«Negativ atferd» kan være et tegn på rom for demokrati

Reagerer du på at elever viser fingeren til læreren eller kaller hen «jævla morrapuler»? Da er du ikke alene. Dette er ikke noe de fleste lærere setter særlig pris på. Men kan økt trakassering mot lærere også skyldes andre ting enn at elevene har blitt verre? 

Er det også noe bra med det vi ser i skolen i dag? 

Jeg tror det.

Må fortjene respekt

For å forstå hvorfor unger i dag lytter mindre på oss voksne, må vi analysere den makten vi voksne har over barn og ungdom. I lange tider har denne makten - og respekten - blitt sett på som en selvfølge. Slik er det ikke lenger. 

I dag må man fortjene den respekten man som voksen mener man trenger for å lede. Makt og respekt kommer altså ikke bare av seg selv. Bare se på Norge under korona-epidemien. Politikerne kom med påbud og regler, men som et demokratisk land var motstemmene og den sivile ulydigheten relativt høy.

Lærere som blir mobbet av elever, kan ikke bare gå til sin leder og be hen ordne opp. En lærer må innse at elevene ikke alltid godtar den makten du har over dem. Da vil de gjøre opprør. De vil si og gjøre ting som vil kunne redusere differansen i maktstyrke mellom dere. 

Derfor bør man ikke entre et klasserom før man vet man er i stand til å motstå det som kan komme. Dette er den eneste måten man kan sikre trygghet for elevene på. 

Om læreren er usikker, hvordan skal da elevene kunne føle seg trygge?

 Tydeliggjør hva som er forventet

Diskusjonen om lærere fysisk kan holde igjen elever er interessant. Mange lærere ønsker å kunne gjøre dette, mens Barneombudet og Elevorganisasjonen er kritiske. De vil heller at man fokuserer på relasjoner og trivsel. Der er jeg helt enig. Men noen ganger må man som lærer tydeliggjøre hva som er forventet, uten å usynliggjøre den som gjør noe galt. 

Å ikke stoppe elever som gjør ting som setter dem i dårlige situasjoner, er faktisk omsorgssvikt. Et barn som føler seg sett og som blir møtt med omsorg, vil sette pris på å bli stoppet. For det vet at du som lærer ønsker han eller henne like mye i klasserommet som alle de andre.

Et tegn på demokrati

Når lærere ikke har et kritisk syn på egen makt, kan de se på all opposisjon som en mangel ved barnet. Men noen ganger ligger faktisk feilen i skolen, altså hos de med størst makt. Da kan «negativ atferd» som banning, å nekte å klemme, å ikke ville holde hånden til medelever eller si imot læreren, være et tegn på rom for demokrati. Barnet tør å gjøre opprør. 

Før var det ikke noe spørsmål om eleven ville, men i dag er eleven også en aktør (Nordahl, 2002). I et slikt perspektiv har skolen mulighet til å se på seg selv med et kritisk blikk: Er skolen alltid tilpasset alle og er alle dets regler alltid velbegrunnet?

Kanskje har vi bare et mer demokratisk samfunn i dag. Isåfall vil dette også gjenspeiles i skolen. 

Å skape reflekterte og kloke barn, krever mer enn boklig lærdom. Litt temperatur i klasserommet er kanskje også et tegn på evne til kritisk tenkning og demokratisk medborgerskap?