Fra barnet er nyfødt, synliggjøres barnets kjønnstilhørighet
tydelig for omverden. Kjønnet blir uttrykt gjennom blå eller rosa farge på
smokker, klær og tepper. De fleste barn er tidlig klar over egen kjønnstilhørighet, og jo eldre de blir, jo tydeligere blir kjønnsforskjellene.
Men samtidig som åpenhet rundt kjønnsmangfold er på frammarsj i dagens samfunn,
opplever jeg at mange fremdeles ikke ser nødvendigheten av å synliggjøre
kjønnsmangfoldet.
I rammeplanen for barnehager står det at «Barnehagen skal
fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, (...) kjønnsidentitet og
kjønnsuttrykk» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 10). Både for barna som opplever at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med
deres biologiske kjønn, og for barna som ikke opplever dette, vil det være
positivt å få synliggjort kjønnsmangfoldet for å normalisere kjønnsidentitet og
-uttrykk av alle former.
Hvordan kan den pedagogiske lederen synliggjøre
kjønnsmangfoldet i barnehagens pedagogiske arbeid? Det ønsker jeg å vise i
denne artikkelen.
LES OGSÅ: Vi har tidligere skrevet om Ingve Borgen (36). Da hen kom ut som trans på barnehagens foreldremøte, snudde hen et vanskelig tema til noe naturlig og enkelt.
Begreper om kjønn
I denne artikkelen brukes en del begreper knyttet til kjønn
som kan oppleves nye for mange. Her får du en forklaring på dem.
Biologisk kjønn er kjønnet man blir tilskrevet ved fødsel,
basert på utseendet til ytre kjønnsorganer (Arntzen & Kahrs, 2013, s. 212).
Tokjønnsmodellen vil si at det finnes bare to kategorier for
kjønn, mann og kvinne, som det er knyttet visse forventninger til på bakgrunn
av biologiske, historiske og kulturelle faktorer (Arntzen & Renolen, 2018,
s. 33).
Transpersoner er personer som, i varierende grad, opplever
at deres kjønnsidentitet ikke samsvarer med deres biologiske kjønn (Arntzen
& Kahrs, 2013, s. 213).
Cis-kjønnede er personer med en kjønnsidentitet som
samsvarer med deres biologiske kjønn.
Kjønnsuttrykk er den måten hver person viser utad hvilken
kjønnsidentitet de har (Arntzen & Renolen, 2018, s. 19).
Kjønnsmangfoldet er uttrykket Arntzen og Renolen bruker om
alle de ulike måtene å uttrykke kjønn på (Arntzen & Renolen, 2018, s. 19).
I denne artikkelen har jeg hentet informasjon fra allerede
utgitte fagtekster der jeg fant forskning, teori og fagkunnskap for å drøfte
hvordan den pedagogiske lederen kan synliggjøre kjønnsmangfoldet i barnehagens
pedagogiske arbeid. I løpet av litteratursøket oppdaget jeg at det finnes lite
konkret litteratur på kjønnsmangfoldet i barnehagen, noe som inspirerte meg til
å skrive denne artikkelen.
Hvorfor synliggjøre kjønnsmangfoldet?
I en studie gjort av Kennedy og Hellen kommer det frem at
transpersoner opplevde seg selv som problemet da de var barn (Kennedy &
Hellen, 2010). Voksne i barnets liv sender hele tiden signaler som bekrefter
eller avviser deres handlinger. Signalene kan være at man forteller om hvordan
jenter bør oppføre seg, og hva gutter burde leke med.
Hver for seg er ikke
disse signalene så alvorlige, men til sammen skaper de trange rammer for barnas
handlingsrom når det kommer til kjønnsidentitet- og uttrykk (Arntzen &
Kahrs, 2013, s. 156). Når handlingsrommene blir trangere, kan det føre til at
flere opplever at deres identitet som transperson er et problem.
Når vi skal argumentere for at man skal arbeide med og
utvide kjønnsnormene i barnehagen, er det lett å tenke at det ikke er
nødvendig, fordi det er så få barn som faller utenfor tokjønnsmodellen. Da
glemmer vi at de barna som identifiserer seg innenfor tokjønnsmodellen, også
får nytte av dette arbeidet. Også for cis-kjønnede barn, barn som har en
kjønnsidentitet som samsvarer med deres biologiske kjønn, vil det være en
fordel å vite om kjønnsmangfoldet, som de er en del av.
