Det er en stor forskjell mellom det å bruke
teknologi som produktivitetsfremmende verktøy i næringslivet og i elevenes
læringsprosess. Sjakkprogrammer knuser verdens beste sjakkspillere: Gir det da
fortsatt mening at mennesker lærer å spille sjakk?
Dagens kalkulatorer løser
med letthet en rekke matematikkoppgaver: Gir det fortsatt mening at elever
lærer grunnleggende ferdigheter i regning? Generativ kunstig intelligens kan
lage portretter på høyde med det mange profesjonelle kunstnere kan lage: Gir
det fortsatt mening at barn lærer å tegne?
Generativ kunstig intelligens kan på
kommando lage argumenterende tekster av høy kvalitet: Gir det fortsatt mening
at elever lærer å skrive argumenterende tekster i skolen? Svarende på alle
disse spørsmålene er etter mitt syn helt klart: ja!
To undergrupper
Kunstig intelligens (KI) er teknologi som kan
justere sin egen aktivitet og har evnen til å utføre oppgaver som normalt ville
kreve menneskelig intelligens. Det finnes to undergrupper. Regelbasert KI er
for eksempel den typen samtaleroboter som banker, skattemyndigheter osv. tilbyr
sine kunder, og som gir forhåndsdefinerte svar på spørsmål. Generativ KI som ChatGPT, Bard og LlAMA er
språkmodeller som kan generere mer naturlig og variert tekst basert på
tidligere samtaler.
Et
vesentlig fremskritt i utviklingen av generativ KI var oppfinnelsen av en ny
nettverksarkitektur, the Transformer. Denne
nettverksarkitekturen ble implementert i for eksempel Google Translate i
2019 og har bidratt til å forbedre programmets evne til å oversette noenlunde
presist. Språkmodellene som nå finnes, har også blitt forhåndstrent på et meget
stort tekstmateriale.
I slutten av 2022 lanserte OpenAI sin samtalerobot
ChatGPT, som har overrasket mange, inkludert meg selv. T-en henspiller på the Transformer,
mens P-en henspiller på ordet pre-trained,
det vil si at språkmodellen er forhåndstrent på et meget stort materiale. G-en
henspiller på dens generative egenskaper. Den er kort sagt i stand til å
predikere neste ord i en setning.
Materialet som denne samtaleroboten er
forhåndstrent på, har innebyggede skjevheter og kulturelle slagsider. Spør du
om en forklaring på fotosyntesen eller en analyse av Hamlet, får du
overraskende gode svar. Spør du derimot om å redegjøre for de viktigste verkene
i Knut Faldbakkens forfatterskap, var svarene fra samtaleroboten frem til
oktober 2023 meget misvisende. Samtaleroboten «hallusinerer» lett. Elever som
ønsker å sette seg inn i norske samtidsforfattere, bør altså bruke andre kilder
enn ChatGPT.
Spør du samtaleroboten
om å sammenlikne Ibsens skuespill Gengangere med den klassiske greske tragedie, får du en
punktliste som kan være et utgangspunkt for diskusjon eller videre utspørring
av samtaleroboten for flere detaljer. I sum kan slik utspørring ende opp i
lange og velformulerte tekster. Men i min bokhylle har jeg likevel langt bedre
tekster om Ibsens forfatterskap enn det ChatGPT produserer. Generativ KI gir
ikke de beste tekster på alle innholdsområder. Dette verktøyet er bare én av flere tilganger.
Språkmodellene
fanger opp at forholdet mellom to ord i en setning ikke bare avhenger av de to
ordene, men også av de ordene som kommer før og etter dem. Denne egenskapen
baserer seg på det som kalles oppmerksomhetsmekanismer,
det vil si mekanismer som lar språkmodellene veie viktigheten av forskjellige
ord eller symboler i en setning. Dette hjelper dem med å fange opp langsiktige
avhengigheter og relasjoner mellom ord. Ved å la språkmodellene forhåndstrene
på en enorm mengde data er egenskapen ved å predikere neste ord i en setning
blitt forbedret. Etter hvert som språkmodellene blir trent på mer data og
oppdatert med enda mer informasjon, vil de kunne bli bedre til å generere
nøyaktig og informativ tekst. Kvaliteten kan likevel variere (Chen mfl., 2023).
Vil påvirke hvordan vi arbeider
Generativ KI vil trolig påvirke samfunnet på
dyptgripende måter og være verktøy som brukes i en rekke yrker. Samtalerobotene
har dessuten politisk slagside. For eksempel er ChatGPT venstrevridd, mens
LLaMA er noe mer høyrevridd (Feng mfl., 2023). En konsekvens blir at kritisk
kompetanse er usedvanlig viktig i en fremtid der alle samfunnsborgere forventes
å måtte forholde seg til generativ KI. Derfor må skolen dette. Men generativ KI
er bare én av flere komponenter i skolen «økosystem».
