Tiltak mot ungt utenforskap
  − vi vet lite om hva som virker

I langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 har regjeringen lansert et samfunnsoppdrag som skal inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv gjennom en tverrsektoriell og målrettet innsats. Forskningsbasert kunnskap om risikofaktorer, effektive tiltak og tverrsektorielle innsatser vil være avgjørende for å kunne nå målet om inkludering av flere barn og unge. Forskningsrådet ledet den operative gruppen som i mars 2024 presenterte forslag til konkretisering og organisering av samfunnsoppdraget frem til 2032.

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i forskningshullene som ble identifisert i den omfattende kunnskapsoversikten til Frøyland mfl. (2022). Denne rapporten sammenstiller forskning fra alle de nordiske landene om inkludering til utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Frøyland mfl. (2022) finner at det eksisterer betydelig forskning på risikofaktorer for utenforskap i utdanning, og en del forskning og evaluering av tiltak som skal inkludere barn og unge i utdanning. Imidlertid viser rapporten at det mangler forskningsbasert kunnskap om hvordan velferdstjenestene kan organisere seg og kompetansemessig utruste seg for å møte de sammensatte behovene til barn og unge. Strategiske dokumenter som Langtidsplanen for forskning og høyre utdanning (Meld. St. 5 (2022–2023) og en rapport utarbeidet for Barne- og familiedepartementet (NFR, 2021), peker på behovet for tverrsektorielle innsatser for å løse utfordringer knyttet til ungt utenforskap.

Vi har derfor systematisk kartlagt nyere litteratur som tar for seg tverrsektorielle tiltak på utdanningsfeltet. Dermed bidrar vi til å samle og løfte helt ny kunnskap om hvordan tverrsektorielle innsatser kan innrettes. Avslutningsvis diskuterer vi hvilke kunnskapshull som fortsatt finnes, og på hvilken måte fremtidig forskning kan bidra til å fylle disse.

Tidligere kunnskap

Den omfattende og grundige kunnskapssammenstillingen til Frøyland mfl. (2022) legger vekt på at dersom tverrsektorielt samarbeid skal ha positiv innvirkning på inkludering av barn og unge, så må det kjennetegnes av tilstrekkelig koordinering mellom instansene. Det er særlig viktig med et godt samarbeid når man skal sikre at barn og unge mestrer overgangsfasene, der de er mest sårbare. 

I tillegg peker rapporten på at en holistisk tilnærming ideelt sett innebærer at ulike støtteinstanser jobber med flere temaer og på flere forvaltningsnivåer samtidig og over tid. Det som kjennetegner god tverrsektoriell tjenesteyting, er kontinuitet og varighet. 

Frøyland mfl. (2022) viser også at de helhetlig integrerte tjenestene som forskningen etterspør, ikke finnes, og at det er utfordrende å få til god nok kvalitet i samarbeidet. Forfatterne kommer også med noen mulige årsaker til mangelen på nødvendig samarbeid, som kapasitet, struktur og mandatet til de individuelle tjenestene, og at ulike tjenester jobber ut fra ulike praksiser. 

På individnivå er gode tjenester, ifølge Frøyland mfl. (2022), kjennetegnet av god relasjonsbygging, etablering av fellesskapsfølelse og tilhørighet, relevant kompetanse blant profesjonsutøvere og medvirkning fra de unge.

En gjennomgang av ny forskning

Forskningsprosjektet vårt består av systematisk litteratursøk og oppsummering av utvalgt forskningslitteratur, som kombinerer fordelene med en kritisk og narrativ forskningsoppsummering med et systematisk litteratursøk (Grant & Booth, 2009). 

Vi gjennomførte systematiske søk i databasen Web of Science (WoS) for å identifisere forskning publisert som fagfellevurderte tidsskriftsartikler fra nordiske land. WoS er blant verdens største forskningsdatabaser og dekker de fremste tidsskriftene innen de fleste fagområder. Søkestrengen er basert på begreper og synonymer for temaområdene skole, utdanning osv., i tillegg til ungdom og elever og ulike termer relatert til de nordiske landene.

Samfunnsvitenskapelig litteratur, særlig på andre språk enn engelsk, har derimot relativt lav dekning i indekserte databaser som WoS (Aknes & Sivertsen, 2019). Derfor ble det systematiske søket supplert med søk for å sjekke sitater og referanselister i de mest sentrale publikasjonene (Papaioannou mfl., 2010). 