Ved å jobbe med
kjønnsmangfoldet i barnehagen får også de barna som identifiserer seg med sitt
biologiske kjønn, større handlingsrom for å handle som de vil, og ikke bare
slik det er forventet ut fra kjønnet deres. I tillegg vil barna som tidlig blir
eksponert for kjønnsmangfoldet, være mer åpne for «annerledeshet», og arbeidet
kan motvirke mobbing (Arntzen & Renolen, 2018, s. 28). Dermed vil
barnehagen bli tryggere for barn av alle kjønnsidentiteter, og alle får kjenne
på større valgfrihet når det kommer til kjønnsuttrykk.
Normalisere kjønnsmangfold
Barn utenfor tokjønnsmodellen forstår tidlig at det er noe
«annerledes» med dem. Som barnehagelærer kan man synliggjøre og normalisere
kjønnsmangfoldet for at oppveksten til transkjønnede barn blir bedre (Arntzen
& Renolen, 2018, s. 14).
Når barnehagelæreren synliggjør og normaliserer
kjønnsmangfoldet, kan barnet oppleve at det ikke er så alene som det trodde, og
følelsen av å være annerledes kan minskes. Barn forstår at det som ikke snakkes
om, er uønsket eller flaut (Arntzen & Renolen, 2018, s. 14), og når de i
tillegg møter signaler fra voksne om at deres kjønnsuttrykk ikke er «rett», kan
barna kjenne på skam.
Føler skam
En undersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) viser at selvmordsatferd er mer fremtredende blant transpersoner
(Anderssen, 2021, s. 97). Av transbinære og trans-ikke-binære rapporterer henholdsvis 34 % og 30
% at de har forsøkt å ta sitt eget liv. I motsetning rapporterte 12 % av
cis-personer at de hadde forsøkt å ta sitt eget liv.
Benestad skriver at «faren
ligger i å ikke få uttrykke seg» (Benestad, 2013, s. 135). Det vil si at det
ikke er skadelig å identifisere seg utenfor tokjønnsmodellen, men at det er
skadelig å ikke få uttrykke seg på den måten man ønsker. Det er når man ikke
får uttrykke seg, at skaden skjer; det er da folk tar livet av seg.
Dette kan barnehagen gjøre
Lese bøker
Et av tiltakene man kan gjøre i barnehagen for å synliggjøre
kjønnsmangfoldet i barnegruppa, er å lese bøker med karakterer som bryter med
kjønnsnormene. På den måten viser man til barnegruppa at det er mulig å
identifisere seg utenfor tokjønnsmodellen, og at man kan ha forskjellige
kjønnsuttrykk. Dermed kan handlingsrommet åpnes opp for barna, og de får erfare
at det er greit å være den de er.
I tillegg kan barna som opplever å ikke
identifisere seg med sitt biologiske kjønn, få karakterer å identifisere seg
med, og få en opplevelse av at de ikke er alene i annerledesheten de kjenner
på.
Blande leker
Et annet tiltak personalet kan gjøre, er å motvirke at leken
ofte blir kjønnsdelt. Når leken blir kjønnsdelt, vil barna få øvd på ulike
ferdigheter. For å oppmuntre barna til å leke på tvers av kjønn og i alle
rommene i barnehagen, kan man blande de typiske «guttetingene» med de typiske
«jentetingene».
Når barna får leke uten at det blir satt historiske og
kulturelle kjønnede praksiser, blir leken friere. I barns frie lek kan
kjønnsstereotypene dekonstrueres og rekonstrueres (Arntzen & Renolen, 2018,
s. 79). På den måten gjør barna selv leken mer mangfoldig, og det blir plass
til alle barna i leken.
Snakk med foreldre
For å tilrettelegge for at barna skal få være den de er, på
best mulig måte, er det viktig at samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen er
godt. Den pedagogiske lederen må ikke være redd for å diskutere tematikk rundt
kjønnsmangfoldet med barnas foreldre (Arntzen & Renolen, 2013, s. 62).
