Runar Henriksen.

Over 200 nordmenn har tjent millioner på salg av barnehager

– Å tjene såpass mye penger hadde aldri vært i tankene mine, sier tidligere barnehageeier Runar Henriksen.

Publisert Sist oppdatert

– Si at du har jobbet flere år uten å ta ut lønn eller utbytte, og så kommer Læringsverkstedet og tilbyr deg åtte-ti millioner. Det er jo en bra lottogevinst.

Henriksen, ekskona og et vennepar startet Lille Frøbel barnehage i Bodø for nesten 20 år siden. 

Det skulle etter hvert vise seg å bli svært lønnsomt for barnehageeierne. Bodøværingene er ikke alene.

Utdanningsnytt og E24 har undersøkt norske barnehagesalg i perioden 2007 til 2023. Kartleggingen viser at:

  • Over 200 personer har tjent mer enn to millioner på barnehagesalg.

  • Over 70 personer har tjent mer enn 10 millioner kroner på salgene.

  • Til sammen er fortjenesten på over 4 milliarder kroner.

Gevinstene kommer ikke uten en pris, ifølge professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole.

– Det er tatt gevinster ved å selge barnehager og barnehagebygg. De som har betalt mye for dette, skal ha pengene sine igjen. Det blir en ekstra byrde for den enkelte barnehage, sier Bjørnenak.

Lengre ned i artikkelen kan du søke etter barnehagesalg i din kommune.

Solgte fire barnehager

For litt over 20 år siden ble stortingspartiene enige om en omfattende velferdsreform. Alle som ønsket det, skulle få barnehageplass.

Barnehagereformen ga en betydelig vekst i antall private barnehager. Det ble gitt rause tilskudd, støtte til byggekostnader og gunstige lån i Husbanken. Enkelte fikk også billige tomter fra kommunene.

Senere har store barnehagekjeder slukt flere hundre barnehager, inkludert Henriksens Lille Frøbel i Bodø.

Det var ikke en plan om å bli rik som førte til at de startet i barnehagebransjen, forteller han.

- Å starte barnehage er det artigste jeg har gjort i livet, sier Runar Henriksen.

– Damene var førskolelærere uten jobb, og vi hadde ikke barnehageplass. Først tenkte vi på å starte en familiebarnehage, men så fikk vi en tomt fra kommunen for én krone. Da gikk vi fra en tanke om å starte smått i en enebolig, til å bygge nytt for 17 millioner.

I likhet med mange andre barnehager, ble det gitt husbanklån til byggingen av Lille Frøbel barnehage. Andre statlige ordninger bidro også, som tilbakebetaling av moms under byggeperioden.

Tips oss

Utdanningsnytt og E24 jobber med en artikkelserie om barnehageøkonomi.

Kontakt gjerne våre journalister, hvis du har et tips:

Jørgen Jelstad: jj@utdanningsnytt.no

Geir Molnes: geir@utdanningsnytt.no

Det var arbeid døgnet rundt, forteller snekkerutdannede Henriksen. Han hadde jobb som selger på denne tiden og brukte fritiden på barnehagen. Det hele gikk veldig bra, syntes parene. De bestemte seg for å utvide, vant en anbudskonkurranse og åpnet barnehage nummer to i 2008.

– Først da startet vi å ta ut lønn. Men vi begynte aldri å spekulere. Vi syntes bare det var godt å ha litt penger på konto.

Partnerne ønsket å vokse enda litt, men ville ikke bygge mer. De syntes prosessen var for tung. I stedet kjøpte de et par barnehager av andre. I 2015 satt venneparene på fire barnehager og ett barnehagebygg.

– Et marked som ikke fungerer

Før barnehagereformen sto tusenvis av barn uten barnehageplass, og i mange kommuner var det dyrt å sende barna i barnehagen. 

Dette var bakteppet for et uvanlig samarbeid, da Øystein Djupedal (SV) tok kontakt med Siv Jensen (Frp) i 2002. SV og Frp fikk med seg resten av partiene på Stortinget om en bred barnehagereform i 2003. 

Og reformen ble en suksess. Det ble full barnehagedekning i Norge.

Jan Tore Sanner (H) var kunnskapsminister i 2018.

Men de gunstige ordningene som fikk fart på utbyggingen, har også skapt store gevinster for mange i bransjen. Politikere fra både høyre- og venstresiden har reagert på utviklingen.