Eksperimentelle og
kontrollerte forsøk med generativ KI viser at ChatGPT fører til at en rekke
yrkesoppgaver, som å skrive søknad, lage pressemeldinger og markedsplaner og
lignende tekstproduksjon, blir både langt raskere og bedre utført (Noys &
Zhang, 2023).
Dette skaper et potensial for produktivitetsgevinster både i
næringslivet og i offentlig administrasjon. Utdanninger som forbereder for
spesifikke yrker, som journalistyrket, advokatyrket osv., må selvsagt lære
studentene hvordan de kan bruke denne teknologien i sin yrkesutøvelse.
En
advokat kan for eksempel be GPT4.0 om å sammenfatte saksdokumenter opp til
25 000 ord. Sannsynligvis er dette svært arbeidsbesparende. Når
teknologien gjør arbeidet både tidsbesparende og bedre, hvorfor ikke da bruke
denne typen teknologi i skolen? Og hvilke gunstige funksjoner kan generativ KI
ha for elevenes læringsprosess og for læreres undervisningsarbeid?
Det korte svaret er at
det kommer an på hvordan teknologien brukes. Det kommer an på elevene. Har du
vitebegjærlige elever, eller har du kalkulerende elever (dvs. elever som bruker
teknologien til å slippe unna med minst mulig innsats for maksimalt utbytte i
form av karakterer), eller har du elever som både kan være vitebegjærlige og
kalkulerende, avhengig av situasjonen og konteksten?
Elever med en kalkulerende
innstilling til læringsarbeidet vil lett ta snarveier når de bruker digitale
verktøy. Elever kan for eksempel kopiere og lime inn informasjon fra en
samtalerobot eller internett uten å oppgi kildene sine. Den vitebegjærlige kan
på den andre siden bruke KI som en hjelp i en dypere læringsprosess.
Skolen og lærerne må ta aktive valg
Undervisning er et
kunnskapsbasert håndverk. Med de teknologiske mulighetene som byr seg frem i
dagens situasjon, må lærere forholde seg til ved å ta aktive valg om
teknologibrukens hva, hvorfor og hvordan. Her er det lærerne må finne ut
hvordan generativ KI kan og bør brukes som verktøy i skolen.
Skolene må ta et
strategisk grep for å møte de utfordringene som teknologiutviklingen gir.
Potensialet som generativ KI har i skolen, avhenger av skolefaget (innholdets
egenart) og elevenes alderstrinn. Lærerne er nødt til å finne ut av dette.
Forskning og reguleringer ligger etter. I april 2023 nedsatte
Kunnskapsdepartementet et utvalg som utreder hva KI betyr for lærernes
undervisningsarbeid og politikkutforming på nasjonalt og lokalt nivå.
Prosessen med at hver
elev har sin egen digitale enhet på skolen, er nær fullført. Spørsmålet er
hvordan generativ KI kan brukes på læringsfremmende måter, og hvordan lærere
kan bruke teknologien i sitt arbeid. Man kan se for seg personliggjorte
læringsopplevelser, det vil si at samtaleroboten svarer mer eller mindre
treffende og opplysende på det den blir spurt om. Når den fungerer på sitt
beste, vil man bli imponert over resultatene. På sitt verste risikerer vi at
elevenes læringsprosesser blir svekket, gjennom at det blir produktet (altså
den besvarte oppgaven eller den ferdige teksten) som kommer i sentrum, og ikke
det læringsarbeidet hver enkelt elev må gjøre for å tilegne seg kunnskaper og
ferdigheter i fagene.
Vil inntoget til generativ KI endre lærerrollen «from
the sage on the stage to the guide on the side»? Vil dette innebære en
deprofesjonalisering av læreryrket? Spørsmålet er berettiget fordi teknologi
har overtatt en rekke arbeidsoppgaver som tidligere har vært utført av
mennesker. Samtidig skapes også nye arbeidsplasser når nye teknologiske
løsninger utvikles. Den teknologiske utviklingen har gitt vesentlige bidrag til
produktivitetsgevinster i arbeidslivet og har vært en viktig årsak til den
materielle velstanden vi opplever i dag.
Teknologien kan
sannsynligvis avlaste lærerne for en del av det rutinearbeidet de må utføre i
dag. Dette kan skje på tilsvarende måte som i mange andre yrker, der teknologi
i større eller mindre grad har overtatt arbeidsoppgaver som tidligere ble
utført av mennesker. Vil det fortsatt være behov for lærere som møter elever
med de kvaliteter som vi hittil har forbundet med god undervisning? Vil
endringene i skolen komme hurtig, eller vil de inntreffe gradvis?