Blant
annet kan man ha diskusjoner rundt tematikken på et foreldremøte. Da får
foreldrene komme til orde, og foreldrene kan snakke om hvilke forventninger de
har til kjønnene, og diskutere hvorfor det er viktig å synliggjøre
kjønnsmangfoldet i barnehagens pedagogiske arbeid. Disse diskusjonene kan
hjelpe foreldrene med å bli oppmerksomme på kjønnsmangfoldet som finnes i
samfunnet og på egne forventninger til barna sine.
Ha temaet på møter
For personalet kan det være gunstig med felles refleksjon
rundt tematikken på et avdelingsmøte. Da kan vi reflektere over hvilke
forventninger vi har til barna, og hvordan de kommer til uttrykk (Arntzen &
Renolen, 2018, s. 40). Poenget skal ikke være å avdekke feil, men å
tydeliggjøre forventningene og signalene personalet sender som gruppe.
Eksempler på slike signaler kan være hvilke leker du tilbyr barnet. Tilbyr du
gutten biler og jenta dukker, eller kunne du tilbudt alle typer leker til barn
uavhengig av kjønn? Et annet eksempel kan være hvordan du møter utagerende
barn. Av og til kan atferden til utagerende gutter bli avfeid med at «han er
bare en gutt med mye energi», istedenfor at man undersøker hva årsaken til
utageringen kan være. Hvordan møter vi boltrelek eller annen høylytt lek? Har
personalet mer toleranse for denne typen lek blant guttene? «De må jo få
utfolde seg», men hva med jentene? Har ikke de også behov for å utfolde seg og
å trene på grensesetting for seg selv og andre?
Det er viktig å løfte disse
ubevisste signalene med personalet, slik at de kan bli mer bevisste og
reflektere rundt signaler de sender barna. Dukker det opp spennende tanker,
refleksjoner og spørsmål, kan det være naturlig å ta utgangspunkt i et av disse
for å undersøke gruppens praksis.
Viske ut kjønnsnormer
Når jeg har snakket om oppgaven min, både med
barnehageansatte og andre, har jeg gjerne fått spørsmål om jeg ønsker å fjerne
kjønnsforskjeller helt. Mange påpeker at det finnes visse fysiske og psykiske
kjønnsforskjeller som man ikke kommer utenom. Da må jeg svare at selv om visse
kjønnsforskjeller er selvsagte, så må man ikke se begrensningene i
kjønnsforskjellene.
Jeg ønsker en barnehage, og etter hvert et samfunn, der man
ikke dømmes for hvilket kjønnsuttrykk man velger. For å gjøre dette mulig må
man begynne med å se mulighetene i kjønnsforskjellene. Når vi visker ut linjene
mellom kjønnsnormene, vil vi få et mer aksepterende samfunn med flere
valgmuligheter for alle. Dette er selvfølgelig store ambisjoner for en barnehagelærer
å ha, men hvor skal vi begynne om ikke i barnehagen?
Litteratur
Anderssen, Norman, Helga Eggebø, Elisabeth Stubberud og
Øystein Holmelid (2021). «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra
spørreundersøkelsen 2020». Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i
Bergen.
Arntzen, M. & Kahrs, K. (2013). De usynlige kjønn.
Fagbokforlaget.
Arntzen, M. & Renolen, M. (2018). Prinsesse Ivar – om
barn og kjønnsidentitet. GAN Aschehoug.
Benestad, E.E.P. (2013). Faren ligger i å ikke få uttrykke
seg. I Arntzen, M. & Kahrs, K., De usynlige kjønn. (S. 135–141).
Fagbokforlaget.
Inger, N. (2013). Rus – et behov for å kontrollere
følelsene. I Arntzen, M. & Kahrs, K., De usynlige kjønn. (S. 158–160). Fagbokforlaget.
Kennedy, N.
& Hellen, M. (2010). Transgender children – more than a theoretical challenge. Graduate Journal of Social Science, 7(2), 25–43.
American
Journal of community psychology, Reflecting Resiliency: Openness About Sexual
Orientation and/or Gender Identity and Its Relationship to Well-Being and
Educational Outcomes for LGBT Students (1-2), 167–178.
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen:
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Sørlie, A. Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?