– De særlig høye overskuddene i de store kjedene tyder på at vi har et marked som ikke fungerer, sa daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til Aftenposten i 2018. 

Uttalelsen kom etter fremleggelsen av en rapport som konsulentselskapet BDO hadde laget, på oppdrag fra regjeringen. Den viste at avkastningen på norske barnehager var tre ganger så høy som på Oslo Børs. Med høy avkastning pleier det ofte å følge høy risiko, men det har ikke vært tilfellet i barnehagebransjen, ifølge rapporten.

Konklusjonen var at det hadde oppstått en markedssvikt i det norske barnehagemarkedet. 

Solgte til landets største kjede

I 2015 hadde barnehagedriften blitt for mye for Runar Henriksen og de andre eierne. På det meste talte de 80 ansatte.

– Å starte barnehage er det artigste jeg har gjort i livet, men nå var det ikke gøy lenger. Jeg mistet oversikt.

Eierne bestemte seg for å selge, og de tok kontakt med Læringsverkstedet. Barnehagekonsernet hadde flere ganger de siste årene spurt om å få kjøpe. 

– Før hadde vi ikke vært interessert. Dette var jo «babyen» vår. Noe vi alle hadde vært med på å skape.

I grafikken under kan du søke på kommuner eller barnehager som fremkommer i Utdanningsnytt og E24s kartlegging.

Læringsverkstedet er Norges største barnehagekjede. Mye av veksten har skjedd gjennom akkurat denne typen oppkjøp. I 2011 ble lovverket endret, slik at det ble vanskeligere å starte nye barnehager. Kjedene måtte kjøpe for å vokse. 

Utdanningsnytt og E24s kartlegging viser at over 100 personer sitter igjen med minst tre millioner kroner etter å ha solgt til Læringsverkstedet. Enkelte sitter igjen med flere titalls millioner.

Ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, som eier Læringsverkstedet, er blitt milliardærer på barnehagevirksomheten. 

I 2020 solgte de 138 barnehagebygg ut av landet for 4,25 milliarder kroner. Blant disse var Henriksens Lille Frøbel i Bodø. To år senere flyttet ekteparet til Sveits.

Gir utfordringer for driften

Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole forteller at oppkjøpene i stor grad har vært lånefinansiert.

– Det ble kjøpt mange barnehager i perioden 2012 til 2018. Da var lønnsomheten god for de private barnehagene, og kjedene hadde betydelige overskudd, sier Bjørnenak.

Han forteller at kjedene kjøpte med forventning om at de gode marginene også skulle vedvare i fremtiden. Samtidig var det flere kjeder som var interessert i å kjøpe, noe som var bra for selgerne.

Professoren er tydelig på at salg av barnehager og barnehagebygg, gir utfordringer for driften av barnehagene. 

– Det er en årsakssammenheng mellom at barnehagene er blitt solgt, byggene er blitt solgt, og den økonomiske situasjonen barnehagene står i.

Syntes det var vanvittig

Da Lille Frøbel barnehage ble solgt i 2015, ble gevinsten fordelt på tre like store aksjonærer. Regnskapene viser finansinntekter på 32 millioner kroner.

– Å tjene såpass mye penger hadde aldri vært i tankene mine. Der og da syntes jeg det var helt vanvittig. Og det gjør jo noe med deg, sier Runar Henriksen.

Han forteller om økonomisk frihet, reising, nedbetaling av gjeld, men også investeringsbommerter og sløsing.

Runar Henriksen vil heller bli husket for å ha drevet gode barnehager enn for å tjent mye penger på dem.

– Med det samme man får litt penger, skapes det forventninger rundt deg. Jeg sa kanskje ja til litt for mye.

Henriksen har nettopp stengt ned investeringsselskapet han forvaltet pengene fra salget gjennom. Nå er det hele et tilbakelagt kapittel.

– Jeg har tatt mine tap, men det har ikke vært lånte penger og jeg har aldri utnyttet noen. Jeg skriver det hele på livets skole.

– Har du opplevd noe negativt ved det å være en som har tjent seg rik på barnehager?

– Ja, det var en del kommentarer. De som kom fra ansatte i barnehagen var kanskje de vondeste. Om at vi solgte sjela og ødela arbeidsplassen deres.

– Når såpass mange har blitt rike på salg av barnehager, tenker du at støtteordningene var for rause?