Hva lærerne må kunne
Det
nytter ikke å stenge ute generativ KI fra bruk i skolen. Når tannkremen først
er ute av tuben, går det ikke an å få den tilbake. Skolen som institusjon må
finne ut hvordan den kan håndtere generativ KI. Lærere må tilegne seg
kompetanse i hvordan ChatGPT og tilsvarende teknologiske nyvinninger kan tas i
bruk for å fremme læring, men også forhindre det som hemmer læringsprosessen.
Dette omfatter blant annet følgende kompetanser i:
- å
lage effektive ledetekster
- å beherske utfordringene som skapes når ChatGPT og andre
samtaleroboter brukes i klasserommet og utenfor
- å holde seg oppdatert på endringer i funksjoner og
anvendelser
- å veilede elever til å bruke KI i deres selvstyrte
læringsprosess
- å
utforme vurderingssituasjoner som gir kunnskap om hva elevene faktisk kan
Generativ KI kan også gi
beslutningsstøtte for læreren. Blant annet omfatter dette følgende kompetanser:
- å
analysere hvilke kunnskapsforutsetninger elevene bør ha for at undervisningen
om et emne skal treffe elevens faglige nivå
- å lage utkast til en undervisningsplan for en
undervisningstime eller en periode
- å
lage forslag til skolefaglige presentasjoner av lærestoff
- å
finne måter å bruke KI på som støtter formativ vurdering, blant annet gjennom å
skape rammer for læringsfremmende tilbakemeldinger, herunder å utvikle
analytiske rubrikker (vurderingskriterier) som elevene kan bruke i sitt
læringsarbeid
- å
bruke generativ KI til å utvikle informasjon (læringsmateriale) som passer til
elevenes kunnskapsnivå eller egnede oppgaver eller løsningsforslag på
oppgaver
- å bruke generativ KI til å få ideer til oppgaver,
kreative ideer til undervisning, forenklinger av komplekst faglig innhold osv.
- å bruke generativ KI til å utarbeide forslag til
informasjonsskriv til elever, foreldre osv.
Generativ KI kan også
være nyttig i den direkte interaksjonen med elever ved at teknologien avlaster
læreren gjennom å gi umiddelbare tilbakemeldinger på elevenes spørsmål. Alt
dette krever at lærere forholder seg til fenomenet generativ KI ved å tenke strategisk
om hvordan man kan utvikle egen kompetanse, men også strategisk bevissthet om
ledelse av elevenes læringsprosesser.
Om å bruke pedagogisk skjønn
Løsningen på spørsmålet om hvordan KI bør
anvendes i skolen, er den samme for ChatGPT som for andre digitale verktøy i
klasserommet: Noen ganger bør elevene bruke denne teknologien, og noen ganger
bør de arbeide med læringsoppgaver uten tilgang på KI. Løsningen blir den samme
som med kalkulatorer: Det er læreren som skal bestemme når elevene får bruke
kalkulatorene sine, og når de ikke får det. Det samme gjelder ChatGPT og andre
programmer. Det er noen ganger hensiktsmessig å utvikle skriveferdigheter uten
teknologisk assistanse og noen ganger med. Her trenges et profesjonelt skjønn
for når teknologi skal brukes, og når den ikke skal brukes.
Når elever bruker
generativ KI, kan verktøyet anvendes som hjelpemiddel i prosessorientert
skriving. Eleven kan bruke ChatGPT til idédugnad i skriveprosessens startfase.
Den teksten som samtaleroboten produserer, kan så redigeres og forbedres ved at
eleven forsøker å finne sitt eget genuine uttrykk for tanker gjennom ordvalg,
argumentasjonslogikk, retoriske virkemidler og det utvalg av faktainformasjon
som eleven mener hører med i en tekst. På denne måten kan eleven prege teksten
med sin egen personlige uttrykksmåte. I en skriveprosess gjentas denne
aktiviteten flere ganger (med tilbakemelding fra hver gjennomgang som brukes
til å forbedre resultatet).
Det er her ChatGPT kan brukes for å forbedre en
tekst. For eksempel kan ChatGPT identifisere feil i grammatikk, stavemåte og
syntaks. ChatGPT kan også foreslå forbedringer av klarhet og nøyaktighet og
hvordan en tekst kan virke mer overbevisende. Man kan be samtaleroboten om å
streke under endringer som den foreslår. Dermed kan eleven studere og overveie
de endringene som er foreslått. Med andre ord kan KI brukes til å gi
tilbakemelding på elevens tekst, foreslå forbedringer til dette førsteutkastet,
og dermed utvikle kvaliteten i tekstutkastene.
