Hvordan foregår et partnerskap mellom et UH-miljø og skoler? 

Skoleledere, lærere og ansatte, støttet av skoleeiere, samarbeider og utvikler kompetanse for å gjøre opplæringen best mulig for alle elever i Norge. I forbindelse med denne skoleutviklingen inngår mange skoler, kommuner og fylkeskommuner partnerskap med ulike miljøer fra universitets- og høgskolesektoren. Slike partnerskap både organiseres og oppleves ulikt. Vi ønsker med denne praksisfortellingen å gi et innblikk i hvordan et slikt partnerskap har utviklet seg, og dele noen erfaringer som kan være nyttige for andre som inngår partnerskap.

Partnerskapets rammer

Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og Høgskolen i Innlandet (HiNN) inngikk partnerskap innenfor Dekomp-ordningen fra skolestart 2022. Målet er å heve undervisningskvaliteten og styrke lederskap og profesjonelle læringsfellesskap i skolene. Samtidig skal HiNN gjennom samarbeidet få innsikt i praksiser og kunnskap som kan utvikle og gjøre lærerutdanningene enda mer praksisnære og relevante. Partnerskapet har i første omgang tre års varighet og vil kunne forlenges.

NTG er organisert som en ideell stiftelse og består i dag av 14 skoler, hvorav syv videregående skoler og syv ungdomsskoler. Det er stiftelsen som er skoleeier, mens den daglige ledelsen på den enkelte skole er organisert litt ulikt. Skolene er av variabel størrelse, og noen har både ungdomsskole og videregående på samme lokasjon, men ingen av skolene er store i nasjonal sammenheng.

Høgskolen i Innlandet, ved Senter for Livslang læring (SELL), er NTGs partner fra UH-sektoren. Ut fra tildelte midler blir det avsatt en timepott som fordeles på ansatte fra fakultetet for å støtte samarbeidet på ulike måter. To prosjektledere (artikkelforfatterne fra HINN) har hovedansvaret med å støtte skoleeier, ledere og skoler med prosessveiledning, men kan også hente inn fagdidaktikere og andre ansatte fra UH-sektoren der det er relevant for samarbeidet. Prosjektlederne fra SELL har partnerskap av denne typen som hoveddelen av sin stilling, og har som regel ikke faste oppgaver knyttet til eksempelvis undervisning.

Oppstarten – hvordan skape et partnerskap?

Partnerskapet startet med oppstartsamtaler mellom HiNN og skoleeier, og videre med samtaler med skoleledere på en skoleledersamling våren 2022. Videre etablering og organisering av struktur ble etablert på en skoleledersamling ved oppstart av skoleåret 2022/23. Her ble rammene presentert for å sikre en felles forståelse for målsetninger og muligheter. HiNN startet også innledende samtaler med ledere fra den enkelte skoler, for å få innsikt i status og lokale ønsker og behov. Ut fra dette startet oppfølging av hver enkelt skole, parallelt med støtte på leder- og skoleeiernivå.

Skolene opprettet på dette tidspunktet utviklingsgrupper. Disse består av skoleledelsen og representanter fra lærerne og fra idretten gjennom for eksempel sportslig leder eller trenere bestående av skoleledelsen og lærerrepresentanter. Utviklingsgruppene ble opprettet for å sikre involvering fra personalets side i utviklingsarbeidet, og for å styrke hver enkelt skoles lokale arbeid. Skolene har små ledergrupper bestående av rektor og som regel en assisterende rektor i tillegg til toppidrettssjef og sportslig leder. Noen skoler har også lærere som har noe mer ansvar for å lede avdelinger eller faggrupper. Organisering og møtestruktur har vært opp til hver enkelt skole. HiNN opprettet kontakt med rektor og utviklingsgruppene på hver skole for å diskutere hvordan arbeidet kunne støttes på best mulig måte, samt få bedre forståelse for opplevde lokale behov.

Samarbeid på ulike nivåer

Skolelederne i NTG samles jevnlig gjennom forumet kalt skolelederkomiteen. HiNN støtter skoleeier i planlegging og gjennomføring av møter i skolelederkomiteen, og bidrar i disse møtene med faglig støtte inn mot ledelse av utviklingsarbeid. Den faglige støtten handler om å videreutvikle ledernes kompetanse gjennom å bidra med faglige perspektiver på ledelse, og samarbeid med skolelederne rundt hvordan de legger opp utviklingsprosesser på egen skole.

