Lærer fikk skriftlig advarsel fra rektor for å la elever lese og skrive på papir

I en artikkel i Klassekampen torsdag forteller lærer Pål Ludvig Finstad om at han fikk skriftlig advarsel fra rektor da han la vekk Ipaden og lot elevene på 3. trinn ved Trosterud skole i Oslo få trene på håndtering av tekst gjennom bruk av papir og penn. 

– Jeg opplever et press fra ledelsen i Osloskolen om å bruke Ipad selv i situasjoner der jeg som lærer ser at andre verktøy er bedre for elevene, uttaler Finstad til Klassekampen.

Finstad understreker at han har brukt Ipad i undervisningen før, og at han ikke er motstander, hvis det kan gjøre undervisningen bedre. Men denne høsten så han et behov for bruk av andre metoder, noe han mener førte til at hans elever er blitt bedre til å håndtere tekst.

Men det bestrider rektor som har gitt Finstad skriftlig advarsel: «Dette er ikke et valg du kan ta for deg og din klasse». Finstad spør i Klassekampen om det ikke er viktig for elevenes læring at han, som fagmann og som den som kjenner elevene best, vurderer hvilke verktøy som trengs.

Er med i digitaliseringsprosjekt

Som begrunnelse for brevet rektor skrev til Finstad argumenterer hun med at «Trosterud er en av ti skoler i Oslo som er med i Utdanningsetatens digitaliseringsprosjekt «Stødig» der ti skoler skal teste ut ulike hypoteser knyttet til bruk av digitale læremidler.»

– Digitaliseringen i Osloskolen har sporet fullstendig av

Klassekampen har kontaktet Lesesenteret i Stavanger, som står for følgeforskningen til Stødig-prosjektet. Førsteamanuensis Johanne Ur Sæbø sier de ikke styrer hva som skjer i klasserommene, og viser til Utdannings­etaten i Oslo som prosjekteier. ­Heller ikke de har lagt ­føringer som tilsier at lærere tvinges til å bruke Ipad, opplyser ­prosjektleder Tor Tangen.

Tangen sier de ikke skal «pushe» lærere til å bruke Ipad, men løfte lærernes kompetanse. Lærer Pål Ludvig Finstad sier til avisen at han har gitt beskjed til skolens koordinator for Stødig-prosjektet om sin erfaring og om grunnen til at han valgte å legge Ipaden bort for en periode.

Storm i vannglass

Lærernes metodefrihet innebærer at læreren, som kjenner elevene sine og klassen sin best, skal avgjøre valg av verktøy og metode.

Og akkurat det får Ap-politiker og bystyremedlem i Oslo Eivor Evenrud til å reagere. For i 2016 vedtok Oslo bystyre, etter et forslag fra Evenrud, at barnehager ikke skal pålegges å bruke bestemte kartleggingsverktøy og at skoler skal få velge pedagogisk opplegg og verktøy selv.

I desember 2023 oppdaget Evenrud at Høyre-byrådet ville oppheve vedtakene om pedagogers metodefrihet, noe som ifølge byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H) bare var en opprydding i formuleringer. 

– Her lager Evenrud storm i vannglass. Byrådet er klinkende klare på at det er profesjonsutøverne som har metodeansvaret i Oslos skoler og barnehager. Å påstå noe annet, er rent politisk spinn, uttalte Midtgarden til Utdanningsnytt.

Byråden viste til at Rammeplan for barnehagen er en forpliktende forskrift. Videre sa hun:

– Det er også selvsagt at skolene skal ha frihet til å velge pedagogiske opplegg selv. Skoler og lærere skal også ha metodefrihet. At det forrige byrådet trengte en verbal for å forholde seg til profesjonens metodefrihet, må stå for deres regning, sier hun.

Forventer en beklagelse

Evenrud sier til Utdanningsnytt at hun nærmest følte seg latterliggjort av byråden:

– Hun ga beskjed om at dette var «storm i vannglass» og at å påstå noe annet var  «rent politisk spinn». Men denne saken viser noe helt annet og at jeg hadde all grunn til å uroe meg, sier Evenrud.

– Det hører ikke hjemme noe sted at en lærer som underviser på 3. trinn i Osloskolen og som mener at hans elever trenger å øve med penn og papir, blir møtt med skriftlig advarsel om ordrenekt. 

– Skolen er med i et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune og Lesesenteret. Kan ikke det være en grunn til å instruere læreren?

– På ingen måte. Da læreren la bort Ipaden var det i full forståelse med foreldrene. Både læreren og foreldrene hadde elevenes beste i tankene. Her er det snakk om 8-åringer. Elevenes beste er selvsagt langt viktigere enn utprøving av hypoteser om bruken av digitale læremidler, sier Evenrud.

Hun mener rektors skriftlige advarsel rett og slett er uhørt.

– Så hva vil du gjøre nå?

– Jeg skal følge opp saken politisk. Og så forventer jeg at Høyrebyrådet beklager og rydder opp. En lærer med over 20-års erfaring i Osloskolen skal ikke bli truet med sparken for å la elevene få øve med penn og papir, sier en opprørt Evenrud.

Hun viser til at byråden selv har vært klinkende klar på at lærere i Osloskolen har metodefrihet.

På spørsmål fra Utdanningsnytt om en kommentar til dagens oppslag i Klassekampen, sier byråd Julie Remen Midtgarden at hun ikke kan kommentere enkeltsaker. Men hun legger til: - Jeg vil understreke viktigheten av at lærere har metodefrihet, samtidig som det er grunnleggende at skolene oppfyller målene i læreplanen. Elever skal for eksempel lære å skrive og arbeide både digitalt og med penn og papir. Dette er noe lærere og skoleledelsen må balansere og finne gode løsninger på.

Elever er ikke forskningsrotter

En av dem som har reagert på behandlingen av Finstad, er retorikkprofessor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo. På Facebook viser Berge til Lesesenterets begrunnelse for StøDig-prosjektet som gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Stavanger på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo.

Berge skriver: «På Lesesenterets nettsider ser dette ut til å være et prosjekt der digitale verktøy i skriveopplæringen tas for gitt, og at det i prosjektet skal finnes begrunnelser for å videreutvikle dem. Med andre ord snakker vi ikke om evidenssøkende forskning med kontrollgrupper, men oppdragsforskning for å legitimere kunnskapspolitiske valg. Jeg har selv vært med på mange av de mest omfattende skriveprosjektene i norsk skole, og vi som forskere ville aldri tvunget lærere til å delta i prosjekter de ikke ønsker å delta i. Slik sett, ser det ut til at grunnleggende etiske normer for forskning er brutt på Trosterud skole. Barn er ikke, og skal ikke være, forskningsrotter.» Se faktaboks.