– Nei, for det var jo ikke sånn at vi hadde mange millioner på konto da vi solgte. Jeg synes det har vært ganske «fair and square». Vi har måttet ofre ganske mye for å få til det vi har gjort. Og så har vi hatt litt flaks.

Når Henriksen nå ser tilbake på tiden som barnehagegründer er det med stolthet, forteller han.

– De fleste blir bare mer og mer pengekåte, og så roter de det bort til slutt, før de får betalt. Jeg kunne sikkert hatt mye mer penger på konto nå, men jeg kan ikke bruke energi på å tenke på det. Jeg skulle uansett mye heller ønske at folk peker på meg og sier «der er han som drev de gode barnehagene» i stedet for «der er han som ble så rik på barnehager». 

– Til det beste for barna

Læringsverkstedet er ikke enige i at barnehageoppkjøpene svekker økonomien til barnehagene. Runar Sagdahl, kjedens leder for samfunnskontakt, mener barnehagene kommer styrket ut av det.

– Ved å bli en del av en større kjede som Læringsverkstedet, får både eiere og ansatte tilgang til et bredere spekter av faglige ressurser og muligheter for kompetanseutvikling, skriver Sagdahl i en e-post.

Han viser også til at barnehagene får tilgang til økonomispesialister, noe han mener gir barnehagene bedre forutsigbarhet og trygghet.

Sagdahl omtaler kjedens valg om å selge barnehagebygg som en «verdibasert beslutning»:

– Vi skal gjøre det vi er best på – barnehagens innhold og kvalitet. Overdragelsen til profesjonelle eiere gjorde at vi kunne innfri lån og dermed frigjøre kapital til utvikling av barnehagevirksomheten, til det beste for barna og de ansatte, skriver Sagdahl.

Slik har vi funnet tallene

Utdanningsnytt og E24 har tatt utgangspunkt i et datasett fra Utdanningsdirektoratet. Dette datasettet går tilbake til 2007, og inneholder en rekke opplysninger om private barnehager. Datasettet baserer seg på barnehagenes egen rapportering, og publiseres som separate excel-filer hvert år.

De ulike filene er koblet sammen og renset. Det rensede datasettet er brukt til å spore eierskifter blant private barnehager. Datasettet er også koblet opp mot aksjonærregisteret, for å finne frem til reelle eiere. Deretter er det gjort en manuell gjennomgang av regnskapene tilknyttet eierne og barnehagene. Det er også foretatt mediesøk gjennom tjenesten Retriever.

For dem som har solgt barnehager gjennom et selskap, har vi hentet «annen finansinntekt» fra regnskapet for salgsåret. I enkelte tilfeller er det oppført som «inntekt på salg av datterselskap» eller en lignende formulering. De fleste som har solgt gjennom et selskap har utelukkende drevet med barnehagevirksomhet. I noen tilfeller inngår også annen virksomhet. Vi opplyser om dette i tilfellene vi er kjent med, hvor det kan ha påvirket finansinntektene i selskapet i salgsåret. 

For dem som har solgt barnehager som privatperson, har vi hentet skattelistetall for salgsåret. I tillegg har vi hentet skattelistetall fra foregående år, for å ha et sammenligningsgrunnlag. Differansen mellom disse årene omtales som «inntektshopp» i grafikken. 

Det er ikke et én til én forhold mellom inntektshoppet og gevinsten fra salget. Det gir imidlertid en god pekepinn for de fleste. For skattelistene er det et tydelig mønster som går igjen. De fleste har normale inntekter i årene de ikke selger, mens de har unormalt høye inntekter i salgsåret. 

Enkelte barnehagesalg har vi ikke funnet nok informasjon om til å inkludere i denne listen. Listen inkluderer ikke barnehager som er kjøpt fra foreldreeide andelslag, menigheter, stiftelser og lignende organisasjonsformer hvor det ikke er mulig å spore gevinster gjennom regnskap.

De siste årene har de store kjedene solgt barnehageeiendom til utlandet med milliardgevinster. Denne oversikten inneholder ikke slike rene eiendomssalg.

Siden tallene fra Utdanningsdirektoratet er basert på selvrapportering, kan det forekomme feil for enkelte barnehager. Tips oss om du finner feil eller mangler i listen. 

© Utdanningsnytt

Powered by Labrador CMS