MEST LEST
Olweus-programmet har dokumentert effekt
Debatt: – La skoler og kommuner som ønsker å bruke Olweus-programmet, få mulighet til å gjøre det med støtte fra Udir.
Publisert
Utdanningsdirektoratet (Udir) uttalte seg nylig i Utdanningsnytt om antimobbeprogrammer i skolen. Direktoratets avdelingsdirektør for barnehage og skolemiljø, Atle Teksum, vil fjerne støtten til mobbeprogrammer i skolen. Han sier til Utdanningsnytt: «Vi mener mobbeprogrammene ikke dekker kompleksiteten og styrker skolenes helhetlige arbeid med skolemiljøet». Videre sier han at mobbeprogram ikke har god nok effekt og at «Tidligere effektstudier viser at mobbeprogrammene har varierende kvalitet og resultater». Det er bekymringsfullt at Udir gir faglige råd om mobbeprogrammer generelt, uten å gå i dybden på hvilke programmer som har vist effekt og ikke.
Gjennom «Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd» bistår Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) skoler i deres arbeid for å skape et inkluderende, trygt og godt skolemiljø for elevene. Etter Udirs uttalelser i Utdanningsnytt om antimobbeprogrammer i skolen har vi ved RKBU fått flere henvendelser fra lærere som er opprørte over uttalelsene til Udir. Lærerne forteller at støtten de får via deltakelse i vårt program er viktig og effektfull.
Gjentatte evidensvurderinger har påvist at Olweusprogrammet har sterk dokumentasjon på effekt. Kort sagt: Det virker! Anbefalingen fra Udir står i kontrast til direktoratets egen strategi om å arbeide «kunnskapsbasert, inkluderende og åpent». Direktoratet forventer at også skoleeiere skal arbeide kunnskapsbasert. Skoleeiere som har valgt å bruke tiltaket gjør nettopp det. Når Udir gjennom sine anbefalinger medvirker til at skoler velger bort tiltak som hjelper barna forsømmer de både sitt ansvar og sitt eget mandat.
Innholdet i Olweus-programmet
Udir hevder at mobbeprogrammene ikke dekker kompleksiteten eller styrker skolenes helhetlige arbeid med skolemiljøet. Dette fortoner seg urimelig når vi ser på innholdet i Olweusprogrammet, som kan oppsummeres i følgende fem komponenter:
1. Lokal kompetanseheving i profesjonsfellesskapet på skolen. De ansatte må jevnlig få avsatt fellestid til å oppdatere seg på ulike saksfelt med relevans for skolemiljøet, og de må helst inkludere det tverrfaglig laget.
2. Kollektiv autoritativ voksenstil også i friminuttene. Programmet vektlegger kvalitet på tilsyn/vakt i friminuttene der mye av mobbingen skjer. Voksne må øve sammen. Arbeid med holdninger, kunnskaper og ferdigheter er sentralt også i observasjon, inngripen og forebygging i de løsere strukturerte aktivitetene i skolen.
3. Sosial læring i fag. I jevnlige klassemøter med trygge rammer jobber lærerne med normdanning. Overordnet del av læreplanverket sier at «elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes.» Innsatser mot mobbing omsetter dette i praksis. Det er læreren selv som kjenner elevgruppen sin og vet hvilke tema, fag og metoder som bør brukes i det normdannende arbeidet. Derfor er ikke klassemøtene manualbasert.
4. Lytte til elevene. Årlig spørres elevene om vennskap, trivsel og mobbing gjennom en anonym spørreundersøkelse i regi av RKBU Vest. Hovedpoenget er at skolene skal bruke resultatene til å justere praksis. Dette bidrar til å ivareta elevenes rett til medvirkning.
5. Solid og godt samarbeid med heimen. Foresatte inkluderes i det mobbeforebyggende arbeidet.
Ordet «program»
Selve ordet «program» synes i dag å skape negative assosiasjoner hos enkelte. Så la oss gjøre et lite tankeeksperiment. Vi anvender ordet «innsatser» i stedet for program og kaller Olweusprogrammet «Viktige innsatser i skolen» (VIS). Hva taler for at en skole eller skoleeier bør velge å ta i bruk VIS? Ifølge Udir bør det mobbeforebyggende arbeidet styrke skolenes helhetlige arbeid med skolemiljøet og ta høyde for kompleksiteten i skolen. De fem komponentene i VIS gjør nettopp dette når skolene arbeider systematisk og over tid med faglig støtte fra RKBU Vest. Skoler som velger VIS, deltar med et team av lærere, skoleledere, PPT, fagarbeidere, miljøterapeuter og/eller helsesykepleier på flere opplæringssamlinger. Dette teamet ivaretar den videre opplæringen på sine skoler i samsvar med prinsippet «train-the-trainer».
Skolenes deltagelse i VIS er gratis. Etter implementering får skolene tilbud om langsiktig støtte og faglig påfyll gjennom nettverk, dialogmøter og veiledning i regi av RKBU Vest. Skoler som ønsker det, kan følge et eget system for kvalitetssikring som evaluerer innsatsen og opprettholder innhold og struktur over tid. Slik tilbyr RKBU Vest VIS som en helhetlig og langsiktig støtte i skolenes arbeid med skolemiljøet.
Å avvise Olweusprogrammet fordi det er et «program» er omtrent som å ikke ansette den best kvalifiserte søkeren til en stilling fordi navnet på søkeren gir negative assosiasjoner. Gjennom den generelle avvisningen av programmer, blir det mulig for Udir å ignorere innsatser som har dokumentert effekt. Denne «programmatiske» programmotstanden bryter med allment aksepterte normer for faglig debatt.
Udir opererer med det som Arne Næss i sin tid kalte tendensiøse originalfremstillinger, når de på generelt grunnlag skjærer alle program over en kam og ikke vurderer programmene individuelt i lys av deres virkning.
Effekten er dokumentert
Olweusprogrammet har dokumentert effekt. Gjentatte effektevalueringer har vist at barneskoler som tar i bruk programmet, i snitt får ned mobbetallene med omtrent 30 prosent. Kvaliteten på forskningen som er gjort på effekten av tiltak rettet mot barn og unge i Norge, blir gjenstand for kunnskapsoppsummeringer gjennom et system initiert av Helsedirektoratet (tilgjengelig i Ungsinn). Forskerne som gjennomfører disse evalueringene, er uavhengige og har ikke tilknytning til de tiltakene de evaluerer. I dette systemet oppnår Olweusprogrammet høyeste evidensvurdering.
Udir anbefaler ikke bruk av program i skolen. Spørsmålet er: Hva er alternativet? Udir selv tilbyr både kompetansepakker og systemer for å følge opp arbeid mot mobbing i skolen. Millioner av kroner har vært brukt på dette, og mye av innsatsen er nok viktig og bør fortsatt være et tilbud til skolene.
Vi vet imidlertid mindre om virkningen av disse tiltakene. Olweusprogrammet svarer til direktoratets målsetting om å arbeide kunnskapsbasert. Det kan vise til klar og tydelig dokumentert effekt på mobbetallene. Når mobbetallene er så høye, bør vi ikke da bruke allerede tilgjengelige innsatser for å bekjempe mobbingen? Til beste for både elever og skolefellesskapet – la de skolene og kommunene som ønsker å bruke Olweusprogrammet får mulighet til å gjøre det med støtte fra Udir.