Videre i de strategiske søkene ble det rettet spesiell oppmerksomhet mot førsteforfattere av publikasjonene som har tilhørighet til en norsk forskningsinstitusjon, ettersom vi kunne søke opp disse i Norsk vitenskapsindeks (NVI) for slik å få komplette publiseringslister fra disse personene. NVI er et register over vitenskapelige publikasjoner fra alle forskningsinstitusjoner i Norge og gir den mest omfattende oversikten over norsk forskning. Treffene fra NVI ble vurdert ut fra de samme seleksjonskriteriene som treffene fra det systematiske søket. Tabell 1 viser seleksjonskriterier i litteraturgjennomgangen.

Seks nordiske studier

I en nordisk kontekst har det i løpet av de siste årene kommet studier om betydningen av tverrsektorielle innsatser for å motvirke marginalisering og ekskludering i utdanning. 

Her oppsummerer vi seks studier, blant disse fire studier utført i Norge som har evaluert tverrsektorielt samarbeid for inkludering av barn og unge til utdanning. 

Fire studier ble identifisert gjennom supplerende søk. Tre studier ble publisert etter 2021, og de var dermed for nye til å være inkludert i Frøyland mfl. (2022). Av de andre tre studiene ble én (Anvik & Waldahl, 2018) identifisert som referanse i Frøyland mfl. (2022). Siden den er tematisk relevant, omtales den nedenfor. Tabell 2 viser en oversikt over de seks inkluderte studiene.

Mekanismer som bidrar til frafall

To nordiske studier ser på flere perspektiver når det gjelder komplekse mekanismer som kan bidra til skolefrafall eller -fravær og mentale helseutfordringer blant unge. Anvik og Waldahl (2017) studerer erfaringer fra unge og deres utfordringer samt perspektiver fra ansatte ved offentlige velferdstjenester på Island, i Norge og på Færøyene. Disse omfatter offentlige sysselsettingstjenester, utdanning, sosiale tjenester og helse. De unge har verken fullført eller påbegynt utdanning, de har svak eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet og utfordringer med mental helse.

Forfatterne diskuterer hvordan tjenestenes måte å være rigget på, som spesialiserte siloorganisasjoner, begrenser muligheten til å håndtere kompleksiteten i problemene som denne gruppen står i. Funnene viser at i alle de tre landene samarbeider og koordinerer tjenestene med hverandre kun i begrenset grad, når det gjelder tiltak for denne gruppen. De som er i stand til å ta tak i de komplekse behovene denne gruppen har, er ifølge forfatterne individuelle aktører, eller ildsjeler, som jobber tett rundt disse unge og i samarbeid med andre tjenester.

I en annen studie, begrenset til Norge, argumenterer de samme forfattere (2018) for at skolen spiller en sentral rolle ved kunne forebygge mentale helseproblemer som påvirker elevenes utvikling og muligheter i utdanning. De påpeker at selv om skolehelsetjenester og sosialpedagogiske støttetjenester har blitt utvidet i mange land, er de fortsatt ikke tilstrekkelig utviklet til å kunne møte behovene til sårbare elevgrupper.

Anvik og Waldahl (2018) finner også særlige utfordringer i utviklingen av et tett og bærekraftig samarbeid for å støtte denne elevgruppen. De presenterer empiriske funn fra sin studie om et tverrprofesjonelt team som ser på helse- og psykososiale faktorer hos elever i flere videregående skoler. De diskuterer hvilke betingelser som må være til stede for at tverrprofesjonelt samarbeid skal lykkes i å støtte elever som er i faresonen for å falle fra i videregående skole.

Studien er teoretisk inspirert av «grensesettingslitteraturen» (boundary) og drøfter utfordringer og muligheter i kryssende grenser mellom ulike profesjoner og tjenesteområder. Forskerne argumenterer for å sette av tid til å reflektere over hvilke kvaliteter de ulike aktørene besitter, og hva de burde bidra med for å opprette et samarbeid som er mer enn en koordinering av det som allerede eksisterer, det vil si interseksjonelle praksiser (third spaces) (Anvik & Waldahl, 2018).

Kommunale barnevernstjenester

Breimo mfl. (2019) viser at de kommunale barnevernstjenestene samarbeider med andre tjenester i omfattende grad, og at dette samarbeidet vanligvis er formalisert. Studien finner utstrakt samarbeid mellom barnevern og lokale helsetjenester, som helsestasjon og skolehelsetjeneste, i tillegg til samarbeid med skoler og barnehager. Det formaliserte samarbeidet med NAV synes derimot å være mindre vanlig, ifølge forfatterne.