Partnerskapet søker i størst mulig grad å ta utgangspunkt i lokale behov. Da noen av skolene er nystartede, og størrelsen på skolene er ulike, er også kapasiteten ulik. HiNNs bidrag inn mot den enkelte skole er derfor også ulikt. På noen skoler handler partnerskapet i hovedsak om støtte til utviklingsgruppenes planlegging og ledelse av utviklingsarbeid. Her bidrar HiNN med å delta i planleggingsarbeidet, spille inn erfaringer fra utviklingsarbeid i andre skoler, og å bidra til god involvering av personalet. Utviklingsgruppene inviterer HiNN inn i sine møter etter ønsker og behov. På andre skoler kan det handle om sparring med hele personalet eller grupper av lærere. HiNN bidrar eksempelvis med faglig perspektiver knyttet til tematikk som vurdering, elevmedvirkning og spesifikke fagdidaktiske spørsmål, men også i forberedte diskusjoner om aktuell tematikk med enkeltlærere eller faggrupper. Utgangspunktet for dette arbeidet er at personalet spiller inn tematikk de ønsker å få mer kunnskap om eller som de ønsker å reflektere sammen med HiNN rundt, og at utviklingsgruppene rigger prosessene rundt dette.

Da NTG har små faglige nettverk på hver skole, er fagnettverk mellom de ulike skolene over hele Norge et viktig forum for faglig utvikling. Fagnettverk organiseres av skoleeier sammen med fagnettverkskoordinatorer. Lærere ved de ulike skolene melder inn hvilke behov og ønsker de har for fagnettverkene, slik at koordinatorene kan legge til rette for faglig utvikling på tvers. HiNN deltar med støtte i planlegging og gjennomføring av nettverkssamlinger sammen med skoleeier, rektorer og fagnettverkskoordinatorene.

Spor av utvikling og kvalitet

Vi ønsker å beskrive noen spor av utvikling på veien mot partnerskapets overordnede målsetning, som er å utvikle kvaliteten i skolenes utviklingsarbeid og styrke lærernes profesjonelle læringsfellesskap. Disse sporene er i stor grad basert på kvalitative observasjoner og dialog på de ulike nivåene NTG og HiNN samhandler.

I forbindelse med fagnettverkene har stiftelsen som skoleeier gjennomført spørreundersøkelser, for å sikre kvalitet i utviklingsarbeidet. Et gjennomgående trekk ved svarene er at lærerne i økende grad er fornøyde med relevans og kvalitet i innholdet på fagnettverkssamlingene, og at det er stor interesse for å delta. Fagnettverkskoordinatorene ser også ut til å være styrket som læringsfellesskap, og legger i stor grad til rette for gode læringsprosesser i sine nettverk.

Vi ser spor av økt kvalitet i arbeidet med utviklingsarbeid på skolene. De fleste skolene har opprettet utviklingsgrupper som tar større eierskap til, og leder lokale prosesser godt. Skolene har i større grad lærernes opplevde behov som utgangspunkt for arbeidet, samtidig som hver enkelt skole får et større felles eierskap til utviklingsprosesser og strategier for NTG nasjonalt. En struktur med utviklingsgrupper bidrar også til å bedre kvalitetsdialogen mellom ulike nivåer i organisasjonen. Gjennom partnerskapet ser vi at flere skoler i større grad klarer å tenke langsiktig, prioritere tid til utviklingsarbeid og hente inn lærer- og elevstemmen. Vi ser også at skolene oftere klarer å rydde i antall satsingsområder og bruke HiNN aktivt som sparringspartner. De skolene som etter vår mening har fått best utbytte i dette arbeidet, har satt av fast møtetid til utviklingsgruppene og inviterer HiNN inn som en gjensidig deltager i møtene, samtidig som møtene er godt forberedt. Flere av skolene prøver også ut ulike former for aksjonslæring som metodikk i utviklingsarbeidet.

På flere skoler observerer vi at skolelederne i større og større grad bruker utviklingsgruppene som arena for å planlegge utviklingsarbeid, og at medvirkning fra personalet står sterkt i utformingen av arbeidet. Slik vi ser det har skolenes lokale kapasitet for utviklingsarbeid blitt styrket, og forståelsen for at utvikling kan skje nedenfra og innenfra økt. HiNN bidrar dermed i større grad på personalets premisser og ikke som premissleverandør, noe vi ser på som tegn på økt kvalitet.

Suksessfaktorer

Ut fra de erfaringene vi har gjort oss i dette partnerskapet har vi identifisert noen suksessfaktorer.

God dialog mellom skoleeier og HiNN gjennom hele partnerskapsperioden har gitt god forståelse for begge parters rolle i partnerskapet. Det har også gitt nødvendig innsikt i organisasjonen for HiNN, som dermed har hatt bedre mulighet til å treffe organisasjonen der den er. Utvikling av en felles forståelse av partnerskap har også ført til mindre grad av bestiller/utfører-logikk på de ulike nivåene i NTG, og en større grad av dialog rundt faktiske behov.

