Barnets beste – eller voksnes beste?

Vi sier at det vi gjør er for barnets beste, men hva er egentlig barnets beste? Det er vanskelig å definere, men å sette barns trivsel, trygghet og medvirkning høyere enn uskrevne regler kan være et bra utgangspunkt.

«Før du får en ny skive, må du spise opp skorpen!»

Som barnehagelærerstudenter har vi opplevd situasjoner i barnehagehverdagen som ofte skaper uro inni oss. Blant annet hvordan barns måltider og matvaner blir håndtert i enkelte barnehager. For eksempel blir noen barn oppfordret (faktisk tvunget) til å spise skorpen på skiven sin før de kan få en ny skive. Intensjonen er kanskje å redusere matsvinn eller lære barna gode matvaner, men vi mener at konsekvensen kan være at barn får et anstrengt forhold til mat. 

Er det virkelig så viktig for en toåring å «lære seg» å spise en hard, tørr og av og til frosset skorpe hvis de ikke vil? Skal ikke måltidene i barnehagen handle om fellesskap og trivsel, fremfor rigid kontroll? Er dette virkelig for barnets beste?

«Du skal ha på deg tre lag ull og kjeledress!»

En annen situasjon er hvordan vi voksne i barnehagen kler barna for å være ute. Mange barnehager praktiserer regler hvor barn blir pålagt å bruke alt for mange lag av varme klær, selv om barna nekter fordi de selv vet at de blir for varme. «Du må ha på deg dette fordi det er kaldt ute», sier de ansatte i barnehagen. Kan ikke barna få mulighet til å erfare selv om de har for lite klær på seg? Dette kan være viktig læring for barna. Spesielt for de mest aktive barna kan for mye klær føre til ubehag og redusert lyst til å delta i lek, og ikke minst skape unødvendige og stressende situasjoner ved påkledning. 

Vi voksne hadde ikke selv tatt på oss så masse klær at vi hadde blitt stående fast på uteområdet som en ubevegelig statue. Så hvorfor stoler vi ikke mer på at barna kjenner sin egen kropp bedre enn vi tror de gjør? Selv om voksne har ansvar for barnas trygghet og vi handler etter beste hensikt, bør dette balanseres med respekt for deres individuelle behov og opplevelser. Alle er ikke like!

«Hysj!»

Er ordet hysj blitt et vanedannende ord blant voksne i barnehagen?! Vet vi at vi bruker det ordet veldig mange ganger i løpet av en dag? Når barna lager mye lyd kan det være fordi de er i sin egen lekeverden der de glemmer tid og sted. Det er deres naturlige væremåte. 

Gjennom lyd tester barna grenser, de uttrykker følelser og samhandler med deres omgivelser. Vi mener ikke at barna skal få skrike og lage høy lyd hele tiden, men har vi gått inn i situasjonen og observert hvorfor det er så mye lyd før vi hysjer på barna? Eller demper vi lyden for vår egen del? 

Handler vi etter voksnes beste, eller barnas beste? Vi forstår at de voksne i barnehagen vil at det skal være et trygt og behagelig miljø for alle barn, og det kan handle om å dempe lyden for barn som ikke tåler støy. Av og til burde vi bare slappe helt av og la barn få være barn. Det går fint med litt kaos og lyd innimellom.

Dette er eksempler på hva vi har observert fra vår praksis i løpet av barnehagelærerutdanningen, som vi setter spørsmålstegn ved. Er vi som jobber i barnehage flinke nok til å reflektere over hva som ligger i barnets beste? Rammeplan for barnehagen (2017) sier at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1. Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden.

Dessverre er det flere praksiser og strukturelle utfordringer i dagens barnehager som tyder på at vi ikke alltid klarer å velge det beste alternativet for barna, altså barnets beste.