Ill: Tone Lileng
Olweus-programmet har dokumentert effekt
Debatt:
– La skoler og kommuner som ønsker å bruke Olweus-programmet, få mulighet til å gjøre det med støtte fra Udir.
Utdanningsdirektoratet (Udir) uttalte seg nylig i Utdanningsnytt
om antimobbeprogrammer i skolen. Direktoratets avdelingsdirektør for barnehage
og skolemiljø, Atle Teksum, vil fjerne støtten til mobbeprogrammer i skolen.
Han sier til Utdanningsnytt: «Vi mener mobbeprogrammene ikke dekker
kompleksiteten og styrker skolenes helhetlige arbeid med skolemiljøet». Videre
sier han at mobbeprogram ikke har god nok effekt og at «Tidligere effektstudier
viser at mobbeprogrammene har varierende kvalitet og resultater». Det er
bekymringsfullt at Udir gir faglige råd om mobbeprogrammer generelt, uten å gå
i dybden på hvilke programmer som har vist effekt og ikke.
Gjennom «Olweusprogrammet
mot mobbing og antisosial atferd» bistår Regionalt kunnskapssenter for barn og
unge (RKBU Vest) skoler i deres
arbeid for å skape et inkluderende, trygt og godt skolemiljø for elevene. Etter
Udirs uttalelser i Utdanningsnytt om antimobbeprogrammer i skolen har vi ved
RKBU fått flere henvendelser fra lærere som er opprørte over uttalelsene til
Udir. Lærerne forteller at støtten de får via deltakelse i vårt program er
viktig og effektfull.
Gjentatte evidensvurderinger har påvist at Olweusprogrammet
har sterk dokumentasjon på effekt. Kort sagt: Det virker! Anbefalingen fra Udir
står i kontrast til direktoratets egen strategi
om å arbeide «kunnskapsbasert, inkluderende og åpent». Direktoratet forventer
at også skoleeiere skal arbeide kunnskapsbasert. Skoleeiere som har valgt å
bruke tiltaket gjør nettopp det. Når Udir gjennom sine anbefalinger medvirker
til at skoler velger bort tiltak som hjelper barna forsømmer de både sitt
ansvar og sitt eget mandat.
Innholdet i Olweus-programmet
Udir hevder at mobbeprogrammene ikke dekker kompleksiteten eller
styrker skolenes helhetlige arbeid med skolemiljøet. Dette fortoner seg
urimelig når vi ser på innholdet i Olweusprogrammet, som kan oppsummeres i
følgende fem komponenter:
1. Lokal kompetanseheving i profesjonsfellesskapet
på skolen. De ansatte må jevnlig få avsatt fellestid til å oppdatere seg på
ulike saksfelt med relevans for skolemiljøet, og de må helst inkludere det
tverrfaglig laget.
2. Kollektiv autoritativ voksenstil også i
friminuttene. Programmet vektlegger kvalitet på tilsyn/vakt i friminuttene der
mye av mobbingen skjer. Voksne må øve sammen. Arbeid med holdninger, kunnskaper
og ferdigheter er sentralt også i observasjon, inngripen og forebygging i de
løsere strukturerte aktivitetene i skolen.
3. Sosial læring i fag. I jevnlige klassemøter med
trygge rammer jobber lærerne med normdanning. Overordnet
del av læreplanverket sier at «elevene skal selv bidra til å ivareta
menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes.» Innsatser
mot mobbing omsetter dette i praksis. Det er læreren selv som kjenner
elevgruppen sin og vet hvilke tema, fag og metoder som bør brukes i det
normdannende arbeidet. Derfor er ikke klassemøtene manualbasert.
4. Lytte til elevene. Årlig spørres elevene om
vennskap, trivsel og mobbing gjennom en anonym spørreundersøkelse i regi av
RKBU Vest. Hovedpoenget er at skolene skal bruke resultatene til å justere
praksis. Dette bidrar til å ivareta elevenes rett til medvirkning.