Etter at eleven har tatt i bruk
disse tilbakemeldinger, kan ChatGPT brukes på nytt for å gi ytterligere
forbedringsforslag. Dette fortsetter til eleven er fornøyd med resultatet. For
at det skal skje læring, må eleven reflektere over endringene i
produksjonsprosessen. Det er ikke tenkt at denne arbeidsmåten erstatter skriveopplæring,
men at den kan brukes som et av flere virkemidler.
Endres våre oppfatninger
av god undervisning av at generativ KI brukes i skolen? Det som vi hittil har
forbundet med god undervisning, vil trolig også ha gyldighet i en skole der
lærere og elever anvender generativ KI. På noen områder vil tilgjengeligheten
av generativ KI kunne endre noe, eksempelvis oppøvelse av elevenes
skriveferdigheter. Her har som nevnt teknologien potensial til å bidra til
funksjonelle forbedringer.
På noen områder vil
teknologitilgjengeligheten heller fremstå som et substitutt for andre
læringsmaterialer, et verktøysubstitutt. Et eksempel er innhenting av
informasjon om forfatterne og deres verker, naturfenomener osv. Elever vil
kunne finne atskillig mer innsiktsfulle analyser av klassiske verker i bøker og
via internett enn via ChatGPT eller Bard. På andre områder kan man oppleve at
de teknologiene som er tilgjengelig for bruk i skolen, fører til ulemper.
Tendensen til mindre langlesing og derav svakere leseferdigheter er et
eksempel.
Hva fremtiden vil bringe
Det er vanskelig å spå om fremtiden, i særlig
grad gjelder dette digital utvikling og digitale enheters interaksjon med
mennesker. Den teknofile drømmen om å forvandle skolegangen til en situasjon
der hver elev har sin egen digitale enhet (og med lærere som veiledere) kan bli
realisert. Hvordan vil den digitale utviklingen med generativ KI i kombinasjon
med digital læringsanalyse sette sitt preg på den institusjonen vi hittil har
kalt skole?
Et verktøy for en personliggjort tilrettelegging av elevens læringsprosess
innbyr til mer interaktiv bruk enn eksempelvis en lærebok.
Samtalerobot-funksjoner vil antakeligvis integreres i det vi i dag omtaler som
læremidler, men også i den vanlige programvaren vi bruker i våre digitale
enheter (et eksempel er Microsofts Copilot).
Vil masseutdanningens kjennetegn med 15–30
elever i aldersinndelte skoleklasser forsvinne til fordel for personliggjorte
læringsopplevelser skapt gjennom adaptiv interaksjon mellom elev og digital
enhet? I så fall ser vi begynnelsen på slutten for den institusjonen vi hittil
har forstått som en strikt aldersinndelt fellesskole.
Elevers bruk av generativ
KI kan bidra til en mer personliggjort læringsopplevelse sammenliknet med
helklasseundervisning. På den annen side kan en sterkere vektlegging av
individualisert interaksjon med digitale enheter også bidra til å svekke
viktige kollektive opplevelser i klasserommet. Erfaringer fra kollektive
prosesser er nemlig viktig for å utvikle sosiale intelligens.
Vil
fremtidens elever bevege seg med digitale «briller» i klasserommet eller i
hjemmet, og kommunisere med samtaleroboter i stedet for lærer og medelever? Jeg
kan vanskelig se for meg hvordan menneskelig kontakt skal bli erstattet av
kommunikasjon med maskiner, vi er tross alt sosiale vesener. Men at vi uansett
står overfor betydelige endringer, er temmelig sikkert.
Litteratur
Chen,
L., Zaharia, M. & Zou, J. (2023). How is
ChatGPT’s behavior changing over time?. arXiv preprint arXiv:2307.09009.
Elstad, E. (2023). Læreren møter ChatGPT. Universitetsforlaget.
Feng, S., Park, C.Y., Liu, Y. &
Tsvetkov, Y.
(2023). From Pretraining Data to Language Models to Downstream
Tasks: Tracking the Trails of Political Biases Leading to Unfair NLP Models. arXiv
preprint arXiv:2305.08283.
Kunnskapsdepartementet & KS (2023). Strategi for
digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole.
Kunnskapsdepartementet.
Noys, S. & Zhang, W.
(2023). Experimental evidence on the productivity effects of generative
artificial intelligence. Science, 381(6654), 187–192.
Om forfatteren
Eyvind Elstad er professor i didaktikk ved universitetet i
Oslo. Hans forskning handler blant annet om hvordan skoleledere, lærere og
elever forholder seg til teknologi. Han har publisert en rekke studier om
lærerutdanning i den nordiske regionen.
