Foreldreopprør i Stjørdal – kommunen planlegger brudd på lærernormen

Budsjettet for skoleåret 2024/25 er lagt. Det viser at Stjørdal kommune planlegger å bryte lærernormen ved 9 av 13 skoler.

Og det skaper reaksjoner blant både lærere og foresatte. 

I forkant av torsdagens kommunestyremøte samlet rundt 400 foreldre og lærere seg på plassen utenfor rådhuset i en markering mot kommunens planlagte normbrudd. Håpet er at de kan få politikerne til å vedta et nytt budsjett.

– Vi protesterer mot brudd på lærernormen. Lovbrudd er ikke noe som kan aksepteres, sier Marianne Ødegård. 

Hun er tillitsvalgt for lærerne ved Fosslia skole, og FAU-representant ved Halsen barneskole. 

Stjørdal har nemlig laget sin egen lærernorm, hvor de har justert opp elevmassen for å få budsjettet til å gå opp: 

1.-4.trinn fra 15 -> 16,9 elever

5.-7.trinn fra 20 -> 23 elever

8.-10.trinn fra 20 -> 23 elever

Ifølge forskriften til opplæringsloven, skal det være én lærer per 15 elever i 1. til 4. klasse og én lærer per 20 elever i 5. til 10. klasse.

Ved starten av neste skoleår vil Stjørdal kommune altså bryte forskriften i opplæringsloven ved 9 av 13 skoler. På landsbasis  var det 87 prosent av skolene som oppfylte lærernormen i 2022-2023, ifølge UDIR.

Kutter i spesialundervisning

– Det som skremmer oss mest, er kanskje holdningen til lovverket. At vi har både en politisk og en administrativ ledelse som mener det er helt forsvarlig, innafor og greit å bryte loven. Det hersker en retorikk som grunner i at da andre kommuner også bryter ulike lover, så kan vi også det

Det sier hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Stjørdal, Hilde Merete Øia.

Hun mener at det først og fremst går utover elevene.

– Parallelt med at man planlegger brudd på en forskrift, har man tatt ned ganske mye på spesialundervisningen, sier hun. 

Bare fra januar 2024 har det vært rundt 2000 avviksmeldinger i kommunen som skyldes manglende spesialundervisning, ifølge Øia. Det henger ofte sammen med at man ikke har budsjett til å sette inn vikarer. 

Stjørdal bruker cirka 30 prosent av skolebudsjettet på spesialpedagogikk, ifølge Lene Fjellstad, presseansvarlig i kommunen.

Øia sier hun forstår at kommunen må kutte. Men mener at det ikke kan kuttes i begge ender samtidig.

– Vi er enige i at andelen spesialundervisning er for høy, men mener at man må styrke den ordinære undervisningen slik at færre skal ha behov for spesialundervisning. 

Mener kuttene er forsvarlig

Elevene blir færre og de eldre mer pleietrengende. Samtidig som de statlige overføringene minsker. Det er årsakene som pekes på, når kommunen nå ser seg nødt til å kutte i skolestrukturen.

Det har ikke lyktes Utdanningsnytt å få en kommentar fra kommunedirektør Tor Jakob Reitan i dag, men Reitan har tidligere uttalt seg i forbindelse med et møte i formannskapet den 16.mai i år:

– Det vi foreslår nå, er faglig og økonomisk forsvarlig, sa han da. 

Den tidligere senterpartiordføreren i kommunen, Ivar Vigdenes (2013 til 2022), mener også kuttene er forsvarlige. Han har selv barn i Stjørdal-skolen.

– Jeg er bekymret for kvaliteten på Stjørdalskolene, men den er overhodet ikke knyttet til mangel på ressurser.

Han mener at bevilgningen til spesialundervisning er kunstig høy.

– Driveren bak det man nå hevder at er mangel på ressurser, skyldes ene og alene at man har en enorm andel barn som mottar spesialundervisning. Langt over det nasjonale gjennomsnittet, sier Vigdenes.

Han mener det er der skoen trykker. 

På landsbasis er det rundt 25 prosent av personalet som bevilges til spesialundervisning, i Stjørdal er det rundt 40 prosent, ifølge tall fra GSI.

– For de siste par årene har antall lærerårsverk økt med cirka 60, samtidig som vi har fått cirka 30 færre elever. Det er helt åpenbart en utvikling som ikke er bærekraftig og ikke kan fortsette, sier Vigdenes.

Peker på feilslått politikk over tid

Jan Inge Kaspersen (AP) mener på sin side at den høye andelen som mottar spesialundervisning, er et symptom på feilslått politikk over tid.

– For en del år siden lå vi lavere enn nabokommuner på spesialundervisning. Denne har økt i takt med kutt i ordinær undervisning. Det politiske flertallet i Stjørdal, med Senterpartiet i spissen, har gjennom mange år kuttet i forebygging og tidlig innsats, mener AP-politikeren.

Han er enig i at andelen som får spesialundervisning er for høy.

– Men det er et tegn på for lite ressurser i klasserommene, ikke at læreren har nok tid til hver enkelt elev.

– Arbeiderpartiet støtter elevene, foreldrene og lærerne og krever fortsatt at kommunen skal følge opplæringsloven og lærernormen.

Bør stille spørsmål om ressursbruk

Vigdenes mener påstanden til Kaspersen om kutt i forebygging og tidlig innsats ikke stemmer. 

– Lærertetthet i ordinær undervisning fremkommer som all lærertetthet, minus spesialpedagogikk. Det er summen av disse lærerressursene politikerne fastsetter, og som har økt jevnt og trutt i alle år.

Han påpeker at det også gjelder for forebyggende innsats. 

– Det offentlige vokser og vokser i årsverk og innsats. Spørsmålet vi bør stille, er om vi får nok igjen for det, og om vi bruker ressursene riktig. 

Kjenner ikke igjen yrket

Marianne Ødegård, som har jobbet som lærer i 25 år, kjenner seg ikke igjen i at det er nok ressurser i skolen.

– Jeg kjenner ikke igjen yrket mitt. Jeg kjenner ikke igjen premissene. Den aller største virkningen har vi sett inneværende skoleår, sier hun.

Hun forteller blant annet om manglende penger til å kjøpe ved til turdager, eller lim og utstyr til kunst-og-håndverk-timene. Langt mer alvorlig, sier hun, er det at elevene ikke får den lovpålagte intensive opplæringen de har krav på. 

– Som for eksempel lesekurs, og at spesialundervisning utgår på grunn av fravær er de virkelige utfordringene, sier Ødegård. 

– Vi lærerne har en exit, vi kan slutte. Men ungene må være der hver dag, og det er nå de skal få utdanningen sin.