– Lønnsforskjellen er urettferdig

Mens lektorer med 16 års ansiennitet er sikret en inntekt på 709 000 kroner, er adjunkter med tilleggsutdanning og like lang ansiennitet sikret 654 000 kroner i året. Flere reagerer på den store lønnsforskjellen mellom disse lærergruppene. 

I et leserinnlegg skriver Anders Høgetveit, grunnskolelærer i Kristiansand, at lønnsforskjellene er urimelige. Innlegget har skapt mye engasjement og Høgetveit får støtte av flere kolleger. 

Blant disse er Geir Ove Aasan. Han jobber på Verdalsøra ungdomsskole i Verdal kommune, og er også tillitsvalgt på skolen. I likhet med Aasan er de fleste andre lærerne ved skolen også adjunkter med tilleggsutdanning, forteller han. 

– Det snakkes mye lønnsforskjellene blant lærerne her. Vi mener det er urettferdig, sier Aasan.

– Trenger lærere med flere fag

Han forteller at mange føler på at det kommer nye lærere med lektorutdanning, som trenger opplæring av de etablerte adjunktene, men som fort passerer dem i lønn. 

– Lektorene har gjerne få fag, og en ganske spisset profil. Og mange av dem lurer på hva de skal bruke den til, sier Aasan. 

Han skjønner ikke hvorfor en slik spissing skal føre til mye høyere lønn. 

– På vår skole trenger vi mange av dem som har tatt tre eller fire fag, for å komme i mål med kabalen, sier han.

Vurderer mastergrad for å få høyere lønn

Aasan forteller at han selv har vurdert å ta mastergrad, bare for å få bedre betalt.

– Ja, og det er flere andre som gjør her. Alle snakker om at de ikke trenger det for å undervise, men at de vurderer det for å få lønna. Det er frustrerende. 

– Har Utdanningsforbundet prioritert adjunktene høyt nok?

– Nei, de burde vært mer på ballen. Det virker som vi blir litt glemt, og at de satser på at lektorene skal få mer og mer lønn. Vi føler at vi er utgått på dato i lønnssystemet, selv om vi ikke er det som undervisere.

I leserinnlegget skriver også Høgetveit at det kan stilles spørsmål ved om Utdanningsforbundet har gjort nok for å motvirke lønnsforskjellene.

– Hva mener du bør gjøres med lønnsforskjellene?

– Det bør bli lik lønn for lik og relevant utdanningstid. Lektorspissingen bør ikke være opphøyd mer enn hvis du er adjunkt med tillegg, sier Aasan. 

– Henger ikke på greip

Johnny Hagen Åmelfot er også adjunkt med tilleggsutdanning. Han er lærer ved Skavøypoll skole i Kinn kommune. 

– Denne saken er noe som engasjerer på vår skole, og det blir diskutert mellom klubbmedlemmene. At lønnsforskjellen mellom adjunkt og lektor er så stor, henger rett og slett ikke på greip, forteller han til Utdanningsnytt.

Han mener at bredde i utdanningen blir stadig viktigere, og påpeker at dette gir fleksibilitet for arbeidsgiver.

– Det oppleves også ofte som en større belastning å undervise i flere fag. Når vi har like lang utdanning, og gjør den samme jobben, så skal ikke masteroppgaven utgjøre en så enorm ulikhet i løpet av en karriere i skolen, sier Åmelfot. 

– Tar det på alvor

I likhet med Aasan og Høgetveit mener også Åmelfot at Utdanningsforbundet burde gjort mer for å minske lønnsforskjellene. 

Turid Buan Øfsti, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, mener medlemmene må få uttelling for formell kompetanse. 

–  Vi har full forståelse for spørsmålene om adjunkt med tillegg, men lønnssystemet er bygget både på utdanningsnivå og utdanningslengde. Det er viktig at vi som organisasjon anerkjenner gradssystemet i høyere utdanning, og det er rimelig at de som tar en mastergrad får uttelling for det, svarer Buan Øfsti.

Hun forteller at Utdanningsforbundet er opptatt av å jobbe for alle medlemmene sine. 

– Målet vårt er at alle skal være fornøyde, og vi tar det på alvor når noen ikke er det. Både lønnsnivå og lønnsutvikling er viktig. Når det gjelder lønnsutviklingen de siste årene er det lektor og lektor med tilleggsutdanning som har kommet dårligst ut.