Opprettelse av utviklingsgruppene på skolene har gitt mer systematikk og struktur i arbeidet med å nærme seg målene som er satt i NTG’s strategiplan. Arbeidet med utviklingsgruppene har også gitt skoleeier økt innsikt i skolenes arbeid, som grunnlag for en bedre kvalitetsdialog.

Å skreddersy oppfølging av hver enkelt skole ut fra behov og kapasitet ser vi på som en suksessfaktor i arbeidet. Da skolene er ulike i størrelse, organisering og kultur har sensitivitet for dette vært viktig.

Organiseringen av støtte fra HiNN har gitt god mulighet for å treffe organisasjonens behov. Ved at prosessveilederne har tillagt hovedvekten av stillingen til Dekomp-ordningen har man fått en fleksibilitet til å bidra når og der det har vært hensiktsmessig, uten behov for en rigid plan.

Innrettingen av støtte inn mot alle nivåer i organisasjonen mener vi at har vært viktig. Dette har vært med på å sikre en god forståelse hos hverandres roller, samtidig som det oppleves som kort vei mellom partnerne for dialog. Eksempelvis har alle skoleledere, utviklingsgrupper, fagnettverkskoordinatorer og lærere mulighet til å ta direkte kontakt med HiNNs prosessveiledere.

Videre arbeid

Partnerskapet mellom NTG og HiNN har i første omgang en varighet på tre år, med mulighet for forlengelse. I den gjenstående delen av partnerskapets periode vil vi bruke erfaringer fra første halvdel av samarbeidet til å justere det videre arbeidet.

Å fortsette med dialog på alle nivåer fra skoleeier og ned til enkeltlærere og lærergrupper ser ut til å være hensiktsmessig. På skoleeiernivå vil det handle om å diskutere og planlegge hvordan det kan legges til rette for arbeid i skolelederkomiteen, om oppfølging av ledelse på den enkelte skole, samt utvikling av langsiktige strategiplaner for stiftelsen. På skoleledernivå vil det handle om å bidra inn i skolelederkomiteen, og være i dialog med hver enkelt skoleleder ut fra lokale behov.

Vi ser fortsatt et potensiale i arbeidet med skolenes utviklingsgrupper. Hvor langt utviklingsgruppene har kommet i å strukturere arbeidet sitt, og i hvor stor grad de klarer å rigge gode utviklingsprosesser over tid varierer. Det er derfor naturlig for HiNN å tilby støtte ut ifra den enkelte skoles behov og kapasitet. Denne støtten vil bestå av å delta i diskusjoner og planlegging sammen med utviklingsgruppene, og å spille inn faglige perspektiver skolene kan se egne prosesser opp mot.

Det ser ut som det vil være fornuftig å fortsette å støtte fagnettverkskoordinatorene i deres arbeid med å rigge gode faglige fellesskap på tvers av skolene, og i organisering av samlingene.

For å få innblikk i hvordan organisasjonen NTG opplever å ha utviklet seg på ulike måter gjennom partnerskapet, vil vi gjennomføre kvalitative intervjuer med skoleeier, skoleledere og medlemmer av utviklingsgrupper på skolene våren 2024. Det er i tillegg planlagt innspilling av ulike podcast-episoder som kan bidra til innsikt i ulike praksiser både intern og eksternt. Dette vil kunne gi nyttig informasjon for å justere kursen i partnerskapet og for å se i hvilken grad organisasjonen nærmer seg sine langsiktige strategiske målsetninger, og samtidig utvikle skolenes praksiser til det beste for elevene.

Om forfatterne 

Kjell Evensen er tidligere lærer og arbeider nå som prosjektleder ved Høgskolen i Innlandet, med partnerskap innenfor Desentralisert kompetanseutvikling som hovedområde. Han deltok i utviklingen av læreplanen i samfunnsfag. Evensen er forfatter av bøkene Vurdering i kroppsøving og Helhetlig vurderingspraksis i skolen.

Morten Corneliussen Rustad er prosjektleder ved Høgskolen i Innlandet. Han har tidligere jobbet som lærer i videregående skole, samt som lærerutdanner og stipendiat ved Norges Idrettshøgskole. Morten har bidratt i læreplanarbeid relatert til både LK20 og faglærerutdanningen i praktiske og estetiske fag. Rustad er forfatter av læreverk som Flyt, Fagrom kroppsøving og Fagrom Breddeidrett i Gyldendals Skolestudio.

Pia Elverhøi er skoledirektør i NTG-systemet, med ansvar for planlegging og tilrettelegging for utvikling og kvalitet på NTGs 14 skoler. Hun har tidligere vært rektor i offentlig og privat skole, og var medlem i Ludvigsen-utvalget.