Segregering og trivsel på skolen

Flere skoler opplever kritikk fordi klasser på samme trinn ikke har en lik fordeling av elever med etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn. Det er interessant å se denne kritikken i lys av forskning som peker mot at homogene miljøer legger mer til rette for trivsel enn det mangfoldige miljøer gjør.

Den 23. januar kan man i Utdanningsnytt lese at Diskrimineringsnemda vurderte det dit hen at Døli skoles klasseinndeling ikke er et brudd på loven (Mejlbo, 2025). Ullensaker-skolen ble klaget inn fordi enkelte mente at det var diskriminerende og stigmatiserende at «to av klassene hadde flest elever med etnisk norsk bakgrunn» samtidig som det i en annen klasse på samme trinn var «75 prosent elever med ikke-vestlig bakgrunn» (Mejlbo, 2025). Siden jeg ikke er jurist, skal jeg ikke diskutere jussen her. Mitt formål er kun å peke på noen mulige dilemmaer man kan støte på i et stadig mer mangfoldig samfunn.

I den gjeldende opplæringslovens § 12-2 understrekes det at «alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring». Om vi kun ser på ordet «trivsel», er det relevant at mer homogene miljøer ofte blir koblet til en høyere grad av «hverdagstrivsel» enn det mer mangfoldige omgivelser gjør. Det være seg i nabolag eller på skoler (Andersen, 2014, 2023; Andersen et al., 2021; Andersen & Skrede, 2022; Kruse et al., 2025; Mouratidis & Andersen, 2023; Skrede & Andersen, 2022). 

Forklaringen kan være at man som beboer eller elev i et homogent miljø befinner seg sammen med andre man oppfatter som «lik» en selv. Der likheten også gjelder fritidsinteresser, verdier og tradisjoner. Det man kan omtale som kultur (Andersen et al., 2025). Det er viktig å understreke at personer med «etnisk norsk bakgrunn» og personer med «ikke-vestlig bakgrunn» ofte inngår i kulturelle fellesskap (Andersen & Biseth, 2013), samt at de med «etnisk norsk bakgrunn» kan være kulturelt ulike på mange måter (Eriksen, 2010). Likevel vil til tider «etniske forskjeller» være koblet til (ideer om) kulturelle forskjeller, som preferanser for å drikke alkohol når man er ungdom eller å løpe i skogen med kart og kompass (Andersen, 2014; Kruse et al., 2025).

Det er i storbyregionen som inkluderer Oslo og Ullensaker man finner landets mest mangfoldige nabolag. Det er også her man særlig ser at en rekke skoler ender opp med et fåtall «majoritetselver» (Andersen, 2014; Rogne et al., 2021; Sundell, 2008; Wessel & Nordvik, 2019). Videre er det kanskje her segregeringsdebatten vil få mest styrke fremover, eksemplifisert nå nylig med saken her i Utdanningsnytt (Mejlbo, 2025).

For å forstå en slik utvikling – at regioner, kommuner og skolekretser blir segregerte – må man ta hensyn til at foreldre søker seg mot miljøer der man antar at egen og barnas «trivsel» har best mulige vilkår (Andersen et al., 2017; Andersen et al., 2025; Kadasia et al., 2020). Når det gjelder den aktuelle skolen omtalt over, ble det tidligere sagt at klasseinndelingen er uheldig blant annet fordi det kunne medføre økt «fremmedgjøring» ved at elevene opplever å være i «utlendingsklassen» (Ruud, 2023). Med dette som bakgrunn burde derfor skolen blande elevene på trinnet bedre.

Basert på forskningen vist til over, er det langt fra utenkelig at tiltak der målet er mest mulig mangfold på mikronivå, som i en enkelt klasse, kan føre til at kommunene og skolekretsene bare blir enda mer segregerte. Dette fordi særlig majoritetsforeldrene kan tenkes å flytte ut (se for eksempel Mouratidis & Andersen, 2023, s. 2416). Med andre ord kan hele skoler ende opp uten elever med «etnisk norsk bakgrunn» - hvor enkelt vil det da være å forhindre «fremmedgjøring» eller få til inkludering? Her passer det å avslutte med følgende provoserende spørsmål (fra Andersen, 2024):

Den norske byforskningen viser at mange flytter bort eller unngår å flytte til nabolag og skolekretser der mye av den ønskede hverdagsintegreringen burde foregå. Det gjelder langt fra alle, men omfanget er såpass stort at man kan spørre seg om segregrasjonsproblemene virkelig lar seg løse?