Barnevernet viser seg å først og fremst ha et formalisert samarbeid med de instansene som har mandat til å oppdage tegn på omsorgssvikt, og som dermed kan sende bekymringsmeldinger tidlig. Dette begrunnes med behovet for å forhindre problemeskalering senere. Funnene indikerer også at barnevernet i mindre grad samarbeider med tjenester som har virkemidler som kunne føre til praktiske løsninger, for eksempel NAV.

Denne studien har først og fremst sett på barnevernets begrunnelser for å formalisere samarbeidet ut fra egne oppgaver og ansvar, uten å ta hensyn til samarbeidspartnernes perspektiver. Forfatterne påpeker at det å bli sett som reell samarbeidspartner, ikke bare som informatør for en annen part, vil kunne styrke samarbeid og øke tilliten mellom partnere. Det hevdes videre at barnevernets begrunnelser for samarbeid med andre instanser også kan ha utgangspunkt i barnevernsloven, som ikke ser på samarbeidet mellom partnere ved tjenestesystemet i fellesskap.

Barnevernets mandat til å avdekke omsorgssvikt og andre problemer og iverksette tiltak ser ut til å forsterke en instrumentell og rigid forståelse av samarbeid med andre instanser, noe som igjen kan svekke tillit. Det pekes på behov for mer forskning om hvordan andre tjenesteytende aktører vurderer hva som gjør samarbeidet med barnevernet nyttig.

Årsaker til skolefravær i ungdomsskolen

Melander mfl. (2022) undersøkte hvordan ulike profesjonsutøvere i to kommuner i Finland vurderte årsaker til skolefravær blant 13- til 15-åringer, og hva profesjonsutøverne tenker kan fremme eller hemme arbeidet for å redusere fraværet i grunnskolen.

Blant profesjonsutøvere var det viserektorer og rektorer, lærere som gir spesialundervisning, faglærere, sosialarbeidere ved skolen, rådgivere, skolepsykologer, helsesykepleiere, leger og sosialarbeidere i barnevernet. Helseproblemer ble nevnt som hovedårsak til skolefravær, men dette var et tema som undervisningspersonalet syntes det var vanskelig å ta opp, selv om de var klar over sammenhengen mellom skolefravær og mentale helseproblemer. Skolelegene hadde derimot et klart ønske om å bli inkludert i denne prosessen.

Mentale helseproblemer nevnes som en grunn til å henvise eleven til skolelegen. Samfunnsmessige årsaker ble derimot ikke nevnt, noe som ifølge forfatterne kan skyldes et likeverdig utdanningssystem med åpen tilgang. 

Forfatterne konkluderer med at manglende kommunikasjon mellom ulike profesjonsgrupper kan føre til feilaktige antakelser. Dette ble påpekt av helsesykepleiere som var skeptiske når det gjaldt å inkludere skolehelsetjenesten ved tiltak som gjaldt skolefravær. 

Videre anbefaler forfatterne regelmessig kontakt mellom undervisningspersonell og helsepersonell ved skolen, ettersom dette vil kunne bidra til gjensidig kjennskap og et bedre samarbeid. En manglende rollefordeling mellom helsesykepleier og lærere i samarbeid om elevenes mentale helse ble også nevnt i en tidligere kunnskapsoversikt av Pedersen og Wollscheid (2023).

Ut over dette konkluderer Melander mfl. (2022) med at lokale autoriteter burde legge bedre til rette for å fremme samarbeid mellom ulike grupper av profesjonsutøvere, slik at fraværende elever får den støtten de trenger.

Vellykkede tiltak for unge voksne

Ayoub mfl. (2023) spør om hvilke faktorer sosialarbeidere og helsepersonell vurderer som vellykkede når det gjelder å støtte sosialt marginaliserte unge voksne. Selv om informantene jobbet i ulike organisasjoner, hadde de noen felles synspunkter om effektive intervensjoner. Informantene pekte på betydningen av å jobbe mot en uavhengig og voksen tilværelse/eksistens, noe som krever en genuin interesse og en forpliktelse fra både profesjonsutøveren og den unge voksne.

I tillegg nevner informantene deltakelse og innflytelse over eget liv. Tålmodighet, kreativitet og fleksibilitet ble nevnt som viktige egenskaper for livsmestring, og de profesjonelle kunne tilføye selvbestemmelse som noe som representerer håp og alternative måter å tenke på.