5. Solid og godt samarbeid med heimen. Foresatte
inkluderes i det mobbeforebyggende arbeidet.
Ordet «program»
Selve ordet «program» synes i dag å skape negative
assosiasjoner hos enkelte. Så la oss gjøre et lite tankeeksperiment. Vi anvender
ordet «innsatser» i stedet for program og kaller Olweusprogrammet «Viktige innsatser
i skolen» (VIS). Hva taler for at en skole eller skoleeier bør velge å ta i
bruk VIS? Ifølge Udir bør det mobbeforebyggende arbeidet styrke skolenes
helhetlige arbeid med skolemiljøet og ta høyde for kompleksiteten i skolen. De
fem komponentene i VIS gjør nettopp dette når skolene arbeider systematisk og
over tid med faglig støtte fra RKBU Vest. Skoler som velger VIS, deltar med et
team av lærere, skoleledere, PPT, fagarbeidere, miljøterapeuter og/eller
helsesykepleier på flere opplæringssamlinger. Dette teamet ivaretar den videre
opplæringen på sine skoler i samsvar med prinsippet «train-the-trainer».
Skolenes deltagelse i VIS er gratis. Etter implementering får
skolene tilbud om langsiktig støtte og faglig påfyll gjennom nettverk,
dialogmøter og veiledning i regi av RKBU Vest. Skoler som ønsker det, kan følge
et eget system for kvalitetssikring som evaluerer innsatsen og opprettholder
innhold og struktur over tid. Slik tilbyr RKBU Vest VIS som en helhetlig og langsiktig
støtte i skolenes arbeid med skolemiljøet.
Å avvise Olweusprogrammet fordi det er et «program» er
omtrent som å ikke ansette den best kvalifiserte søkeren til en stilling fordi
navnet på søkeren gir negative assosiasjoner. Gjennom den generelle avvisningen
av programmer, blir det mulig for Udir å ignorere innsatser som har dokumentert
effekt. Denne «programmatiske» programmotstanden bryter med allment aksepterte
normer for faglig debatt.
Udir opererer med det som Arne Næss i sin tid kalte tendensiøse
originalfremstillinger, når de på generelt grunnlag skjærer alle program over
en kam og ikke vurderer programmene individuelt i lys av deres virkning.
Effekten er dokumentert
Olweusprogrammet har dokumentert effekt. Gjentatte
effektevalueringer har vist at barneskoler som tar i bruk programmet, i snitt får
ned mobbetallene med omtrent 30 prosent. Kvaliteten på forskningen som er gjort
på effekten av tiltak rettet mot barn og unge i Norge, blir gjenstand for kunnskapsoppsummeringer
gjennom et system initiert av Helsedirektoratet (tilgjengelig i Ungsinn).
Forskerne som gjennomfører disse evalueringene, er uavhengige og har ikke
tilknytning til de tiltakene de evaluerer. I dette systemet oppnår Olweusprogrammet
høyeste evidensvurdering.
Udir anbefaler ikke bruk av program i skolen. Spørsmålet er:
Hva er alternativet? Udir selv tilbyr både kompetansepakker og systemer for å
følge opp arbeid mot mobbing i skolen. Millioner av kroner har vært brukt på
dette, og mye av innsatsen er nok viktig og bør fortsatt være et tilbud til
skolene.
Vi vet imidlertid mindre om virkningen av disse tiltakene. Olweusprogrammet
svarer til direktoratets målsetting om å arbeide kunnskapsbasert. Det kan vise
til klar og tydelig dokumentert effekt på mobbetallene. Når mobbetallene er så
høye, bør vi ikke da bruke allerede tilgjengelige innsatser for å bekjempe mobbingen?
Til beste for både elever og skolefellesskapet – la de skolene og kommunene som
ønsker å bruke Olweusprogrammet får mulighet til å gjøre det med støtte fra Udir.