Her har elevene fri tilgang instrumenter i friminuttet 

– Nå kan alt skje. 

Musikklærer Anders Aasnes Engås trekker pusten bak pianoet. Klokken nærmer seg 11.15. Ei jente kommer inn i rommet. 

– Jeg skal bare hente de andre, sier hun og løper ut døra igjen. 

Når de kommer tilbake, er de tre. 

– Hva skal vi synge i dag? spør de ivrig. 

– Jeg tenkte hvert fall vi kunne synge «Last Christmas», svarer Anders. 

– Åå gøy! utbryter hun ene. 

– Hæ, den igjen? sier en av de andre. 

Men de begynner alle tre å synge og danse, midt på gulvet. Den muligheten har de jevnlig her på Vigernes barneskole i Lillestrøm. 

– Vi opplever at ungene trenger litt variasjon i tilbudet på skolen, også i friminuttene. Vi har et uteområde med mye asfalt, og vil man ikke spille ball, er det lite å finne på, sier musikklærer Anders Aasnes Engås. 

Derfor åpner de biblioteket enkelte dager, gir elevene muligheter for å spille spill inne, eller som i dag: åpent musikkrom. 

 – Det begynte med at jeg inviterte en del elever jeg visste var interessert, men døra stod alltid åpen. Flere har oppdaget det etter hvert, sier Anders.

Lavere status 

Antall timer for elever på grunnskolen har økt, men timer med musikk har stått stille eller gått ned. 

– Mens musikkfaget utgjorde 5,5 prosent av timene i 1974, utgjør det nå 4,7 prosent av det totale timeantallet, sier lektor og spillpedagog Sylvelin Hege Sevilhaug. 

Hun har en mastergrad i musikkvitenskap og har jobbet mange år med forskning og i skolen. I 2022 publiserte hun fagartikkelen «Musikkfagets plass i norsk skole siden 1974 og fram til i dag», i Nordisk kulturpolitisk tidsskrift. Der ser hun nærmere på utviklingen av musikkfaget og hvor mye tid som settes av til musikk i skolen. Hennes konklusjon er at faget er blitt oppfattet som stadig mindre viktig. 

Da sang, som senere ble musikk, ble et fag i skolen, var det rangert som det tredje viktigste faget. Etter årtusenskiftet har musikkfaget en helt annen posisjon, sier Sevilhaug. 

– I 2006 kom det kompetansemål på ulike trinn. Den delen av musikkfaget som det var vanskelig å vurdere mot målene, kom i bakgrunnen. Vi ser en tydelig knekk i musikkfagets del av undervisningstiden med innføring av testregimet. 

Hun mener musikk er for lavt prioritert fra øverste hold: – Vi vet mye om hvor viktig musikk kan være i skolen, men det virker ikke som om politikerne har fått det med seg. 

2022-tall fra Statistisk sentralbyrå viser at under halvparten av musikklærerne i barneskolen har studiepoeng i faget. Denne statistikken har riktignok blitt kritisert fordi den kun inkluderer lærere som har en 50 prosent stilling eller mer. Mange musikklærere har trolig delte stillinger. 

– Vi kan uansett konkludere med at kompetansen i musikk er for lav blant lærerne på mange skoler. Dette bekreftes av en undersøkelse blant nyutdannede lærere, som viser at de ikke føler seg kompetente nok til å bruke sang i skolen, sier Sevilhaug. 

Hun mener et viktig grep ville vært å ha mer musikk i lærerutdanningene. Fra 2000 har det ikke lenger vært et krav at man må ha et praktisk-estetisk fag. 

– I dag er det mer overlatt til musikklærere å ta seg av alt som har med musikk å gjøre, sier hun. 

Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) peker på at å legge til timer i fag er kostbart og et resultat av prioriteringer. 

– Et viktig hensyn som må tas når man legger til ekstra timer, er at det også gir elevene lengre skoledager. Denne regjeringen vil styrke den praktiske læringen i alle fag, inkludert praktiske og estetiske fag som musikk. Det legger de nye læreplanene godt til rette for, uttaler hun til Utdanning. 

– Ikke detaljerte beskrivelser 

Flere elever strømmer inn i musikkrommet på Vigernes. I døråpningen står en gutt i grå boblejakke og titter inn i rommet som myldrer av barn og musikk. De tre trommesettene er fylt opp, og på skjermen står tekst og akkorder. 

Musikklærer Anders Aasnes Engås peker. 