Informantene påpekte at å fremme den indre styrken blant unge var viktig. Det å delta og å ta ansvar bidrar til økt selvfølelse og selvtillit. Forfatterne argumenterer for at et samarbeid mellom sosiale tjenester, utdanning og arbeidsliv er nyttig. Studien konkluderer med at vellykkede tiltak handler om tidlig identifisering, en integrerende og helhetlig tilnærming, flerdimensjonale tiltak og aktiviteter som er individuelt tilpasset den enkelte.

Marginaliserte elever i yrkesfagopplæring

Rapp mfl. (2023) tar utgangspunkt i at elever i yrkesfagopplæring har en høyere risiko for marginalisering når man sammenligner med elever i andre utdanningsprogrammer. De utforsker overgangen til lærlingplass i yrkesfaglig opplæring og risikoen for marginalisering blant elever som ikke får lærlingplass. 

De påpeker at lokale systemer i yrkesfagopplæring må møte behovene til unge med ulik type bakgrunn, og at det foreligger en alvorlig risiko for frafall mellom det andre og det tredje året, når de skal ut i lærlingperioden.

Forskerne argumenterer for at det trengs en høy grad av systemintegrering mellom skoler og bedrifter for å møte risikoen ved marginalisering. Et eksempel på systemintegrering er når en bedrift får pedagogisk støtte fra opplæringskontor. Opplæringskontorene er strategisk lokalisert ved skolene og har dermed utstrakt mulighet og kompetanse for å aktivt påvirke inkluderingen av lærlingene. 

Det understrekes videre at de tre involverte systemene, skole, bedrift og opplæringskontor, er forskjellige når det gjelder hva de kommuniserer, og hvilke meninger disse budskapene uttrykker. Det ser ut til å være en utfordring at det mangler samsvar mellom elevenes yrkesfagopplæring og bedriftenes behov. 

Et viktig funn er at forskjellige rasjonaliteter på tvers av systemer kan føre til at det blir vanskeligere å tilpasse utdanningen til arbeidsmarkedet. Samtidig gir kommunikasjon mellom ulike aktører muligheter til å oversette ideer og overkomme systemforskjeller, samt gjensidig kommunikasjon om hvordan marginalisering kan reduseres.

Hva vi vet, og hva vi trenger å vite

Vår litteraturgjennomgang om tverrsektorielt samarbeid på utdanningsfeltet gjenspeiler i stor grad det samme som funnene i Frøyland mfl. (2022). 

Forskningen er tydelig på at det som skal til for å forebygge marginalisering og forhindre utenforskap og bidra til inkludering, er at velferdstjenester og utdanningsinstanser samarbeider mer og på bedre måter. Dette innebærer at helhetlig tilnærming, inkluderingen av flere yrkesgrupper i støtteapparatet og samarbeid på tvers av ulike tjenester kan bidra til løsninger for å støtte utsatte unge og hindre skolefravær og frafall. 

Flere av studiene påpeker at tverrsektorielle løsninger er utfordrende å iverksette i praksis, fordi ulike tjenester har ulike rasjonaliteter, ulikt mandat, bygger på ulike lover og har ulike arbeidskulturer. Dermed kan det se ut til at det er tjenestenes silo-spesialisering som begrenser muligheten til å håndtere de komplekse i problemene sårbare elever opplever. 

Dette er kanskje også forklaringen på hvorfor det mangler forskning som viser eksempler på hvordan god og vellykket tverrsektoriell tjenesteyting kan innrettes.

Tidligere forskning er tydelig på at det er viktig å forstå hvordan vi kan bryte ned barrierer mellom sektorer og forvaltningsnivåer for å forhindre ungt utenforskap. Mye tyder på at det er nødvendig å utforske hvordan tjenestenes mandater og ressurstildeling påvirker deres evner til å samarbeide på tvers. Vi trenger altså studier på strukturelt og organisatorisk nivå, i tillegg til studier på mikronivå.

Samtidig indikerer studier som Melander mfl. (2022) og Rapp mfl. (2023) at kulturforskjeller mellom aktører og profesjoner kan hindre samarbeid, slik at vi også trenger mer forskning på aktørnivå om hva som kjennetegner vellykkede tverrfaglige samarbeid. 

Det er også uklart om, og i så fall hvordan, tverrsektorielt samarbeid kan bidra til varig inkludering av utsatte unge. For å få svar på dette trenger vi i større grad å evaluere effekten av tiltak ved bruk av et studiedesign som måler årsaker og virkninger, mer forskning på langtidskonsekvenser av tiltak, og en stor forskningsinnsats på hvordan vi best oppnår tverrsektoriell samhandling og tverrsektorielle løsninger på barn og unges sammensatte behov. Vi trenger rett og slett å vite mest mulig om hvordan slike tiltak kan virke for de mest utsatte gruppene, sett fra et flerdimensjonalt perspektiv.

