– De som er flinke klarer å integrere det de får fra ChatGPT sømløst i tekstene sine. De skriver bedre tekster enn før. Kanskje tilsvarende én karakter høyere, sier Anders Mørch.
Annonse
– De svake studentene klarer ikke integrere det som lages av ChatGPT. Det blir veldig åpenbart om det er brukt eller ikke.
Professor Anders Mørch.Foto: UiO
Mørch er professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har bakgrunn både i informatikk og pedagogikk. I det siste har han vært med på studier som undersøker lærerstudenters bruk av ChatGPT.
Mørch forteller at han er mer positiv enn negativ til KI-verktøy, fordi de gir store muligheter.
– Jeg er mer optimist enn pessimist, selv om det er en del fallgruver. Hvis man bruker en KI-assistent på en fornuftig måte, kan det være en suveren måte å lære på. Fordi det er eleven og teknologien som lærer sammen, vil en ny symbiotisk relasjon mellom menneske og teknologi utvikles, mener han.
Utdanningsnytt har fått utført en undersøkelse blant 1200 lærere i videregående skole. 35 prosent av dem sier de deler Mørchs holdning: De er positive til bruk av kunstig intelligens i skolen. Andelen som sier de er negative er imidlertid like stor.
I undersøkelsen svarer samtidig seks av ti at de har tatt i bruk kunstig intelligens i jobben.
2 av 10 sier de bruker det i administrativt arbeid.
6 av 10 bruker det i undervisningen.
Og 7 av 10 bruker det teknologien til å lage undervisningsopplegg.
Det gjør også professor Anders Mørch.
Samtidig frykter han at all teknologiassistansen i sum kan gjøre oss dummere.
– Fordummingssamfunn
– Vi kan være på vei inn i et fordummingssamfunn. Vi trenger ikke så mye kunnskap i hodet lenger, sier Mørch.
Tidligere husket man gjerne telefonnumre, reiseruter og mange andre småting i hverdagen. I dag kan man be telefonen om alt sammen, og KI forsterker den samme tendensen.
– Tilgang til kunnskap blir enklere. Det krever større arbeid fra undervisere for å holde på oppmerksomheten til elevene og studentene våre.
Professoren mener det er viktig at alle lærerne får opplæring i hvordan teknologien fungerer, og hvordan de kan bruke den.
– Man må også legge om formen på noen eksamener. Det blir for lett å jukse hvis man skal skrive tekster hjemme, med fri tilgang til hjelpemidler.
– Hvordan bør lærerutdanningene forholde seg til denne teknologien?
– Jeg synes de er litt trege med digital teknologi generelt. Studentene må lære mer om programmering, for å kunne forstå kunstig intelligens. Jeg håper og tror det vil komme mer av det, sier Anders Mørch.
Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder har publisert en lang rekke vitenskapelige artikler om KI. Han forventer store endringer i skolen fremover. Selv har han innført muntlig høring i fag med hjemmeeksamen.
I Utdanningsnytts undersøkelse svarer seks av ti lærere at de har tatt elever i KI-juks. En del skriver også i fritekst-feltet at de selv bruker ChatGPT for å avsløre om den er brukt for å skrive en tekst.
Men Goodwin advarer mot å tro at man kan bruke kunstig intelligens for å oppdage KI-generert tekst.
– Programmene oppgir en viss sannsynlighet for at teksten er KI-generert, men disse estimatene er veldig usikre, sier han.
Han peker på at det er en vesentlig forskjell i det å oppdage KI-juks og plagiat.
– Hvis du jukser med KI, kan man ikke poengtere nøyaktig hvor jukset er. Hvis du klipper og limer fra Wikipedia kan du peke på nøyaktig hvilken setning som er plagiert.
– Og disse verktøyene kan by på en større utfordring enn juks. De kan bli så gode at det blir lett bare å bruke KI-verktøy, fremfor å tenke gjennom hva du skal gjøre, sier Goodwin.
Annonse
Muntlig høring
Men KI gir også mange muligheter, mener han. Ved hjelp av KI kan han for eksempel ha 200 forskjellige oppgaver å tilby sine klasser, tilpasset elevenes ulike nivå.
– Det ville vært utenkelig uten KI, sier Goodwin.
Han mener elevene også bør bruke KI til å rette skrivefeil eller teste dem i et tema.
– Når masterstudentene mine kommer med tekster fulle av skrivefeil, er det feil bruk av min tid. Da bør de bruke KI aktivt til å fjerne disse først, sier han.
