Barneskole klaget inn for segregering – ikke tatt for brudd

Høsten 2023 skrev Utdanningsnytt om at Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) klaget Døli skole i Ullensaker kommune inn til Diskrimineringsnemda. 

Bakgrunnen var fordelingen av elever på ett av trinnene ved skolen. 

Mens to av klassene hadde flest elever med etnisk norsk bakgrunn, hadde en av klassene rundt 75 prosent elever med ikke-vestlig bakgrunn. 

En mor reagerte og tok kontakt med Omod. 

Deres leder, Akhenaton Oddvar de Leon, mente elevinndelingen var stigmatiserende. De klaget skolen inn til Diskrimineringsnemnda for brudd på opplæringsloven og diskrimineringsloven. 

Rektor ved Døli skole, Kiet Mihn Dang, har hele tiden bestridt Omods beskrivelse. 

Og nå får skolen medhold hos Diskrimineringsnemnda. Flertallet i nemnda konkluderte med ikke brudd på loven. 

VG omtalte saken først. 

– Viktig avgjørelse

Spørsmålet nemnda tok stilling til, var om Ullensaker kommune handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering ved at et en skoleklasse på en barneskole hadde «en vesentlig høyere andel elever med synlige identitetsmarkører for minoritetsetnisk bakgrunn enn de andre klassene på trinnet.»

Flertallet svarte altså nei på det spørsmålet. Og det er både rektor og kommunen fornøyde med. 

Rektor Kiet Mihn Dang skriver i en epost til Utdanningsnytt at han er tilfreds med at nemnda har konkludert i tråd med skolens og kommunens vurdering, og «at saklige kriterier har ligget til grunn for klasseinndelingen. »

– For Døli skole, som er en flerkulturell og mangfoldig skole, er dette en viktig og riktig avgjørelse, skriver Dang. 

Han er kritisk til Omods håndtering av saken. 

– Fordomsfull praksis

– Det er urovekkende at Omod forsøker å dømme elevers bakgrunn ut fra bilder og navn, og at tidsskriftet UTROP ukritisk har forhåndsdømt skolen ut fra hvordan de har formidlet saken. Dette er ikke bare en svært fordomsfull praksis, men også en tilnærming som ignorerer hvor komplekst og mangfoldig etnisitet og identitet er. Hvordan kan et bilde avgjøre forskjellen mellom en som har bodd i Norge siden 1975 og en som kom nå i 2025? skriver Dang. 

– Vi må aldri la oss lede inn på en vei der klassedeling baseres på hudfarge som et kriterium. Det ville være et tilbakeskritt for det inkluderende samfunnet vi arbeider for å bygge.

Rådgiver i Omod,  Hatem Ben Mansour, uttaler til VG at de reagerer på nemndas avgjørelse og mener den er strid med konklusjonen i en tidligere sak. 

I slutten av 2020 tok noen foreldre ved Sørumsand skole kontakt med Lillestrøm kommune fordi de mente skolens inndeling av elever på ett av trinnene var diskriminerende. Den gangen klaget også Omod inn skolen. Og fikk medhold. 

– Segregering

Mansour skriver at de er uenige med rektor Dang i at hudfarge ikke spiller noen rolle. Han peker på at de fleste barn og unge som sier de har opplevd rasisme, sier at det er på grunn av hudfarge. 

Han mener også at en overrepresentasjon av «synlige minoriteter» i en klasse kan bygge på underliggende utfordringer.

– Med en forståelse av at mange av barna statistisk har eller vil oppleve rasisme på skolen, kan det for elever med synlig minoritetsbakgrunn oppleves som en segregering når de i stor grad samles i en klasse, uavhengig av om det er ubevisst, sier Mansour.