Referanser

Andersen, B. (2014). Westbound and Eastbound. Managing Sameness and the Making of Separations in Oslo. Universitetet i Oslo.

Andersen, B. (2023,12. juli). Kultur betyr mye når man skal velge nabolag – også for etniske minoriteter. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/RGnggW/kultur-betyr-mye-naar-man-skal-velge-nabolag-ogsaa-for-etniske-minoriteter

Andersen, B. (2024). Hvem ønsker integrering? Plan. https://plantidsskrift.no/debatt/hvem-onsker-integrering/

Andersen, B., & Biseth, H. (2013). The Myth of Failed Integration: The Case of Eastern Oslo. City & Society, 25(1), 5-24.

Andersen, B., Brattbakk, I., & Dalseide, A. M. (2017). Vinderenliv og Tøyenliv. Ro og uro i en segregert by. I J. Ljunggren (red.), Oslo - ulikhetenes by (s. 189-208). Cappelen Damm Akademisk.

Andersen, B., Gerell, M., & Hanssen, G. S. (2021). NOU 2020:16: Levekår i byer. Gode lokalsamfunn for alle. Nordic Journal of Urban Studies, 1(1), 78-90.

Andersen, B., & Skrede, J. (2022). By eller forstad? En diskusjon av barnefamiliers flyttemotiver. Nordic Journal of Urban Studies, 2(1).

Andersen, B., Skrede, J., & Grevstad-Nordbrock, T. (2025). The significance of culture for social sustainability – a discussion of cultural security and insecurity in neighbourhoods. Local Environment, 30(1), 1-15.

Eriksen, T. H. (2010). Samfunn. Universitetsforlaget.

Kadasia, V. N. I., Andersen, B., & Dalseide, A. M. (2020). Trivsel og usikkerhet på Tøyen: En studie av foreldrebilder av et løftet byområde. Tidsskrift for boligforskning, 3(2), 164–179.

Kruse, M., Guul, T. S., & Jensen, K. K. (2025). Does Ethnic Similarity Increase Well-Being? American Journal of Sociology, 130(4), 893-930.

Mejlbo, K. (2025, 23. januar). Barneskole klaget inn for segregering – ikke tatt for brudd. https://www.utdanningsnytt.no/diskriminering-diskrimineringsnemnda-doli-skole/barneskole-klaget-inn-for-segregering-ikke-tatt-for-brudd/429072

Mouratidis, K., & Andersen, B. (2023). What makes people stay longer in the densifying city? Exploring the neighbourhood environment and social ties. Housing Studies, 1-22.

Rogne, A. F., Borgen, S. T., & Nordrum, E. (2021, 1. mai). School segregation and native flight. Quasi-experimental evidence from Norway. SocArXiv. https://osf.io/preprints/socarxiv/xykdg/

Ruud, M. (2023, 21. november). Barneskole klaget inn for å segregere elever. https://www.utdanningsnytt.no/diskriminering-omod-opplaeringsloven/barneskole-klaget-inn-for-a-segregere-elever/381070

Skrede, J., & Andersen, B. (2022). The emotional element of urban densification. Local Environment, 27(2), 251-263.

Sundell, T. (2008). "Hvit flukt" blant norske barnefamilier i Oslo? En kvantitativ studie. Universitetet i Oslo.

Wessel, T., & Nordvik, V. (2019). Mixed neighbourhoods and native out-mobility in the Oslo region: The importance of parenthood. Urban Studies, 56(5), 885-905.

Døli skole klaget inn for segregering – ikke tatt for brudd

Segregeringen i Oslo-skolen står på stedet hvil