Barnehagefamilie har tatt utbytter på nær 400 millioner
FUS-eierne ble milliardærer da de solgte barnehagebygg til utlandet.
I 2021 besluttet FUS å selge 142 barnehagebygg.
– Bakgrunnen var et ønske om å levere på vår misjon om barnet først og ikke ha fokus på drift av bygningene, skriver FUS-gründer Eli Sævareid i en e-post.
FUS er landets nest største barnehagekjede. I mange år kontrollerte selskapet både drift og barnehagebygg, men så la svenske SBB hele 4,58 milliarder kroner på bordet for eiendommene.
Det har gitt store gevinster for aksjonærene. FUS eies av Sævareid og hennes tidligere ektemann Sigurd Steen Aase, samt deres tre voksne barn.
I årene etter salget har de fem eierne tatt utbytter til private konti. Totalen beløper seg til om lag 400 millioner kroner, viser selskapenes regnskaper.
– Jeg har ikke tenkt til å kommentere hvordan utbytter disponeres utover det som kommer frem av regnskaper og årsrapporter, skriver Sævareid.
Sigurd Steen Aase har blitt spurt om å kommentere saken, men har ikke ønsket å bidra.
– Høyere kostnader
Det er ikke bare FUS-eierne som har solgt barnehagebygg ut av landet. Også eierne av Læringsverkstedet og Norlandia har solgt eiendommer for milliarder av kroner.
Utdanningsnytt og E24 har fortalt historien om hvordan 45 barnehagebygg ble solgt fra Karmøy, via Oslo og Australia, før de endte opp i Tyskland.
– At det var mulig å selge ut barnehageeiendommene, var en stor glipp fra statens side, mener Karl Henrik Sivesind, seniorforsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Han sier at analyser viser at de som har gått fra å eie til å leie bygg, har høyere eiendomskostnader enn barnehager som ikke har gjort det. Det betyr at det vil være mindre penger igjen til drift av barnehagen.
Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole er også blant dem som mener at salgene har økonomiske konsekvenser for barnehagene.
– Det er tatt gevinster ved å selge barnehager og barnehagebygg. De som har betalt mye for dette, skal ha pengene sine igjen, sier han.
– Fånyttes diskusjon
Eli Sævareid mener at kritikerne av private barnehager blander kortene når de påstår at salg av eiendom er å ta penger ut av sektoren.
– De «glemmer» at omtrent alle FUS-barnehagene uansett leide byggene de driver i før eiendommene ble solgt.
Sævareid skriver at hun tidligere har forsøkt, «flerfoldige ganger», å klargjøre at inntekter fra salg av eiendom ikke er det samme som å tjene penger på barnehagedrift.
– Det har vist seg å være en fånyttes diskusjon jeg ikke er interessert i å fortsette.
I årsberetningen til 2022-regnskapet utfordrer hun også dem som kritiserer at barnehageeiendommer «er solgt til utlandet». «Det faktiske er at eiendommene fortsatt ligger festet til grunnfjellet i Norge», står det i årsberetningen.
Har bygget flere hundre barnehager
Hun og Sigurd Steen Aase startet Trygge Barnehager (senere omdøpt til FUS-barnehagene) for snart 40 år siden. Sævareid er fremdeles direktør i selskapet. Over 450 barnehager har hun vært med på å bygge.
Etter barnehageforliket i 2003 har private barnehager blitt bygget i stor stil, stimulert av statlige støtteordninger. Det ble gitt rause tilskudd, støtte til byggekostnader og gunstige lån i Husbanken. Enkelte fikk også billige tomter fra kommunene.
Reformen ble en suksess. Sævareid og andre private utbyggere har sørget for full barnehagedekning i Norge. Gründeren ønsker samtidig å utfordre premisset om offentlig hjelp.
– Statlige støtteordninger? Husbanken har gitt lån til etablering av barnehager på samme vilkår som Husbanken fortsatt gir lån også til boliger. Investeringstilskudd, som ble gitt i noen år, har aldri kommet på toppen av mva-refusjoner, skriver hun i e-posten.
Nær milliardtap på oljesatsing
Også før salget av barnehageeiendommer til SBB i 2021 var Sævareid opptatt av å tilbakevise at de har tatt barnehagepenger ut av barnehagene.
Da hadde hun og eksmannen i mange år overført overskudd fra driften av FUS til deres private holdingselskaper. Dette har Sævareid beskrevet som en «internbank».
Siden barnehagen ikke trenger alle pengene umiddelbart, har de blitt plassert andre steder. Det er eiernes ansvar å forvalte overskuddet på best mulig måte, poengterte Sævareid overfor Aftenposten i 2018.
Sævareid og Aase har blant annet investert i et amerikansk oljeprosjekt som Aase ble introdusert for i 2009. Det har gått svært dårlig over lang tid. Duoen har et urealisert tap på 930 millioner kroner tilknyttet oljefeltet i California, ifølge årsferske regnskaper.
Der står det at man ikke klarer å skaffe overskudd til å holde selskapet flytende. For å holde oljedrømmen i live, må barnehagegründerne fortsette å tilføre penger utenfra.
Bekymret for private barnehager
Heller ikke barnehagedrift er enkelt om dagen, ifølge Sævareid.
– Vi har lenge vært bekymret over utviklingen i den private barnehagesektoren. Over tid har rammevilkårene våre blitt betydelig svekket, skriver hun.
Sævareid peker på tall fra Telemarksforskning som viser at private barnehager får om lag 15 prosent mindre i statlig finansiering enn offentlige. Det til tross for at loven sier at private og kommunale skal likebehandles.
Hun nevner også at 184 private mot kun 32 kommunale barnehager har stengt ned de siste to årene, samt at lønnsomheten generelt har falt. Tall fra SSB viser at gjennomsnittlig driftsmargin i private barnehager har falt fra 3,9 til 1,7 prosent på to år.
– Vi mener derfor det er nødvendig å ta politiske grep for å sikre reell likebehandling og en bærekraftig sektor. Det er et flertall av partiene på Stortinget enige om, men vi følger nøye med for å sikre at den konkrete reguleringen faktisk fører oss dit.
Halverte formuer
Eli Sævareid hadde en skattemessig inntekt på drøyt 45 millioner kroner i fjor. Det var mest av alle i hjemkommunen Haugesund.
Hun betalte over 20 millioner i skatt og står oppført med en formue på 155 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital er hun og Aase på delt 372. plass på listen over landets rikeste. Der er de begge beregnet å være god for om lag 1,2 milliarder kroner.
Det er de tre barna som sitter på mesteparten av verdiene fra gründereventyret.
Gaute Sævareid Aase og Urd Ragnhild Sævareid Aase står begge oppført med godt over 400 millioner kroner i formue. Dette er mer enn en halvering fra fjorårets skattelistetall.
Det tredje barnet, Eystein Sævareid Aase, står ikke oppført med noen formue av betydning. Han har bostedsadresse i Sveits. Året før han flyttet hadde han en ligningsformue på 335 millioner kroner.