Litteratur

(Litteratur merket med * er inkludert i analysen.)

Aksnes, D.W. & Sivertsen, G. (2019). A Criteria-based Assessment of the Coverage of Scopus and Web of Science. Journal of Data and Information Science, 4, 1−21.

*Anvik, C. & Waldahl, R.H. (2018). Sustainable collaboration to support vulnerable youth: Mental health support teams in upper secondary school. Social Inclusion, 6(3), 282–288.

*Anvik, C.H. & Waldahl, R.H. (2017). Excluded youth in Iceland, the Faroe Islands and Norway. Nordisk välfärdsforskning. Nordic Welfare Research, 2(1), 17−29.

*Ayoub, M., Udo, C. & Randell, E. (2023). Promoting social engagement for young adults living in social isolation in Sweden: social workers and health care professionals’ perceptions of success factors. Nordic Social Work Research, 13(1), 63−75. https://doi.org/10.1080/2156857x.2021.1946710

*Ballo, J.G., Heglum, M.A., Nilsen, W. & Bernstrøm, V.H. (2022). Can adolescent work experience protect vulnerable youth? A population wide longitudinal study of young adults not in education, employment or training (NEET). Journal of Education and Work, 35(5), 502−520.

*Breimo, J.P., Lo, C., Anvik, C.H. & Sandvin, J.T. (2019). Mål og mening med samarbeid-en analyse av barnevernets formaliserte samarbeidsnettverk. Fontene forskning, 12(2), 4–17.

Frøyland, K., Ballo, J., Anne, L., Talieh, S., Abdelzadeh, A., Anvik, C., ... & Larsen, C.V. (2021). Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning. Rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet − storbyuniversitetet.

Grant, M.J. & Booth, A. (2009). A typology of reviews: an analysis of 14 review types and associated methodologies. Health Information & Libraries Journal, 26(2), 91−108.

*Heckley, G., Nordin, M. & Gerdtham, U.G. (2022). The health returns of attending university for the marginally eligible student. Health Economics, 31(5), 877−903. https://doi.org/10.1002/hec.4484

*Hell, A. & Sauro, S. (2021). Swedish as a Second Language Teachers’ Perceptions and Experiences with CALL for the Newly Arrived. Calico Journal, 38(2), 202−221. https://doi.org/10.1558/cj.41169

*Jystad, I., Haugan, T., Bjerkeset, O., Sund, E.R. & Vaag, J. (2021). School Functioning and Educational Aspirations in Adolescents With Social Anxiety-The Young-HUNT3 Study, Norway. Frontiers in Psychology, 12. https://doi.org/ARTN 727529 10.3389/fpsyg.2021.727529

*Kaukko, M., Wilkinson, J. & Kohli, R.K.S. (2022). Pedagogical love in Finland and Australia: a study of refugee children and their teachers. Pedagogy Culture and Society, 30(5), 731−747. https://doi.org/10.1080/14681366.2020.1868555

*Kesak, H. & Basic, G. (2023). Interculturalism, ethnicity, and multilingualism in upper secondary school: an analysis of social pedagogical identities during pedagogical work with newly arrived students in Sweden. Intercultural Education, 34(2), 180−198. https://doi.org/10.1080/14675986.2023.2177623

*Melander, K., Kortteisto, T., Hermanson, E., Kaltiala, R., Mäki-Kokkila, K., Kaila, M. & Kosola, S. (2022). The perceptions of different professionals on school absenteeism and the role of school health care: A focus group study conducted in Finland. PLOS ONE, 17(2). https://doi.org/ARTN e026425910.1371/journal.pone.0264259

Meld. St. 5 (2022–2023). Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Kunnskapsdepartementet.

*Myhr, A., Lillefjell, M., Espnes, G.A., and Halvorsen, T. (2017). Do family and neighbourhood matter in secondary school completion? A multilevel study of determinants and their interactions in a life-course perspective. PLOS ONE 12(8). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0184231.

Norges forskningsråd (NFR) (2021). Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge. NFR.

Papaioannou, D., Sutton, A., Carroll, C., Booth, A. & Wong, R. (2010). Literature searching for social science systematic reviews: consideration of a range of search techniques. Health information & libraries Journal, 27(2), 114−122.

