Skolens uteområde ble til skolehage og læringsarena på ett år 

På Vadmyra skole i Bergen brukes to skoledager i uka ute. Elevene på 7. trinn graver i jorda, setter opp plantekasser og snekrer benker. De dyrker grønnsaker, steller urter, baker brød og lager mat av egen avling. På uteområdet flettes fag, grunnleggende ferdigheter og tverrfaglige temaer sammen. 

Dagens praktiske oppgaver går ut på å bygge kompost, høste grønnsaker og plante frukttrær. På benken ved bålet diskuteres fag, ferdigheter og fermentering. Erfaringene med å lære ute i omgivelser der alle elever deltar, er så gode at regjeringen vil spre metoden.

I løpet av det siste året har fem arkitekter, lærere og elever sammen forvandlet Vadmyra skoles uteområde til en arena for praktisk og utforskende læring. Flere skoler er i gang med å gjøre noe lignende og nå skal Norges natur- og biovitenskaplige universitet forske på læringsmetoden.

Stortinget skal torsdag 28. november behandle stortingsmeldingen «En mer praktisk skole». Der  er Vadmyra skole brukt som eksempel. Statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap) er begeistret. Men i innstillingen som ble lagt fram 21. november, nevnes ikke skolehagen av flertallet. Derimot har Fremskrittspartiet og Rødt fremmet et mindretallsforslag om å satse på skolehager. (Se faktaboks)

Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo tok opp manglende satsing på å gjøre skolehagen til læringsarena allerede i 2022. Han fikk svar fra daværende kunnskapsminister Tonje Brenna som skrøt av skolehagen som læringsarena. Men noe løfte om mer systematisk satsing eller offentlig finansiering, fikk Bjørlo ikke. «Vi jobber med en stortingsmelding,» sa Brenna. Mer om det senere.

Bærekraftig utvikling i praksis

Lærer Kristian Ueland er ildsjelen som dro i gang skolehage og uteskole på Vadmyra.

 – Dette er bærekraftig utvikling i praksis, sier han.

Ueland er allerede kjent for å bruke dyrking av planter som metode for praktisk og utforskende læring. Allerede for 10 år siden tok han initiativ til chili-prosjektet der elever og lærere tar del. Det siste året har Ueland bidratt til at skolehagen gjenoppsto. For kommunen kuttet budsjettet til den.

Økonomisk er prosjektet nå støttet av områdesatsingen i Loddefjord og Olsvik, Bybonden og Sparebankstiftelsen Vest. Ueland deler jobben sin mellom å være lærer og prosjektmedarbeider i områdesatsingen. 

På kanten av en plantekasse sitter elev Magnus Kjelsvik Nymo. Han er opptatt av å lære om hvordan jorda i plantekassene kan bevares etter at grønnsakene er tatt opp og vinteren har meldt seg. Kassene er dekket til med høstløv.

– Grunnen til at vi dekker til plantekassene med høstløv og tang, er at særlig tang tilfører jorda næring, forklarer arkitekt Rasmus Lygre Gulbrandsen. Han er en av fem arkitekter fra FormFlora, som hver fredag siden mars i år, har stilt opp på dugnad for å bidra til å omskape uteområdet på Vadmyra skole til skolehage, fellesskapsareal og læringsarena.

Gulbrandsen underviser til vanlig studenter på Bergen Arkitekthøgskole. Det siste året har han og de fem kollegene bidratt med kunnskap, erfaring og praktisk jobbing.

– Som arkitekter har vi lært mye mer enn å tegne bygg. Vår jobb handler i stor grad om å bidra til å skape bærekraftige samfunn. Derfor ønsket vi å bidra her, forklarer Gulbrandsen.

På spørsmål om de ville gjort annerledes, dersom  de skulle ha begynt på nytt, sier han:

– Da hadde vi nok begynt med å snekre et bord ute. Vi har tenkt mye på hvilke arkitektoniske grep et bord, et bål og et bed har til felles. Svaret er blant annet samhandling, sier han.

Bygger benker og snekrer kompost

Arkitekten forteller hvordan forvandlingen av uteområdet åpnet med at alle tok hverandre i hendene og laget en ring rundt skolebygget.

- Metoden hjalp elevene med å regne ut arealet vi hadde til rådighet. Sammen laget vi tegninger i forminsket størrelse som vi la ut på gulvet i klasserommet, forklarer Gulbrandsen.

Ute fjernet de ugress og spadde opp gammelt rot. Nettinggjerder ble fjernet med vinkelsliper og nebbtang. På den måten lærte elevene seg å bruke ulike verktøy.

Elevene har også vært med på å registrere planter og dyr og de har beregnet sol- og vindforhold.

