300 norske skoler bryter lærernormen

I midten av desember publiserte Utdanningsdirektoratet GSI-tallene for skoleåret 2023/2024. 

GSI står for Grunnskolens informasjonssystem. Her samles de viktigste tallene for norske grunnskoler. 

Tallene viser at det er blitt 6.000 flere årsverk til undervisning siden 2014. Økningen har vært størst på 1.-4. trinn. Men fremdeles er det mange skoler som bryter lærernormen. 

Opptellingen viser at det gjelder 11 prosent, altså om lag 300 skoler. 

Oslo, Trøndelag og Vestfold er de tre fylkene som kommer dårligst ut i statistikken.  

I Trondheim alene er det 31 av 55 skoler som ikke oppfyller bemanningskravet. Ved Klæbu ungdomsskole for eksempel, er det 26 elever per lærer – seks flere enn lovkravet.

Ifølge lokalavisa Nidaros mangler Trondheimskolene til sammen 48,7 ordinære undervisningsårsverk for å innfri normen. Det tilsvarende tallet i fjor var i overkant av 27 årsverk.

I Vestfold er det Holmestrand kommune som peker seg ut i negativ retning. 

Trange rammer

For første gang på flere år bryter de lærernormen på kommunenivå. Kjeldås barneskole har i mange år vært godt bemannet. Men nå er det nesten 20 elever per lærer på småtrinnet.

Rektor ved Kjeldås, Ingeborg Tysvær-Sørensen, forteller at mange av lærerressursene bindes opp av spesielt tilrettelagt opplæring for elever og elevgrupper. Da blir det færre igjen til ordinær undervisning.

– Vi har flere elever med vedtak dette året enn tidligere år. I tillegg fikk vi beskjed om å ha en person mindre på ansattlista fra skolestart, for å redusere merforbruket. På en relativt liten skole slår dette fort ut. Jeg har vært klar over at bemanningen ikke har vært i henhold til norm, men har ikke sett hvordan jeg kunne handlet annerledes, skriver Tysvær-Sørensen i en e-post til Utdanningsnytt.

Kommunalsjef for oppvekst i Holmestrand, Per Kvaale Caspersen, bekrefter at det er trange rammer og at noe av pengene som ville gått til ordinær undervisning må brukes på elever som har behov for tilrettelagt opplæring.

– Lærernorm eller ikke, handlingsrommet er fortsatt svært lite. Normen er et anslag for hvor vi bør ligge, men det er krevende å få til på alle skoler, sier Caspersen.

Rektorer i knipe

Det siste halvåret har debatten om lærernormen blusset opp igjen. 

KS har tatt til orde for å skrote normen.

De får full støtte fra Frp, mens Høyre sier seg villig til å endre den. 

Rødt, SV, Ap, Krf og Venstre derimot sier at de vil beholde lærernormen. 

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll vil helst overbevise resten av partiene også. 

– Jeg kommer til å bruke alle mine krefter på å få politikerne til å forstå hvor viktig minstenormene for bemanning i barnehager og skoler er, og hvor alvorlige konsekvensene blir om de forsvinner, har Røsvoll uttalt til Utdanningsnytt. 

– Lærernormen er viktigere enn noen gang. Det kuttes i barnehager og skoler over hele landet. Med lærernormen sikrer vi ressurser og et minimum av likeverdig tilbud til barn og unge i hele landet, sier han. 

Han får støtte av rektor ved Kjeldås skole i Holmestrand, Ingeborg Tysvær-Sørensen. Men hun mener rektorene står i en umulig situasjon. 

– Lærernormen er et godt utgangspunkt for mest mulig likeverdig tilbud. Men i en skole der elevenes rettigheter og behov ikke er i samsvar med kostnadene, har kravene om norm blitt vanskelig for lederne, sier rektor Tysvær-Sørensen.

– Vi har ikke nok penger til å innfri den, men vi utnytter de knappe ressursene som best vi kan.