– Vi tar det herfra. Er dere klare? 

Han gjør trommebevegelser for å vise takten, og elevene synger og spiller. 

– «Last Christmas I gave you my heart …» 

Nicolay Nordlie liker egentlig å spille fotball ute, men i dag var det mer fristende å komme inn. 12-åringen forteller at de har lært å spille gitar, og at noen kan spille både trommer, bass eller keyboard i tillegg. 

– Jeg kunne ikke noe instrument fra før av, men har lært ting her. Det gøyeste er å spille trommer. Selv om det er litt kaos, innrømmer han. 

Låten er ferdig. Latter fyller rommet. 

– Hvilken sang skal vi ta nå da? 

– «I’m a believer», kommer det samstemt fra flere. 

Lærer Anders ber noen av elevene bytte plass, slik at flere får prøvd seg. 

– Én og to og tre og fir’ og … 

– «I thought love was only true in fairytales …» 

Musikkfaget i særstilling 

Våren 2023 satte Vigernes skole opp en musikal basert på lokal historie, med sanger skrevet for anledningen. 7. trinn setter hvert år opp forestillinger, i år blir det deler av musikalen «Hamilton». 

– Det krever lærere som er interessert i at musikkfaget skal få en plass i skolen. Vi er avhengige av å tenke tverrfaglig og å spille hverandre gode. For eksempel inngår både engelsk og samfunnsfag i Hamilton-musikalen, forteller musikklærer Anders Aasnes Engås. 

Han løfter også frem at det krever en rektor som tør å flytte penger i budsjettene, og en kommune som gir klarsignal om at det er greit. 

– I mange fag er det forutsigbare utgifter. Man kan enkelt budsjettere for matematikkbøker. I musikk trenger man kanskje et trommesett til 20 000 ett år, mens man klarer seg med tre pakker gitarstrenger året etter. 

Anders forteller at selv om han tar utgangspunkt i mye fra musikktimene, er målet at åpent musikkrom skal oppleves som en slags frilek. 

 – Jeg trodde ikke det skulle bli en så stor suksess. Som lærer er man jo litt redd for å slippe kontrollen, sier han. 

Han mener musikkfaget har en særstilling fordi man bruker så mange ferdigheter. 

– Noen mener at musikk er et godt verktøy for å lære teori, men jeg tenker litt motsatt. Det elevene lærer i matte og engelsk, kan de ta med inn hit og bruke i praksis. For eksempel må de kunne telle takter, og vi synger ofte sanger på engelsk. 

Sylvelin Hege Sevilhaug mener dagens læreplan, K20, gir nye muligheter for musikkfaget. 

– K20 har færre og mindre spesifikke kompetansemål. Dybdelæring og tverrfaglighet gjør den mer åpen, og verb som å utforske og eksperimentere brukes i større grad. Det er virkelig et potensial der, sier hun. 

Det er imidlertid flere grøfter å falle i. Sevilhaug poengterer at det i dagens læreplan er veldig opp til den enkelte skole og musikklærer å forme faget. 

– Kravene har forsvunnet litt, og det er ikke så konkret hva som kreves av skolene. Noen skoler gjør det kjempebra, mens andre ikke engang følger opp det som står i læreplanen, sier hun. 

Sevilhaug forklarer at det er flere fordeler med musikk i skolen. 

– Det finnes mye forskning på hvorfor musikk er viktig. Det skaper nye koblinger i hjernen når man både skal utføre bevegelser, lytte, lese og skape noe samtidig. 

Hun sier også at sang og musikk påvirker hvordan vi trives og kan gi en sterk fellesskapsfølelse: – Den er viktig for vår identitetsutvikling, livskvalitet og helse, sier Sevilhaug. 

I musikkrommet er det nå 43 elever. 10 på keyboard, 14 på gitar, 3 på tamburin og 3 på trommer. Og en god gjeng med observatører. Anders strekker en arm i lufta. 

– Hør nå, E først, så C, og så F. 

Eleven på bass spiller fire ganger på strengen for hver takt. 

– Bare vent – trommene kommer. 

Klokken nærmer seg 11.45. Gitarer må henges på veggen igjen. Mikrofonstativene pakkes sammen. 

– Musikk er ikke et magisk fag, men jeg tror mange opplever det som meningsfullt, sier Anders Aasnes Engås. 

To jenter nynner på vei ut. 

– «Then I saw her face, now I’m a believer …» 

Lyden følger elevene ut døra, og kanskje helt fram til pulten.