Flere skoler opplever kritikk fordi klasser på
samme trinn ikke har en lik fordeling av elever med etnisk majoritets- og
minoritetsbakgrunn. Det er interessant å se denne kritikken i lys av forskning
som peker mot at homogene miljøer legger mer til rette for trivsel enn det
mangfoldige miljøer gjør.
Den 23. januar kan man i Utdanningsnytt lese at
Diskrimineringsnemda vurderte det dit hen at Døli skoles klasseinndeling ikke
er et brudd på loven (Mejlbo, 2025). Ullensaker-skolen
ble klaget inn fordi enkelte mente at det var diskriminerende og
stigmatiserende at «to av klassene hadde flest elever med etnisk norsk bakgrunn»
samtidig som det i en annen klasse på samme trinn var «75 prosent elever med ikke-vestlig
bakgrunn» (Mejlbo, 2025). Siden jeg ikke
er jurist, skal jeg ikke diskutere jussen her. Mitt formål er kun å peke på
noen mulige dilemmaer man kan støte på i et stadig mer mangfoldig samfunn.
I den gjeldende opplæringslovens § 12-2 understrekes det at «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som
fremmer helse, inkludering, trivsel og læring». Om vi kun ser på ordet
«trivsel», er det relevant at mer homogene miljøer ofte blir koblet til en
høyere grad av «hverdagstrivsel» enn det mer mangfoldige omgivelser gjør. Det
være seg i nabolag eller på skoler (Andersen,
2014, 2023; Andersen et al., 2021; Andersen & Skrede, 2022; Kruse et al.,
2025; Mouratidis & Andersen, 2023; Skrede & Andersen, 2022).
Forklaringen
kan være at man som beboer eller elev i et homogent miljø befinner seg sammen
med andre man oppfatter som «lik» en selv. Der likheten også gjelder
fritidsinteresser, verdier og tradisjoner. Det man kan omtale som kultur (Andersen et al., 2025). Det er viktig å
understreke at personer med «etnisk norsk bakgrunn» og personer med
«ikke-vestlig bakgrunn» ofte inngår i kulturelle fellesskap (Andersen & Biseth, 2013), samt at de med «etnisk
norsk bakgrunn» kan være kulturelt ulike på mange måter (Eriksen, 2010). Likevel vil til tider «etniske forskjeller» være
koblet til (ideer om) kulturelle forskjeller, som preferanser for å drikke
alkohol når man er ungdom eller å løpe i skogen med kart og kompass (Andersen, 2014; Kruse et al., 2025).
Det er i storbyregionen som inkluderer Oslo og
Ullensaker man finner landets mest mangfoldige nabolag. Det er også her man særlig
ser at en rekke skoler ender opp med et fåtall «majoritetselver» (Andersen, 2014; Rogne et al., 2021; Sundell, 2008;
Wessel & Nordvik, 2019). Videre er det kanskje her
segregeringsdebatten vil få mest styrke fremover, eksemplifisert nå nylig med
saken her i Utdanningsnytt (Mejlbo, 2025).
For å forstå en slik utvikling – at regioner,
kommuner og skolekretser blir segregerte – må man ta hensyn til at foreldre
søker seg mot miljøer der man antar at egen og barnas «trivsel» har best mulige
vilkår (Andersen et al., 2017; Andersen et al.,
2025; Kadasia et al., 2020). Når det gjelder den aktuelle skolen omtalt
over, ble det tidligere sagt at klasseinndelingen er uheldig blant annet fordi
det kunne medføre økt «fremmedgjøring» ved at elevene opplever å være i
«utlendingsklassen» (Ruud, 2023). Med dette som bakgrunn burde derfor skolen
blande elevene på trinnet bedre.
