Den 5. juni grep arbeids-og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) inn i Unio-streiken med tvungen lønnsnemd. Da hadde Unio-medlemmene streiket siden 24. mai. 

Lenge streiket de sammen med Akademikerne, som også brøt med staten i årets lønnsforhandlinger. Den streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd 2. juni. LO og YS derimot kom til enighet med staten i oppgjøret. 

Nå er det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre utfallet av de to konfliktene. For at nemnda skal gjøre det må det fremmes en lov. 

Dette lovforslaget ble godkjent i statsråd i dag, fredag 14. juni. Nå sendes det videre til Stortinget. Og skal de rekke å behandle det før sommerferien, må det skje kommende uke. 

– Vi tar det som skjedde i statsråd i dag til etterretning. For Unios del blir det mest interessante nå å vente på om regjeringen lytter til vårt innspill om at Unio ønsker en nøytral nemnd. Det innspillet er ikke omtalt i det framlagte lovforslaget fra regjeringen, sier Maja Jensvoll. 

Hun er medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet og representerer Unio i det statlige forhandlingsutvalget. 

Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten og arbeidstvisten mellom Unio og staten ble fredag tilrådd av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i statsråd.

Politidirektoratets rapport avgjorde

Etter flere runder med opptrappinger av streiken varslet Unio et nytt uttak av 163 medlemmer fra den 5. juni. Det omfattet blant annet mange ansatte i politiet.  

Men dagen før fikk Arbeids- og inkluderingsdepartementet en rapport fra Justis- og beredskapsdepartementet med en vurdering av Politidirektoratet.  Av rapporten fremgikk det at det kun ville være én ansatt ved grensekontrollen i Vest politidistrikt som ikke var tatt ut i streik. Det var søkt om dispensasjon for fire ansatte, men samtlige søknader ble avslått.

Det innebar at luftgrensen på Flesland enten måtte stenges eller være ubetjent. Videre ble det rapportert at for sjøgrensen innebar uttaket at samtlige forhåndsplanlagte kontroller på cruisebåter utgikk. I tillegg ville heller ikke av- og påmønstring av sjømenn bli gjennomført, slik at det allerede på dette tidspunkt var en åpen sjøgrense i Vest politidistrikt.

Det framgikk også at yttergrensekontrollen på Gardermoen var basert på en minimumsbemanning, slik at identitetskontroll og dokumentundersøkelser ble gjennomført i mindre utstrekning enn nødvendig. 

I Sør-Vest politidistrikt var 13 personer tatt ut i streik, og bemanningen kraftig redusert. I enkelte perioder var det ingen på jobb, og uten kapasitet til å gjennomføre minimumskontroll måtte grensene stenges eller være ubetjente. Bemanningen ved sjøgrensen i Sør-Vest politidistrikt ville bli ytterligere redusert med økt risiko for ukontrollerte passeringer.

Videre rapporterte Politidirektoratet om flere konsekvenser for vakt og beredskap. Særlig alvorlig var det at 10 systemoperatører ved helikoptertjenesten ville bli tatt ut i streik fra onsdag 5. juni. Det var sendt 5 søknader om dispensasjon som alle var blitt avslått. Konsekvensen av dette var at helikoptrene ikke ville kunne fly.

Svekket grensekontroll og beredskap 

Slik konkluderte Politidirektoratet:

«Streikeuttaket medfører at politiets evne til grensekontroll er så svekket at vi ikke lenger vil kunne utføre våre internasjonale forpliktelser, ikke oppfylle den grunnleggende funksjon om lov og orden. Det ble også lagt til grunn at bortfall av helikoptertjenesten reduserer politiets evne til å håndtere alvorlige hendelser i betydelig grad. Dersom helikoptrene ikke kan fly, mener vi dette vil kunne få alvorlige og direkte følger for liv og helse. Det vises til nevnte eksempler overfor som viser at det i slike tilfeller ikke er tid å miste av hensyn til å utføre livreddende oppdrag.»

«Vi vurderer at hver av disse forhold innebærer alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.»

På denne bakgrunn innkalte statsråd Tonje Brenna partene til møte onsdag 5. juni kl. 07.30. 

På statsrådens forespørsel bekreftet partene at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvisten mellom dem. I lys av dette informerte statsråden partene om at Regjeringen ville gripe inn med tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statsråden sa arbeidstakerne seg villig til å gjenoppta arbeidet slik at streiken ble avsluttet.

Det vil nå bli overlatt til Rikslønnsnemnda å avgjøre tvistene. Det følger av lønnsnemndloven. Avgjørelsen i Rikslønnsnemnda vil ha samme virkning som en tariffavtale. Det gjelder enten saken frivillig er brakt inn for nemnda av partene, eller gjennom vedtak om tvungen lønnsnemnd.