Pedersen, C. & Wollscheid, S. (2023). Samarbeidet mellom skole og skolehelsetjeneste – hva forskningen forteller oss. Bedre Skole, 35(3).

Peter, T., Edgerton, J.D. and Roberts, L.W. (2010) Welfare regimes and educational inequality: a crossnational exploration. International studies in Sociology of Education 20(3): 241–264.

*Ramsdal, G.H. & Wynn, R. (2022). Attachment and school completion: Understanding young people who have dropped out of high school and important factors in their re-enrollment. International Journal of Environmental Research and Public Health, 19(7), 3938.

*Rapp, A.C., Knutas, A. & Smeplass, E. (2023). Bridging gaps in vocational education and training systems in Norway. Journal of Vocational Education & Training, 1−19. https://doi.org/10.1080/13636820.2023.2255992

*Ringbom, I., Suvisaari, J., Kääriälä, A., Sourander, A., Gissler, M., Ristikari, T. & Gyllenberg, D. (2022). Psychiatric disorders diagnosed in adolescence and subsequent long-term exclusion from education, employment or training: longitudinal national birth cohort study. British Journal of Psychiatry, 220(3), 148−153. https://doi.org/PII S000712502100146X10.1192/bjp.2021.146

*Rogstad, J., Bjørnset, M., Drange, N., Gjefsen, H. & Takvam Kindt, M. (2021). Fraværsgrensen i videregående skole: Perspektiver, konsekvenser og erfaringer (s. 147). Cappelen Damm Akademisk/NOASP (Nordic Open Access Scholarly Publishing).

*Sundelin, Å., Lindgren, J. & Lundahl, L. (2023). Young People’s Stories of School Failure and Remedial Trajectories − Clues to Prevention of School Absenteeism and Early School Leaving. European Education, 55(3–4), 202–215. https://doi.org/10.1080/10564934.2023.2251023

Takala, M., Pihlaja, P. & Viljamaa, E. (2022). ‘Yes it’s good, but…’ student teachers’ inclusion narratives. Scandinavian Journal of Educational Research. Advance online publication. https://doi.org/10.1080/00313831.2022.2115133

*Tegtmejer, T. (2022). The Price for Inclusion: Financial/Educational Dilemmas in the Inclusive School System in Denmark. Education Sciences, 12(11). https://doi.org/ARTN 83210.3390/educsci12110832

Triventi, M. (2014) Higher education regimes: An empirical classification of higher education systems and its relationship with student accessibility. Quality and Quantity 48(3): 1685–1703.

*Virtanen, T.E., Räikkönen, E., Engels, M.C., Vasalampi, K. & Lerkkanen, M.K. (2021). Student engagement, truancy, and cynicism: A longitudinal study from primary school to upper secondary education. Learning and Individual Differences, 86. https://doi.org/ARTN 10197210.1016/j.lindif.2021.101972

Wollscheid, S.; Hjetland, H.N.; Rogde, K.; Skjelbred, S.-E. (2018). Årsaker til og tiltak mot kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: En kunnskapsoversikt. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU. Rapport.

Wollscheid, S. (2010). Språk, stimulans og læringslyst – tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten. OsloMet − storbyuniversitetet: NOVA.

Om forfatterne

Sabine Wollscheid har doktorgrad i sosiologi (dr. phil.) fra Universitet i Trier, Tyskland og jobber som seniorforsker (Forsker 1) ved Nordisk institutt for studier om innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun har særlig ekspertise i systematiske kunnskapsoppsummeringer og forskningskartlegginger innen samfunnsvitenskap. Videre interesser omfatter studier av sosiale forskjeller i forskning og utdanning.

Jannike Gottschalk Ballo har PhD i sosialt arbeid og sosialpolitikk fra OsloMet (2023) og er forsker 2 ved NIFU. Hennes forskningsinteresser handler om sosial ulikhet i utdanning og arbeid med fokus på grupper som funksjonshemmede, barn av innvandrere, ungt utenforskap (NEET), samt forskjeller knyttet til kjønn. Ballo jobber primært med kvantitative analyser av registerdata og surveydata.

Lone Wanderås Fossum har master i bibliotek- og informasjonsvitenskap fra OsloMet og er forsker 3 ved NIFU, der hun arbeider med systematiske kunnskapsoppsummeringer innenfor samfunnsvitenskap. Fossum har en ekspertise innen systematiske litteratursøk og arbeider også med informasjon- og digital kompetanseutvikling.