Elev Magnus Kjelsvik Nymo har også lært seg å håndtere kniv og øks. Nå skal han skaffe ved til bålet. Også fire av jentene har sanket vedkubber. 

Kubbene er bearbeidet og med tau og kubber har elevene bygget benk. De har tenkt, tegnet og tilpasset i måneder. Nå er tiden inne til å bære benken ut og sette den på bein, laget av stein.

Til å hjelpe seg med benken, har elevene fått arkitekt Ingeborg Katie Åtland. Hun forteller at elevene på 7. trinn trenger å få styre seg selv litt og ta friminutt, pause og lunsj når det passer. Måten å jobbe på ute gjør at alle deltar.

– En litt friere arbeidsflyt egner seg godt til praktisk læring. Vadmyra hadde skolehage fra før. Vi kom inn da det skulle skapes et nytt uteområde der elevene på 7. trinn holder til. Etter at vi rev gjerdene har uteområdet vokst og nå er det avgrenset gjennom at vi har malt hvite streker på trærne på oversiden av skolen, forklarer Åtland.

Elevene som har laget benk bærer den ut. Nå går de i gang med å få føttene på plass. Etter å ha prøvesittet benken, er de fornøyde med resultatet. Gjengen som bygger vegger til kompost er litt nølende i starten, men med litt veiledning fra arkitekter og lærere får de det til.

Lager lunsj med mat fra egen avling

Elevene har denne høsten vært selvforsynte med lunsj laget av grønnsaker fra egen avling. I de store plantekassene bugner det av poteter, gulrøtter, løk, vårløk og andre godsaker. I løpet av morgenøkten kommer diverse ingredienser opp av jorda.  Elevene finner fram skjærefjøler og alt kuttes. Sammen med pølsebiter skal grønnsakene opp i gryta og bli til lapskaus.

Lærer Ingunn Gimmestad veileder Nikoline Straus eide og andre elever på kjøkkenet. Hun hjelper også til med å skjære opp surdeigsbrødene som elevene har lært seg å lage deig tiil. Gimmestad puttet brødene i ovnen tidlig på morgenen. Nå dufter det deilig av nystekt brød i hele skolebygget. Lapskaus og brød serveres ute ved bålpanna. Elevene tar seg knapt tid til å spise før de er i gang med å jobbe igjen.

Etter hvert er tanken at folk i nærområdet skal bli invitert inn for å bli kjent med lærere og elever. Håpet er at de som bor i området skal bli inspirert til å ta vare på nærmiljøet på en ny måte.

Lærer Per Hestetun Sandnes begynner å plante frukttrær sammen med arkitekt Marius Grønn-Nielsen. Etter hvert planter elevene trær også. Tanken er at folk i nærområdet skal få glede av å kunne hente seg frukt på skolens uteområde.

Den foreløpige tilbakemeldingen fra foreldre har vært god. Og skolehagen har fått stå i fred. Det gjør lærere og arkitekter optimistiske.

NMBU skal forske på skolehage

Det finnes ingen oversikt over hvor mange skolehager som finnes i Norge eller hvor de er. Årsaken er at mange skoler etablerer skolehagen sin på egenhånd. Men Økologisk Norge oppfordrer skolehagene til å registrere seg i håp om å kunne få en landsoversikt.

I perioden 2020-2023 var Økologisk Norge med på å etablere 40 nye skolehager på Østlandet gjennom prosjektet «Dyrk framtida – flere skolehager i Norge». 

– Fram til 2026 skal vi opprette 15 nye skolehager årlig. I 2026 vil vi ha bidratt til å etablere 85 nye skolehager på Østlandet. I år har vi også fått midler til å forske på skolehagen som læringsarena, og på hvordan den påvirker skolebarns hverdag. Det er helt nytt, sier Annikken Jøssund. Hun er prosjektleder for skolehageprosjektet i Økologisk Norge.

Forskere ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) skal ta i bruk såkalt aksjonsforskning. Det betyr at tiltak iverksettes under medvirkning av forskerne selv. Skolehager er også blitt forsket på tidligere, men forskning på skolehagen som læringsarena mangler.

– De siste årene har mange skolehager forsvunnet. Vårt mål er å børste støv av skolehagene og bistå skolene med hvordan de kan gjøre skolehagen til læringsarena, sier Jøssund. 

Lærere tilbys kurs i skolehage

Om forskningsprosjektet forteller hun at Økologisk Norge stiller med midler til selve skolehagen og kurs for lærere, samt oppfølging og veiledning gjennom prosjektperioden. Men skolene må selv stille med tid og ressurser til etablering og kurs, og ressurser til å få hagen til å fungere over tid. Skolehagprosjektet er utvidet med støtte fra Sparebankstiftelsen DnB.

- Hva er vanlige nybegynnerfeil for dem som vil lage skolehage?

