Her lar de barn og ungdom leke seg til teknologi-kunnskap
I teknologibygda Årdal er ikke koding et fremmedord. I teknologiparken er det en øvingsfabrikk der det er mulig å leke seg til kunnskap.
Inne i hovedrommet er det rigget til et totalt stykkproduksjonsanlegg. Det går under navnet Festofabrikken, og systemet er makent til det som finnes rundt i mange fagskoler, høgskoler og universitet. Når de yngste barna kommer på besøk, får de beskjed om at det lages godteri. For de litt større er det mobiltelefoner som kommer ut i andre enden, mens for de eldste er dette en fabrikk for smartsensorer.
Systemet er hele tiden det samme, og målet er å gi alle som besøker øvingsfabrikken grunnleggende kunnskap i helautomatiske, digitale produksjonsteknologier. Dette kommer godt med, for bedriftene i Årdal og de små industrikommunene rundt, trenger dyktige fagfolk.
Det er Anne Kauppi og Alf Einar Karlsen som viser rundt. Hun er daglig leder for Sogn Opplæringskontor. Han er prosjektingeniør hos Sitep (Senter for Innovasjon, Teknologi og Prosess), som begge er en del av Årdal Teknologipark. Eierne av parken er bedriftene i Årdal med bidrag fra Årdal kommune og Vestland fylkeskommune, og hovedmålet er å støtte skolene slik at de kan utdanne dyktige elever for framtida.
Lærer ord og uttrykk
I øvingsfabrikken finnes alt fra de minste sensorene og oppover.
- Elevene lærer de faste begrepene, og må bruke ord og uttrykk som er vanlige ute i bedriftene. Dette vokser de unge på, og de øver på å forstå de små brikkene i det store spillet. Det er mange som kommer hit for å få en prøvesmak, sier Alf Einar Karlsen.
Årdal har vært kjent som en industrikommune siden Årdal og Sundal Verk etablerte seg der i 1947, og dagens bedrifter med Hydro i spissen, er alltid ute etter forbedringer.
Sogn Opplæringskontor har opplegg innen koding og programmering for alle elever i grunnskolen i Årdal, da Årdal kommune kjøper inn en 80 prosent stilling fra opplæringskontoret
Det starter med de eldste i barnehagen, som har sin egen avdeling med lego og små figurer som kan programmeres. Så fortsetter det med besøk oppover i barne- og ungdomsskolen, der opplegget blir mer avansert.
- Alle er inne i Årdal Teknologipark minst annethvert år, men alle klassene har minst fire-fem kodeøkter hvert år. På ungdomsskolen er det i tillegg elever som har programmering som valgfag, og fra den videregående skolen kommer elever hit for å ha yrkesfag i praksis (YFF). I tillegg har vi en fast dag med elevene som tar automasjon, og vi samarbeider også med Industrifagskolen, sier Anne Kauppi.
Samspill er en rød tråd, noe også politikerne setter pris på.
Gevinstene
Mange elever som kommer til øvingsfabrikken og Årdal Teknologipark får seg en vekker. De kan slite med matematikk ved skolebenken, men ved produksjonsanlegget eller i programmeringsøktene blir det noe annet.
- Her bruker de matematikken på praktisk vis, og de lærer helt ubevisst, sier Anne Kauppi, som mener det er mange fordeler.
- Elevene får trene på tålmodighet, for virker ikke produksjonsanlegget eller koden i programmet de har programmert første gang de prøver, må de finne feilen. Samarbeid er viktig, og de unge får en totalforståelse av hvordan det hele fungerer. Alt må gjøres pinlig nøyaktig, og når produksjonen er over, må de rydde opp etter seg.
- Opplegget er veldig praktisk tilrettelagt og tett på hverdagen ute i industrien. Dette trigger en del elever til å ta utdanning i denne retningen. De får et godt grunnlag, og vi kan unngå eller redusere feilvalg, sier Alf Einar Karlsen.
Når elevene kommer må de for eksempel gå på morgenmøte, der de får vite hva de skal prosedere. Språkopplæring er en naturlig del av det hele. Elevene må forholde seg til både teknisk engelsk og teknisk tysk for å få gjort det de skal.
Anne har også lagt merke til at flere og flere lærere blir nysgjerrige på hva som foregår, og de oppdager at koding og programmering kanskje ikke er så skummelt som de har sett for seg.
- Dette er noe annet enn å sitte ved skolepulten, og det kan få flere elever til å skinne, sier Anne Kauppi.
__Konkurranser er en del av det hele. Hvem klarer å produsere mest på angitt tid, og samtidig følge reglene?
Sogn Opplæringskontor har kjøpt et eget sorteringsanlegg med robot slik at lærere og elever skal kunne forberede seg til NM i yrkesfag. Dette anlegget blir også brukt av elever og lærlinger som skal lære seg sikkerhet innen produksjonsanlegg.
Få jenter
Anne Kauppi har selv gått gradene. Hun var elev på første kullet ved Årdal videregående skole i 1981 og har dobbelt fagbrev som elektriker og automatiker.
- Jeg ville ikke gå på gymnaset, og har en onkel som var elektriker og radioamatør. Samtidig hadde jeg alltid vært interessert i hvordan ting virket, så da jeg fikk min første kassettspiller, skrudde jeg den fra hverandre.
Det var få jenter som tok denne typen utdanning på begynnelsen av 80-tallet og utviklingen har stått så godt som stille. Anne Kauppi jobbet som lærer på Årdal videregående skole fra 1991 til 2008, og en periode var de fire kvinnelige lærere på elektro og automasjon.
- Men det gjorde ikke noe med rekrutteringen. Det er fortsatt få jenter, men de som velger utdanningen, er ofte veldig flinke.
Flerfaglig opplæringskontor
Anne Kauppi er daglig leder for Opplæringskontoret i Sogn. Det jobber tverrfaglig, og hun har ansvaret for lærlinger i cirka 25 fag hvert år. Mest populært er helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og industrifag/automasjon.
