MEST LEST
«Jeg syns du er dritstygg – du fortjener ikke livet!»
Debatt: – Hvordan vi uttrykker oss på nettet, får stadig større betydning.
Publisert
Sist oppdatert
Å håndtere hetsende kommentarer har blitt en daglig utfordring, ettersom slike meldinger konstant strømmer mellom barn døgnet rundt, via forskjellige digitale plattformer og spill. En bekymret mamma kunne nylig fortelle meg hvor nedstemt sønnen hennes har blitt i det siste. Tolvåringen har i det siste fått flere sårende meldinger på TikTok fra medelever, som kaller han for «teit» og «jævla homotryne». Han har nå begynt å isolere seg mer fra sine kamerater.
Vi lever i en tid hvor ord har stor kraft, og måten vi uttrykker oss på nettet, får stadig større betydning. Mobbeombudet i Vestland har nylig advart om økende grov språkbruk og mer grenseløst mobbespråk, selv blant barn i barneskolen. Dette er en utvikling som bør bekymre oss alle, da de negative konsekvensene av slik ordbruk kan ha stor innvirkning på både de som blir utsatt og på et helt oppvekstmiljø.
Redd Barna har tidligere kartlagt bruken av stygt språk blant elever på barneskolen. Undersøkelsen avdekker at mange bruker ord som er diskriminerende, rasistiske, seksuelt ladede eller trakasserende. Denne typen språkbruk har en negativ effekt på både elevenes trivsel og på skolemiljøet generelt.
Elevene selv peker på eldre søsken, økt skjermbruk og sosiale medier som noen av de viktigste kildene til den grove språkbruken. Skoleelever forteller meg at ord som «bitch», «jævla gay» og «hore» er blitt så normale at ikke engang lærere ser ut til å reagere lenger. Folk sier ikke ifra, for det har blitt så vanlig å kalle hverandre disse tingene. En ser også hvordan fremveksten av generativ kunstig intelligens åpner for nye former for seksuell trakassering og stygg språkbruk. Barn og unge kan nå enkelt bruke apper til å generere tekst, bilder og film, noe som kan misbrukes til å lage og dele skadelig og krenkende innhold.
Det er avgjørende at vi i 2025 bryter normaliseringen av grov språkbruk og bygger et samfunn der vi alle praktiserer nulltoleranse for slik hetsing, enten det er på skolen, hjemme, i fritidsaktiviteter eller på nettet. For å få dette til må skolen og foreldre samarbeide rundt det å jobbe bevisst med språkbruken til barna. Barn og unge må lære å si positive ting til hverandre og finne gode ord de kan bruke i hverdagen.
Dagens foreldre bør oppfordres til å stille barna sine spørsmål som «Hvordan har du hatt det på nettet i dag?» Slike spørsmål kan være en inngangsport til samtaler om barnas opplevelser på nettet og gi dem muligheten til å dele både positive og negative erfaringer. En ungdom fortalte meg nylig at hun bevisst unngår å snakke med foreldrene om nettet av frykt for at mobilen og sosiale medier blir tatt fra henne. Å nekte barn og unge tilgang til teknologi på fritiden er ikke nødvendigvis den beste løsningen da den er viktig for deres sosiale samvær og læring.
Den greske filosofen Sokrates understreker viktigheten av dialog for å forstå både verden og oss selv. Ved å fremme åpen samtale og bevissthet kan vi bidra til en kultur der respektfullt språk blir en naturlig del av barn og unges liv. Det er nå viktigere enn noensinne å sette barn og unges grove språkbruk på dagsorden for å øke bevisstheten og fremme en mer respektfull kommunikasjon mellom dem.
