Læremidler på nett eller papir? Det var ett av temaene på første dag i Arendalsuka. Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og to politikere var representert i panelet. 

Thom Jambak 2. nestleder i Utdanningsforbundet innledet med å komme med noen betraktninger om hvorfor læremiddelsituasjonen i skolen er blitt så omdiskutert. Først og fremst, hevdet Jambak, skyldes det endringene som kom med Kunnskapsløftet i 2006.

– Kunnskapsløftet medførte at innholdet i skolen ble satt til side til fordel for kompetanser. Det endret rollen læremidlene har i undervisningen. Læremidlene har en viktigere rolle i innholdsbaserte læreplaner enn i rene kompetansebaserte læreplaner. Innføringen falt sammen med en rask utvikling av informasjonsteknologi i skolen. Det ble åpnet for at lærerne skulle google seg fram til innhold selv. 

Jambak sa at internettet lå der som en åpen ressurs. Kvalitetssikrede lærebøker ble unødvendige i skolen. Det var beleilig, både for staten og kommunene. De kunne nå velge bort å kjøpe inn læremidler. 

– I denne situasjonen ble læreren sittende med et enormt ansvar for å finne lærestoffet og lage oppgaver, sa han.

Savner debatt om kvalitet

Det er en uting, mener Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). 

– Vi som samfunn må sikre god tilgang til læremidler. Alle elever i Norge må ha tilgang til læremidler av høy kvalitet i alle fag uavhengig av bakgrunn og hvor de bor, sa Vestbø i debatten. 

Han viste til at NFFO i 2023 fikk gjennomført en undersøkelse blant skoleledere i grunnskolen, der 19 prosent svarte at de ikke hadde kjøpt inn nødvendige læremidler i alle fag. Det betegnet han som et høyt tall. 

Undersøkelsen viste også at det er en klar dreining mot det digitale. Til sammen 7 prosent av elevene i grunnskolen har ikke tilgang til trykte læremidler, men kun 2 prosent har ikke tilgang til digitale. 

Men det er ikke det man bør debattere, mener NFFO-sjefen: 

– Jeg savner en offentlig debatt om kvaliteten. Vi må sikre god kvalitet, det vil si faglig oppdaterte læremidler som fungerer i undervisningen, sa han.   

– Og gode lærere og gode formidlere må få rammevilkår som gjør at de ønsker å utvikle nye læremidler. 

Elever må få medbestemmelse

Heller ikke leder i Elevorganisasjonen Madelen Kloster er så opptatt av om læremidlene er på skjerm eller papir. 

–  Aller viktigst er det at lærerne, gjerne sammen med elevene, kommer frem til hvilke læremidler som fungerer best og de må ha frihet til å velge dem. I dag er det for ofte slik at skoleeier bestemmer hvilket forlag og hvilke læremidler som skal benyttes, sa Kloster. 

Hun fortalte at hun selv hadde opplevd å få være med å velge. Hun og hennes 14 medelever fikk mulighet til å velge mellom tre ulike mattebøker. I kjemi hadde de, sammen med lærerne, valgt et digitalt læremiddel. 

– Alt for få har den muligheten. Men for meg ga dette ny motivasjon på videregående, sa Kloster. 

Det nikket UDF-nestlederen til.  

– Legg den død

– Elevperspektivet er kjempeviktig. 

Under debatten gjentok Jambak også viktigheten av at avgjørelsen om læremidler tas på den enkelte skole.  

– Bøker på papir må være grundige, grunnleggende og gode. For de kan ikke endres på ett sekund, slik som digitale læremidler. Da vi skulle velge ut bøker må min skole, satt vi sammen mange kolleger og valgte blant flere mulige læreverk. Vi hadde gode faglige drøftinger som jeg lærte mye av. Den metoden må vi tilbake til, sa han og understreket:

– Debatten om skjerm eller bok må vi legge død.

For supplement til de fysiske og digitale læremidlene som er valgt, viste Arne Vestbø i NFFO til Kopinoravtalen som skolene, ifølge ham, bruker mellom 150 og 200 millioner kroner på i året.

– Avtalen kan brukes til å supplere innkjøpte læremidler, slik at man ikke trenger å piratkopiere. Dette er også penger som vi forvalter og som vi kan bruke på stipender, slik at lærebokforfatterne kan gi ut nye bøker. For du må ha et primærmarked med bøker som lærerne velger ut. I tillegg må lærerne ha frihet til å supplere, sa Vestbø.

– Regjeringen har ikke gjort nok 

Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt og leder av Utdannings- og forskningskomiteen var også enig. Hun sa at innkjøp av læremidler styres av økonomi og av røde tall.

– Som mamma synes jeg det var en lettelse å gå fra krølla ark nederst i sekken til nettbrett. Men så skjønte jeg at det er umulig å gjøre lekser sammen med noen på nettbrett, eller øve til en prøve. Så jeg savner læreboka og har nå lært sønnen min å slå opp i norsk-tysk ordbok, sa hun.

Men alt er ikke bra med bøker heller. For da sønnen til Nyholt kom hjem og spurte om moren var medlem i Rød Valgallianse, skyldtes det en utdatert lærebok. 

Mens på nettbrett må man ha råd til å kjøpe inn programmer, slik at elevene ikke blir avhengige av reklamefinansierte produkter, understreket hun.

– Dette handler om å satse på skolen. Det har vi gjort litt av, men ikke nok. Derfor har vi et enormt etterslep, sa Nyholt.

Skal følge pengene

Kollega i Utdannings- og forskningskomiteen, Øystein Mathisen fra Arbeiderpartiet innrømmet at selv om regjeringen nå har bevilget 300 millioner til læremidler over statsbudsjettet, er det langt fra nok. 

– Men vi har kommet et stykke på vei med vår lærermiddelsatsing, sa han. 

Arne Vestbø undrer seg imidlertid over hvor pengene blir av. 

– I et normalår brukes det 100 millioner på læremidler. Nå med de 300 ekstra millionene blir det 400. Men bare halvparten er brukt. Så hvor blir pengene av? Riksrevisjonen gjør nå en undersøkelse på det. Den legges fram i 2025, sa han.

Mathisen sa at regjeringen følger med på situasjonen.

– At penger som er bevilget til læremidler må brukes til det, er regjeringen selvsagt opptatt av, sa han.