– Vil ikke løse Oslo-skolenes pengeproblemer

I dag får alle skolene i Oslo et likt basisbeløp. Deretter får de en stykkpris per elev og dessuten en sosiodemografisk tildeling. Det siste er en beregning av sosiale og økonomiske kjennetegn ved skolekretsen, som foreldrenes utdanningsnivå, inntektsnivå og omfanget av barnevernstiltak. 

Skolene får også penger etter hvor stor grad det er av flytting i skolekretsen og dessuten midler etter hvert vedtak som er fattet om særskilt språkopplæring. 

Men det aller største utslaget på skolenes økonomi styres av elevtall. 

Denne modellen vil nå byråd for utdanning i Oslo, Julie Remen Midtgarden (H), endre. 

– De siste årene har vi hørt om skoler som sliter med å få budsjettene til å gå opp, skoler som ikke har råd til å ansette nye lærere, elever som ikke har fått den oppfølgingen de trenger og skoler som ikke har råd til nye læremidler. Dette ønsker vi å gjøre noe med, sier Remen Midtgarden i en pressemelding. 

Og det er vel og bra, svarer Utdanningsforbundet i hovedstaden. Men de mener tiltakene byråden lister opp, ikke vil løse skolenes økonomiske problemer. 

Elevtallet avgjør økonomien

– Byråden sier hun vil se på innretningen av midler som går til spesialundervisning og særskilt språkopplæring. Det er fint og det snakker vi gjerne med Remen Midtgarden om, men det er ikke her det er store penger å hente for skolene, sier Thomas Toddy Valås, fylkesstyremedlem i UDF Oslo.

– Dersom byråden ønsker å løse pengeproblemene i Oslo-skolen må hun skrote stykkprisfinansieringen og innføre et system der skolene får midler fordelt per klasse, sier han.

I dagens modell er det slik, sier Valås, at skoler med «uheldig» elevtall på ett eller flere trinn opplever at driften av klassene ikke fullfinansieres. 

«Uheldig» elevtall innebærer at antall elever på et trinn krever en inndeling i klasser som gjør at klassene blir liggende godt under 28 elever på barnetrinnet og 30 elever på ungdomstrinnet. I barneskolene får de 59 000 kroner per elev, i ungdomsskolen og videregående skole er summen 69 000.

For en barneskole med 400 elever vil det utgjøre 23,6 millioner kroner. 

– Læreren koster like mye

– Når byråden da ber Utdanningsetaten om å se på den sosiodemografiske tildelingen eller midlene til særskilt språkopplæring så utgjør dette en svært liten andel av skolens totale budsjett, sier Valås. 

Han forklarer utslaget elevtallet kan få for en skole: 

 – For en skole som fyller opp de to eller tre klassene de har per trinn, med 28 elever i hver klasse, så vil de ha en helt grei økonomi. Men har de uflaks med elevtallet, og kanskje kun får 24 elever i hver av klassene, så vil skolen egentlig tape 59.000 kroner per elev de mangler. I dette eksempelet utgjør det 472.000 kroner, sier Valås.

– Utgiftene er stort sett de samme med en klasse på 24 eller 28 elever. Læreren koster for eksempel like mye. Men skolen som har mange klasser med «for få elever» på hvert trinn, vil ha flere millioner mindre å rutte med enn skolen som fyller opp alle klassene.

– Store klasser premieres

For noen år siden (2020) spurte Utdanningsforbundet Oslo etaten hvor mye mer det ville koste å innføre en klassefinanseringsmodell. Om lag 400 millioner kroner, var svaret de fikk.

– Det er selvsagt mye penger. Men det er en god investering om Remen Midtgarden faktisk ønsker å gjøre noe med den dårlige økonomien i Oslo-skolen. Det hun derimot legger opp til nå er å lappe på et system som ikke fungerer, sier Valås.

– Men med en modell der skolene får penger per klasse, vil de da kunne spekulere i å opprette mange små klasser for å få mer penger?

– Vi ønsker en modell som bygger på prinsippet om at hoveddelen av midlene skal fordeles til skolene basert på antall klasser på den enkelte skole. Da vil det også være naturlig å innføre et klassedelingstall igjen, altså et tall som sier noe om hvor mange elever som vil utgjøre en klasse, sier Valås. 

– Og så må det sies at dagens modell premierer skoler med store klasser, ofte på bekostning av elevens læring.

Byråd Julie Remen Midtgarden er blitt forelagt synspunktene til Utdanningsforbundet i Oslo. Hun svarer i en e-post: 

– Det forrige byrådet fikk utredet stykkprisfinansieringen, og fikk anbefalt en kombinasjon av stykkprisfinansiering og gruppefinansiering. Det ble ikke fulgt opp. Denne utredningen, og annet kunnskapsgrunnlag som allerede finnes om skolefinansiering i Oslo, vil vi selvsagt ta med oss i vår vurdering av hvordan vi skal sikre alle skoler en god grunnfinansiering.

Utdanningsetaten skal levere sin utredning til byrådsavdelingen innen 1. januar 2025.