Fem år med søkerfall: 
40 prosent færre vil bli barnehagelærer

 – Man må ta med seg de gledene man har på dette feltet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) etter at han har lagt fram årets søkertall til høyere utdanning.

Han kom rett fra scenen på OsloMet hvor han måtte vise fram nedslående prosenter med minustegn foran. De alarmgule fargene i logoen til OsloMet passet bra til gjentakende spørsmål fra pressen om lærerutdanningskrise.

For mens flere søkere enn i fjor vil inn i høyere utdanning, vil stadig færre av dem bli lærere i skoler og barnehager. For femte år på rad faller antall søkere til lærerutdanningene, noe Utdanningsforbundet karakteriserer som «trist, dramatisk og alvorlig».

I fjor var det barnehagelærerutdanningen som så det bratteste fallet, noe som kom på toppen av flere år med nedgang. 

I 2019 var det rundt 4500 søkere som hadde barnehagelærer som førstevalg, mens i fjor var det falt til rundt 2500 søkere. Det søkertallet er tilnærmet identisk som i år. I år er det isteden grunnskolelærerutdanningene som opplever et betydelig fall i søkermassen på over 10 prosent.

– I lys av nedgangen på grunnskolelærerutdanningene, hadde det ikke vært så overraskende om det også hadde gått ned for barnehagelærerutdanningene. Men det gjør ikke det, og det er bra, sier Hoel når han prøver å forklare hvorfor han karakteriserte tangering av et bunnår som en form for gledelig nyhet.

Han mener det er viktig å ta med seg at nedgangen på lærerutdanningene totalt sett ikke er like stor som den dramatiske duppen man så i fjorårets tall.

– Det betyr at det har bremset litt opp, sier Hoel.

 – Må se oss i speilet

Men da han la fram tallene fra scenen, var han like fullt klar på at situasjonen er alvorlig.

– Søkertallene til grunnskolelærerutdanningene har sunket så kraftig, at vi har langt færre søkere enn vi har studieplasser. Vi har slitt med lærerrekrutteringen i flere år, sa Hoel.

Han pekte på at grepene som ble tatt av forrige regjering, med omlegging til masterutdanning og å innføre karakterkrav, er en medisin den nåværende regjeringen har lite tro på at vil føre fram.

– Vi må se oss selv i speilet. Skal vi holde fram med det vi gjør i dag, eller bør vi tenke helt nytt og ta noen modige grep, sa Hoel.

Etter presentasjonen understreker han at de ikke vil varsle noen nye, store grep nå, men at det er en debatt man må ta om situasjonen ikke bedrer seg snart. Han peker på at de er i gang med flere tiltak, blant annet gjennom to stortingsmeldinger som er til behandling i Stortinget.

– Der har vi tatt en del tydelige grep. Sammen med strategien for lærerrekruttering, som regjeringen og alle partene i sektoren står sammen om, har vi tro på at det vil bedre rekrutteringen. Men hvis det viser seg at det ikke bedrer situasjonen, da må vi nok ta debatten et steg videre, om det er større grep som skal gjøres, sier Hoel.

– Arbeidsforhold og lønn

Ifølge nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, er det spesielt to ting det haster å få gjort noe med for å bedre situasjonen: arbeidsforhold og lønn.

– Dette har pågått lenge nå, så tiltak burde kommet for lenge siden. Vi er utålmodige etter å så kraftfulle og virkningsfulle tiltak for å få søkertallene opp og få en bedre arbeidssituasjon for barnehagelærere og lærere, sier Jambak etter å ha fått presentert årets nedslående søkertall.

Men under presentasjonen av tallene snakket statsråd Hoel lite om akkurat det.

– Fra scenen nevner du en rekke tiltak fra regjeringen som er rettet mot utdanningene og opptaket, men du snakker ikke så mye om det mange mener er den store utfordringen med å få folk til å bli lærer, nemlig arbeidsforholdene ute i barnehager og skoler. Hva gjør dere for å bedre det?

– Det snakker vi om hele tida, men det er ikke jeg som gjør det, det er det kunnskapsministeren som gjør. For det er hennes felt. Regjeringen tar en lang rekke grep for å bedre forholdene i skolen og for å gjøre arbeidshverdagen bedre for lærere. Kunnskapsministeren har tatt klart tak i utfordringene med vold i skolen, med uro og med skjermbruk. Så det er en lang rekke kraftfulle tiltak fra regjeringen som vi er helt sikre på vil bedre forholdene i skolen og dermed også øke statusen til læreryrket, sier Hoel.

Så er han opptatt av å få sagt at det også er et par lyspunkter på lærersiden, som økningen i søkertall til å bli yrkesfaglærer.

– Det er veldig gledelig at så mange vil bli yrkesfaglærere. Vi trenger fagarbeidere, og vi trenger lærere til å utdanne disse. Det er også gledelig med økningen i søkertall for praktisk-estetiske fag, når vi vet at vi er nødt til å få en mer praktisk og variert skole. Da trenger vi lærere som er gode til det, sier Hoel.