Storsalg av barnehagebygg bekymrer Nordtun

Det kommer fram i et skriftlig svar hun har gitt til Stortinget etter spørsmål fra Rødt.

Utdanningsnytt og E24 har i en serie saker kartlagt kjøp og salg av barnehager og barnehagebygg. Over 200 nordmenn har tjent millioner på å selge barnehager de siste årene.

Oppkjøperne var de store barnehagekjedene, som etterpå har solgt mange av barnehagebyggene videre til utenlandske investorer for milliardbeløp. Over 450 barnehagebygg er nå eid fra utlandet.

Sveits-milliard

I januar avdekket Utdanningsnytt og E24 hvordan en milliard kroner fra et av eiendomssalgene var flyttet til et Sveits-eid selskap.

– Det ser ut som ren og skjær skattevegring fra noen som har realisert en stor gevinst og sitter på en stor pengebinge, mente Jarle Møen, som er professor og leder av Institutt for foretaksøkonomi ved NHH.

Det var denne saken som fikk Hege Bae Nyholt i Rødt til å rette et skriftlig spørsmål i Stortinget til kunnskapsministeren om hva hun vil gjøre «for å hindre at gevinst fra salg av barnehageeiendommer flyttes til skatteparadiser».

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) svarer at hun deler bekymringen over utviklingen på eiendomssiden i barnehagesektoren.

– De siste årene har vi sett en rekke salg av barnehager som har ført til at verdier som er bygget opp gjennom barnehagedriften og offentlige støtteordninger har forsvunnet ut av barnehagene. Videre er det en utfordring at eiendomskostnader i mange private barnehager har økt i forbindelse med avtaler om salg og tilbakeleie av eiendom, svarer Nordtun.

Hun viser til at regjeringen har foreslått å gi kommunene og den nasjonale tilsynsmyndigheten flere virkemidler for å sikre at barnehageloven blir fulgt.

Vurderer egne eiendomsregler

Nylig inngikk et flertall av partiene på Stortinget en ny barnehageavtale, som etter planen skal munne ut i et forslag til lovendringer før sommeren. En avtale som fikk hard medfart i høringsrunden, også av Utdanningsdirektoratet, som fryktet de foreslåtte endringene kunne gi et ras av klagesaker.

I avtalen står det at regjeringen skal vurdere om det er behov for en egen regel om bruk av tilskudd på eiendomskostnader.

– Barnehagene skal ikke belastes kunstig høye husleier slik at det blir for lite penger til det pedagogiske tilbudet. For eksempel vil forslaget om å presisere at kostnadene bare skal ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen, også gjelde for husleiekostnader og andre kostnader knyttet til fast eiendom, svarer Nordtun.

Hun peker også på at de har foreslått å gi kommuner adgang til å prioritere barnehager som reinvesterer eventuell overskudd tilbake i barnehagedriften.