Engelsk brukes mye i dagens Norge – på universiteter og
høgskoler, i næringslivet og i hverdagslivet. Man skulle kanskje tro at elever
i videregående skole var klar over dette og ville sørge for å utvikle sin
engelskkompetanse best mulig før de tar steget inn i voksenlivet.
Paradoksalt
nok går utviklingen motsatt vei når det gjelder elevens valg av engelsk på
skolen. I videregående skole er engelsk
et obligatorisk fag kun det første året (Vg1). I det andre og/eller det tredje
året (Vg2 og Vg3) kan elevene velge engelsk, noe som med et samlebegrep omtales
som «engelsk programfag».
Til tross for at bruken av engelsk er så utbredt i det norske
samfunnet, har andelen av elever på videregående skole som velger engelsk
programfag sunket dramatisk, og fortsetter å synke. Fra 2014 til 2024 har
andelen elever som velger engelsk programfag sunket med 39.6% (UDIR, 2024). På
Drammen videregående skole er tendensen akkurat den samme.
I løpet av en
tiårsperiode har antallet elever som velger engelsk utover det obligatoriske
faget på Vg1 blitt halvert fra 100 til 50. Det betyr at rekrutteringsgrunnlaget
til det øverste nivået i engelsk, Vg3, blir enda lavere, og denne utviklingen
har blitt forsterket fra forrige til inneværende skoleår.
Hva er årsakene, og hva kan vi gjøre?
Nedgangen i antall elever som tar engelsk programfag er
påfallende og kan ha mange årsaker, som muligens forsterker hverandre. Noe kan
forklares av endringer i utdanningspolitikken og justeringer i læreplanene.
Det
som er sikkert, er at det i hvert fall ikke handler om at unge mennesker ikke
er interessert i eller liker å bruke engelsk. Som lærerutdannere og lærere i
engelsk vet vi hvor populært engelsk er som fag i norsk skole. Språkfaget
engelsk har en høy status! Elevene lærer engelsk parallelt med norsk, og mye av
læringen foregår via musikk, film, TV-serier, gaming og sosiale medier. Mange
elever leser også bøker på engelsk, ofte med inspirasjon fra TikTok. Helt fra
de begynner på skolen har de engelsk som fag, og opplæringen på skolen
supplerer det de lærer hjemme.
Foreldre- og besteforeldregenerasjonen er, med
rette, imponert over de unges uttale, intonasjon, ordforråd og flyt. Mye ros
tilflyter dem også for deres tilsynelatende ubesværede bruk av engelsk, en
veldig positiv utvikling som alle vi engelsklærere ikke har kunnet unngå å
legge merke til.
Noe av årsaken til at så få ungdommer velger å fordype seg i
engelsk ligger trolig nettopp i opplevelsen av at dette er noe de har kontroll
på. Da elever ved Drammen videregående skole for noen år tilbake ble spurt om
hvorfor de hadde valgt bort engelsk programfag, svarte mange at de ikke hadde
behov for å lære mer engelsk. Elevene tror med andre ord at den engelsken de
bruker i dagliglivet er tilstrekkelig også i studier og arbeidsliv.
Andre viktige årsaker som mange av elevene oppga var at andre
og nye fag, som for eksempel psykologi og entreprenørskap, virker mer
spennende. Vi tror også at engelsk velges bort rett og slett fordi hverken
elever (eller lærere) helt har tatt innover seg hvor utstrakt bruken av engelsk
i akademia og arbeidsliv faktisk er blitt, og at den engelsken som brukes der
er et avansert fagspråk som faktisk skiller seg mye fra det hverdagsspråket
elevene er så komfortable med.
At fagspråk er utfordrende kommer tydelig fram i en fersk studie
blant studenter i høyere utdanning som viser at 34 % av studentene tidvis har
problemer med å få med seg innholdet når undervisningen er på engelsk, 42 % av
studentene har tidvis problemer med å få med seg innholdet når pensum er på
engelsk, og hele 45 % av studentene ønsker tiltak som letter arbeidet med
engelsk i utdanningen sin (Borgehaven, 2022). Også den faglige produksjonen
foregår i stor grad på engelsk, og på mastergradsnivå er det avgjørende å
beherske fagskriving på engelsk.
Andelen masteroppgaver som er skrevet på
engelsk er nå oppe i 43%, og andelen øker stadig. På det aller høyeste nivået,
doktorgradsnivå, blir 90 % av alle avhandlinger nå skrevet på engelsk
(Indikatorrapporten, 2018; NIFU, 2018). Hele 97 % av vitenskapelige artikler i
Norge publiseres på engelsk (Arnesen, Khrono, 2023), og det sier seg selv at
hvis studentene skal være godt nok forberedt på denne virkeligheten, er det
helt nødvendig at de arbeider systematisk med å utvikle sin engelsk allerede på
videregående skole.
På bakgrunn av dette
er det viktig å understreke at engelsk ikke bare er et fag i og for seg – det
er en integrert del av læringen i mange andre fag.
For å heve elevenes engelskkompetanse og lage et
fremtidsrettet tilbud har Drammen videregående utviklet et eget tilbud, Drammen
International (DI). I løpet av en tiårsperiode har skolen bygget opp dette
nisjetilbudet som gir elevene både et fagspråk på engelsk og et internasjonalt
og tverrfaglig perspektiv. Elevene på DI har naturligvis engelsk alle tre årene
på videregående skole. I tillegg får elevene på dette treårige programmet
opplæring på engelsk innen mange fagområder - geografi, samfunnskunnskap, sosiologi
og sosialantropologi, naturfag, historie og religion.
Undervisning på et språk som ikke er elevenes morsmål er
utbredt i mange land, og en egen metodikk er blitt utviklet med dette for øye.
Content Language Integrated Learning (CLIL) integrerer opplæringen i fag med
opplæringen i språk. På Drammen International brukes denne tilnærmingen, og
dermed lærer elevene fagene gjennom engelsk og å bruke fagspråk for å vise sin
kompetanse i fagene.
Opplæringen i fagene og opplæringen i engelsk går hånd i
hånd og forsterker hverandre. Dette gjør elevene studieforberedt. Høy engelskkompetanse
er ikke bare nyttig, men avgjørende for å lykkes i studiene, og vi har sett at
det særlig er erfaringen med å bruke engelsk fagspråk som gir DI-elevene en
flying start.
DI-elevene har dermed flere viktige fortrinn, både når det
gjelder forståelsen av komplekse faglige tekster og når det gjelder muligheten
til å delta i det internasjonale engelskspråklige akademiske samfunnet. Flere
elever bør få disse mulighetene. Etter vårt syn bør elever i videregående skole
legge noe større vekt på å bli studieforberedt enn å få et høyt karaktersnitt.
Det er viktig å komme inn på drømmestudiet, men når hverdagen begynner, vil den
i stor grad være på engelsk. Flere elever bør derfor velge engelsk programfag.
I engelskfaget bør det arbeides mer systematisk for å gjøre
elevenes engelskkompetanse mer faglig rettet, og kanskje bør flere skoler la
seg inspirere og starte et eget internasjonalt tilbud inspirert av Drammen
International? Det vil utvilsomt komme elevene til gode i deres studier og
karrierer. Dagens situasjon er paradoksal – i videregående skole går engelsk
fagspråk under radaren samtidig som språket blir stadig viktigere i akademia,
arbeidslivet og fritiden generelt.