Barnets beste må i sentrum for barnehagedebatten

Nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen, kommenterer 17. januar intervjuet med meg i Utdanningsnytt (E24) i forbindelse med NHOs årskonferanse.

Her blir jeg sitert på at jeg er lei av søkelyset på store fortjenester. Det er riktig, for når sektoren har en resultatmargin på 1,6 % og mer enn 4 av 10 barnehager går med negativt årsresultat i 2023, er dette alvorlig hvis man ønsker et likeverdig tilbud til barna. 

Milo Lorentzen tillegger meg i samme artikkel meninger jeg ikke har uttrykt, og det kan ikke forbli uimotsagt. Husleienivåene vi betaler er til markedspris, og er lavere enn nivåene i kommunale barnehager i Oslo. Samtidig har vi erfaring med at mange kommuner utsetter vedlikehold. På denne måten holder kommunene driftstilskuddet nede og hindrer oss i å gjennomføre nødvendig vedlikehold.

Ny barnehagelov som har vært på høring, burde i langt større grad handle om kvaliteten på tilbudet vi gir barna, og hvordan vi kan utjevne kvalitetsforskjeller mellom barnehagene og gi alle barn en trygg og best mulig start i livet i tett samarbeid og forståelse med hjemmet. Vi vet at i dag lever ca. 100 000 barn i Norge i familier med vedvarende lavinntekt. Vi vet også at prestasjonsgapet mellom barn fra ulike sosioøkonomiske forutsetninger og bakgrunn øker, og at barnehagen er en av nøklene til å utjevne dette gapet som en forebyggende arena.

Barneperspektivet er fraværende

Likevel blir barneperspektivet altfor ofte borte i debatter og høringer. Mange peker på dette. Dette er ikke bare min mening – også Utdanningsdirektoratet har påpekt at forslaget til ny barnehagelov gir for lite plass til barneperspektivet: «Endringer i driftstilskudd og pensjonstilskuddet til private barnehager, vil påvirke barnehagetilbudet til barn som går i private barnehager. Vi kan ikke se at barnets beste er vurdert i høringen, og mener at departementet bør synliggjøre disse vurderingene.» Dette bør være en vekker for alle som ønsker å bidra til et likeverdig barnehagetilbud til beste for barnet.

Hver dag er vi i Norlandia Barnehagene drevet av at alle barn i våre barnehager skal ha en trygg og meningsfull hverdag. Vi jobber målrettet for å sikre at hvert enkelt barn skal trives, leke, lære og utvikle seg i trygge omgivelser. For å få til dette kreves ressurser, engasjement og like forutsetninger for alle barnehager – uansett om de er private eller kommunale.

Konkurranse og mangfold har gitt ansatte bedre betingelser i kampen om arbeidskraft

Når Ann Mari Milo Lorentzen hevder at jeg er imot normering eller mener at barnehagelærernes lønnsnivå er godt nok, må jeg undre: Hva bygger hun det på? Jeg har aldri vært imot god bemanning som sikrer høy kvalitet for barna i barnehagene – tvert imot er jeg en sterk forkjemper for dette. Min skepsis til normering bunner i at det ikke nødvendigvis gir den fleksibiliteten og kvaliteten barna har behov for. Samtidig mener jeg at konkurranse og mangfold i sektoren har vært til stor fordel for barnehagelærerne. I dag har de mulighet til å forhandle om lønn og arbeidsbetingelser på en måte som ikke ville vært mulig i en kommunal monopolsituasjon.

Det er nettopp dette mangfoldet som har bidratt til å tiltrekke og beholde dyktige fagfolk og gi dem karrieremuligheter. Dette betyr ikke at vi er i mål, men å antyde at jeg argumenterer mot kvalitet eller ansatte, er både feil og lite konstruktivt for debatten.

Alle barn er like mye verdt – da må de finansieres likt

Vi trenger en finansieringsmodell som gir forutsigbarhet og rettferdighet. Det bør ikke være slik at enkelte barnehager – private eller kommunale – får bedre rammer for å gi barna gode hverdager. Dette er også noe Utdanningsdirektoratet skriver i sitt høringssvar: «I en tid hvor kommuneøkonomien er stram mener vi at de skjønnsmessige vurderingene i forslaget til §19a andre ledd, kan føre til at kommunene holder utenfor flere og større utgifter enn det som er formålet med bestemmelsen.»

Barneombudet trakk også frem kommuneøkonomien da de leverte sin rapport om barns rettigheter til FNs barnekomité i desember 2024: «Vi ser i vårt arbeid at hensynet til barn ofte blir glemt eller prioritert bort. Dette gjorde store utslag under pandemien, og vi er bekymret for om dette hensynet tas når mange kommuner nå må kutte i sine budsjetter. Derfor er vi opptatt av at myndighetene på alle nivå har høy bevissthet om barns behov og rettigheter.»

Private barnehager – en viktig del av løsningen

Private barnehager har vært en viktig del av løsningen på full barnehagedekning og høy kvalitet, men de økonomiske vilkårene trues av stadig nye krav og en ikke bærekraftig finansieringsmodell. Denne debatten må handle om hva vi kan gjøre for å sikre at alle barn får et likeverdig og pedagogisk tilbud i barnehagen. Det handler om å styrke kvaliteten, støtte de ansatte og sørge for rettferdige rammevilkår. Barnehager er ikke og skal ikke være en arena for ideologisk kamp; men en arena for barns trivsel, lek og utvikling.

La oss løfte barneperspektivet opp der det hører hjemme – i sentrum av debatten.

Spår dyster fremtid for private barnehager: – Blir slaktet

– Pengesekken til mange eiere er full av kommunale penger