Etterlyser tall på lærerløse timer

Se for deg denne scenen: Elever i andre klasse på en videregående skole strømmer inn til, la oss si, en dobbelt mattetime. De setter seg, snakker litt, ser på mobilen. Men timen starter ikke.

Så kommer en fra administrasjonen og forteller at læreren har blitt syk, og de har ikke greid å finne vikar. Fravær blir registrert, kanskje får de en utdelt en oppgave. Så går den ansatte igjen. 

Elevene må greie seg på egenhånd. 

Elever, tillitsvalgte og lærere forteller at det skjer ofte. 

Men ingen vet hvor ofte. 

Vanskelig å oppdage

Ingen vet om det blir flere lærerløse timer, eller færre. For det finnes absolutt ingen statistikk på det. Det finnes et system hvor lærere og ledelse planlegger og registrerer alle elevenes timer, som heter Visma InSchool (VIS). 

Flere fylkeskommuner skriver at ett av målene med VIS er å  gi oversikt over at elevene har fått den opplæringen de har krav på. 

Det er bare ett problem: Systemet skiller ikke mellom timer med og uten lærer. 

Det mener Linda Hagen Aasen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Østfold fylkeskommune, er et stort problem.

– Det ser ut som timen er avholdt uten at det har vært en lærer tilstede. Dermed finnes det heller ikke noe telleparamater. Det er ingen enkel måte å finne ut hvor stort problemet er, sier Aasen. 

Inntil et år siden var hun lærer i realfag på en videregående skole i Østfold. Selv husker hun ikke å ha vært borte fra jobb uten å ha fått vikar de siste årene før hun ble heltids tillitsvalgt. Problemet er ofte størst i fag som fremmedspråk.

– Jeg hadde en kollega som var syk hele januar uten at det ble funnet vikar. Elevene satt og gjorde eget arbeid, eller hadde fri. De var på oppbevaring, beskriver hun.

Timene ble likevel registrert som undervisningstimer i VIS. Det ble heller ikke skrevet avviksmelding.

Få lærere melder avvik

Aasen mener elever på videregående, som vanligvis er mellom 16 og 18 år, ikke er modne nok til å ta ansvar for egne studier. Når verken lærer eller vikar underviser, stopper alt opp.

– Det blir ingen progresjon i faget og klassen får tidsnød. Når læreren er tilbake, skrus tempo opp og det blir mer press på elvene. Det er veldig dumt for elevene, sier hun og peker på at det er ekstra prekært i de skriftlige eksamensfagene.

Aasen er klar på at timer hvor det ikke blir satt inn vikar, er en avviksmelding verdig. Nok avviksmeldinger vil føre til at fylkeskommunen, som eier de videregående skolene, får oversikt over problemet og kan sette i gang tiltak. Det er bare ett problem.

– Det meldes få avvik, noe som tyder på en underrapportering. Avvikskulturen kan bli bedre i den videregående skolen, sier hun. 

To av tre har ikke fått vikar

I mai i fjor gjorde Utdanningsforbundet i Østfold en spørreundersøkelse, som fikk inn 1100 svar. Av de 170 som jobber i den videregående skolen, svarer 65 prosent, altså over to tredjedeler, at de har opplevd at det ikke har blitt satt inn vikar eller andre ressurser det foregående året. 

På tross av dette, er lærere skeptiske til å skrive avvik, om både dette og andre problemer. Hele 90 prosent har meldt to eller eller færre avviksmeldinger det foregående året. To av tre hadde ikke skrevet et eneste avvik.

Flere tillitsvalgte i Utdanningsforbundet mener uansett at det er ledelsen på skolene som bør skrive avviksmelding om lærerløse timer. For læreren, som kanskje ligger hjemme slått ut av en forkjølelse, bør ikke ha det ansvaret.

– Det har oppstått en uenighet mellom tillitsvalgte og ledelsen om dette. Tilbakemeldingene vi har fått er at ledere ikke vil føre avvik, fordi de mener det er pedagogisk ansvarlig å ikke sette inn vikar, sier Aasen.

Hun mener fylkeskommunen, som eier de videregående skolene, bør instruere ledelsen på skolene om at de må føre avvik.

– Fylkeskommunene må sikre at noe blir gjort, sier hun.

Ny lov stopper vikarstopp

Selv om det står dårlig til med systemene som kan fange opp lærerløse timer, har det skjedd noe positivt det siste året. I august i fjor ble det nemlig innført en ny paragraf i opplæringsloven som tilsier at skoleeier skal sørge for at vikarer er tilgjengelige.

Loven skal hindre skoler og skoleeier å planlegge for å ikke sette inn vikar. Det er kjent at dette har blitt gjort som et økonomisk grep i vanskelige tider.

– Hvis skolene bevisst ikke setter inn vikar nå på grunn av økonomi, så bryter de loven, sier Aasen.

Men hvor langt fylkeskommunen og skolene skal strekke seg for å skaffe vikar, blir et annet spørsmål.

– Østfold fylkeskommune har for eksempel ikke råd til å opprette en vikarpool, sier hun.

17.7 er nummeret på den nye paragrafen, som sier at «kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skolane har tilgang på vikarar ved vanleg og venta fråvær.» 

Med andre ord, det ikke lov å planlegge vikarstopp.

Bruker bare «gratis» vikarer

På tross av dette, er det fortsatt et åpent spørsmål hvor langt skolene skal strekke seg. For hva betyr «tilgang på vikarer»?

Tore Tomren, kontaktperson for videregående skole for Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal, forteller at mange skoler fortsatt kniper igjen pengesekken når læreren er borte.

– Skolene har stadig trangere rammer å forholde seg til. Da er det åpenbart at lønnsutgifter vil være den største innsparingsposten. Å ikke sette inn vikarer som fører til overtidsbetaling, vil i et økonomisk perspektiv være rasjonelt.

Når en lærer er syk eller borte av andre grunner, ser ledelsen på videregående skoler for oftest etter en vikar blant lærerstaben på skolen. For å forstå hvordan lærere kan ta en annen lærers timer, uten at det fører til overtid, må et annet begrep introduseres: undertid.

Bruker bare «gratis» vikarer

Ved skoleårets start er det sjelden mulig å sette opp alle timene slik at lærerens årsverk fylles opp 100 prosent. Undertid er dermed den andelen av årsverket hvor det ikke er planlagt arbeid. 

Læreren får ikke ekstra betalt for å bruke disse timene til å være vikar. Men når disse timene er brukt opp, skal læreren ha betaling for overtid. Og det er her mange skoler ifølge Tomren setter foten ned. De vil ikke betale. 

– Derfor er det et omfattende problem at elever sitter i mange timer uten undervisning, sier han.

– VIS fanger ikke opp lærerløse timer. Dermed blir det vanskelig å dokumentere. I tillegg bli det meldt særs få avvik om dette, forteller Tomren.

Også i Møre og Romsdal oppfordrer Utdanningsforbundet lærere å melde avvik når de ikke får vikar. Tomren forteller om mange slike meldinger i starten av 2024, da innsparingstiltakene ble kjent. Siden har det dabbet av.

– I fjor høst var det nesten ingenting, selv om vi oppfordrer til det. Lærerne føler nok at det ikke fører fram. Det er veldig synd, for politikere spør om registrerte avvik når de skal fatte beslutninger, sier Tomren.