at modellen praktiseres for rigid. Og at det fører til at offentlig sektor taper i lønnskampen.

Geir Axelsen brukte tid på understreke under presentasjonen at i perioden 2014-2023, så har frontfaget, altså industrien, ligget tett på frontfagsrammen.

– Noen år har man hatt høyere lønnsvekst. For eksempel i perioden 2020 til 2022 hadde industrien noe høyere lønnsvekst enn rammen, mens i 2023 viser det seg å være motsatt, med noe lavere lønnsvekst enn rammen, sa Axelsen.

Han mener dette viser at frontfagsmodellen praktiseres fleksibelt, hvor rammen fra frontfaget brukes som en veiledende norm for de andre oppgjørene.

For de kommuneansatte er utviklingen i samme periode en total lønnsvekst på 36,3 prosent.

For de undervisningsansatte er imidlertid situasjonen ikke som for resten av de kommuneansatte. De har hatt dårligere lønnsvekst i perioden, med 33,9 prosent.

I rapporten er det en figur som viser lønnsveksten over tid for de forskjellige gruppene:

Saken ble oppdatert med kommentarer fra Geir Røsvoll 16.02.24 klokken 12.40. Det ble også korrigert noe i setningen om årsaken til hvorfor streiken i 2022 har påvirket lønnsveksten for undervisningsansatte i 2023. Den siste tabellen ble også oppdatert med tall for undervisningsansatte.

Saken ble oppdatert igjen 16.02.24 klokken 18.15 med en endring av ingressen, ettersom det er uenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i om TBU-tallene viser en faktisk reallønnsvekst for offentlig ansatte. Det ble også lagt til et avsnitt som omtaler uenigheten lenger nede i saken.