Basert på forskningen vist til over, er det
langt fra utenkelig at tiltak der målet er mest mulig mangfold på mikronivå,
som i en enkelt klasse, kan føre til at kommunene og skolekretsene bare blir
enda mer segregerte. Dette fordi særlig majoritetsforeldrene kan tenkes å
flytte ut (se for eksempel Mouratidis &
Andersen, 2023, s. 2416). Med andre ord kan hele skoler ende opp uten elever
med «etnisk norsk bakgrunn» - hvor enkelt vil det da være å forhindre
«fremmedgjøring» eller få til inkludering? Her passer det å avslutte med
følgende provoserende spørsmål (fra Andersen, 2024):
Den norske byforskningen viser at mange flytter
bort eller unngår å flytte til nabolag og skolekretser der mye av den ønskede
hverdagsintegreringen burde foregå. Det gjelder langt fra alle, men omfanget er
såpass stort at man kan spørre seg om segregrasjonsproblemene virkelig lar seg
løse?
Referanser
Andersen, B. (2014). Westbound and Eastbound. Managing Sameness and the Making of
Separations in Oslo. Universitetet
i Oslo.
Andersen, B. (2023,12. juli). Kultur betyr mye når man skal velge nabolag – også for
etniske minoriteter. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RGnggW/kultur-betyr-mye-naar-man-skal-velge-nabolag-ogsaa-for-etniske-minoriteter
Andersen, B. (2024). Hvem ønsker
integrering? Plan. https://plantidsskrift.no/debatt/hvem-onsker-integrering/
Andersen, B., & Biseth, H. (2013). The
Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo. City & Society, 25(1),
5-24.
Andersen, B., Brattbakk, I., &
Dalseide, A. M. (2017). Vinderenliv og Tøyenliv. Ro og uro i en segregert by. I
J. Ljunggren (red.), Oslo - ulikhetenes
by (s. 189-208). Cappelen Damm Akademisk.
Andersen, B., Gerell, M., & Hanssen, G.
S. (2021). NOU 2020:16: Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle. Nordic Journal of Urban Studies, 1(1), 78-90.
Andersen, B., & Skrede, J. (2022). By
eller forstad? En diskusjon av barnefamiliers flyttemotiver. Nordic Journal of Urban Studies, 2(1).
Andersen, B., Skrede, J., &
Grevstad-Nordbrock, T. (2025). The significance of culture for social
sustainability – a discussion of cultural security and insecurity in
neighbourhoods. Local Environment, 30(1), 1-15.
Eriksen, T. H. (2010). Samfunn. Universitetsforlaget.
Kadasia, V. N. I., Andersen, B., &
Dalseide, A. M. (2020). Trivsel og usikkerhet på Tøyen: En studie av
foreldrebilder av et løftet byområde. Tidsskrift
for boligforskning, 3(2),
164–179.
Kruse, M., Guul, T. S., & Jensen, K. K.
(2025). Does Ethnic Similarity Increase Well-Being? American Journal of Sociology,
130(4), 893-930.
Mejlbo, K. (2025, 23. januar). Barneskole klaget inn for segregering – ikke
tatt for brudd. https://www.utdanningsnytt.no/diskriminering-diskrimineringsnemnda-doli-skole/barneskole-klaget-inn-for-segregering-ikke-tatt-for-brudd/429072
Mouratidis, K., & Andersen, B. (2023).
What makes people stay longer in the densifying city? Exploring the
neighbourhood environment and social ties. Housing
Studies, 1-22.
Rogne, A. F., Borgen, S. T., & Nordrum,
E. (2021, 1. mai). School segregation and
native flight. Quasi-experimental evidence from Norway. SocArXiv. https://osf.io/preprints/socarxiv/xykdg/
Ruud, M. (2023, 21.
november). Barneskole klaget inn for å
segregere elever. https://www.utdanningsnytt.no/diskriminering-omod-opplaeringsloven/barneskole-klaget-inn-for-a-segregere-elever/381070
Skrede, J., & Andersen, B. (2022). The
emotional element of urban densification. Local
Environment, 27(2), 251-263.
Sundell, T. (2008). "Hvit flukt" blant norske barnefamilier i Oslo? En
kvantitativ studie. Universitetet i Oslo.
Wessel, T., & Nordvik, V. (2019). Mixed
neighbourhoods and native out-mobility in the Oslo region: The importance of
parenthood. Urban Studies, 56(5), 885-905.