- Ett av våre råd er å vente med å så og plante til litt sent på våren. Da unngår man at grønnsaker og annet er klart til høsting midt i sommerferien. Elevene har jo lyst til å å høste også. I tillegg gir vi råd om at grønnsaker ikke bør plantes i kasser fra hagesenteret. Man bør heller sørge for skikkelig godt jordsmonn og bygge vegger rundt. Da unngår man at plantene dør, sier Jøssund og legger til:

- Mange spør oss om skolehagene utsettes for hærverk. Det har vi faktisk ikke hørt om. Det har hendt at noen har smakt på noe, men skolehagene får være i fred, sier hun.

Økologisk Norge har laget hjelpemidler også. Skolhagehåndboka er laget til hjelp for skoler som ønsker å etablere skolehage. Håndboka kan lastes ned gratis på skolehageprosjektets nettside her: https://skolehagerinorge.no/bestill Prosjektet har også laget en digital kursfilmserie som er gratis tilgjengelig på denne nettsiden: https://skolehagerinorge.no/ressursbibliotek 

- Vi gir også ut et nyhetsbrev om skolehage fem ganger i året, forteller Anniken Jøssund. 

Lager årlig skolehageseminar

NMBU og Økologisk Norge arrangerer dessuten skolehageseminar en gang i året. I år skjedde det for femte gang. I år fortalte arkitektene fra FormFlora om Vadmyra og arrangerte workshop.

– Vi jobber med mellomrom. Derfor kalte vi presentasjonen vår for «Skolehagen og de gode mellomrommene», forklarer arkitekt Helen Øvrebø. Hun har også jobbet dugnad på Vadmyra.

Gulbrandsen, som også deltok på skolehagekonferansen sa:

- Akkurat nå er det litt krisestemning i norsk skole. Det snakkes om trange budsjetter, skolenedlegging, skolevegring og digitalisering. Elever kjeder seg, de har for lite fysisk aktivitet, det er for mye stillesitting og for lite praktisk arbeid. Det fikk oss som arkitekter til å tenke igjennom hvilken rolle vi kan spille i å påvirke samfunnsutviklingen. Det har vært fint for oss å kunne bidra til å skape et uteområde på Vadmyra som både er læringsarena for elever og som også kan bli en møteplass for folk i nærområdet, sier han.

Venstre tok opp skolehage i Stortinget

Venstres stortingsrepresentant Alfred Jens Bjørlo tok opp bruken av skolehager som læringsarena i Stortinget allerede i 2022. Han viste til arbeidet Økologisk Norge driver for å få opp satsingen på skolehager på Østlandet, til arbeidet de gjør med det nasjonale nettverket og til finansieringen som Sparebankstiftelsen har bidratt til.

Bjørlo stilte spørsmål til tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (AP) om hvordan hun vil sikre at skoler og kommuner som vil satse på skolehage, får en mer stabil finansiering.

– Det å bygge opp og drive skolehager kommer ikke av seg selv. Vi trenger ildsjelene, men også systematikk, langsiktighet, kunnskap og forankring nasjonalt. Den eneste videreutdanningen på feltet drives av NMBU. Det er et kurs på 15 studiepoeng med base i Oslo og med lange ventelister hvert år. Med det fokuset vi har fått i samfunnet på betydningen av bærekraft, trygg mat og nasjonal beredskap, er tida for å rulle ut skolehager i større tempo, sa Bjørlo.

Ingen løfter om varig finansiering

Tonje Brenna var positiv til Bjørlos ønske om å satse på skolehager. Hun sa:

– Det å la barn og unge få kultivere jorda, dyrke, høste og bruke avlinger på ulike måter, er helt i tråd med målene for barnehager, skoler og skolefritidsordningen. Å lære om matproduksjon, matsvinn og bærekraftig utvikling kan være en god metodisk inngang.

– Skolehager kan også være en god arena for samarbeid, lek, matglede og fysisk aktivitet. Barnehagene, skolene og SFO velger selv om de ønsker skolehage, små bed, kjøkkenhager, plantekasser eller annet uteareal hvor de kan dyrke jorda på ulike måter, sa Brenna og la til:

– Vi vet at skolehager og annen dyrkingsaktivitet organiseres og finansieres ulikt, og det finnes både private og offentlige aktører som bidrar. Jeg tror også at skolehagene kan bidra til et godt og nært samarbeid med lokalt næringsliv.

Så noe løfte om varig finansiering fikk Bjørlo ikke.

- Denne regjeringen jobber iherdig med å gjøre norsk skole mer praktisk og variert, sånn at alle elever har gode muligheter til å lykkes. Skolehager, matglede og kunnskap om hvor maten egentlig kommer fra, er absolutt en del av arbeidet, forsikret Brenna.